Dårligest selvbilde, og ingen som bryr seg

[Gjest Minst og mest ubetydelig]

Kjæresten min presterte å si følgende ting til meg:

"Jeg har aldri vært med noen, som har så dårlig selvbildet som du".

"Det er ikke fordi du har lite konkurranse instinkt, du ikke liker konkurransene. Det er fordi du ikke tåler å tape. Fordi du, og hele familien din har sinnsykt dårlig selvbilde, og et sykt konkurrase instinkt".

(Noe jeg er helt uenig med. Jeg liker bare ikke å konkurrere, fordi jeg sjeldent bryr meg med å slåst om å være best).

Skal jeg ta dette som konstruktiv kritikk?

Selv føler jeg meg helt bonn i bøtte. Føler meg som det minste, og laveste kryp. Fordi jeg er skikkelig såret over at dette er måten kjæresten ser på meg på.

Jeg ser på meg selv som en sterk kvinne, som lider av periodevis angst og deprisjoner. Slik jeg ser det er den eneste grunnen til at kjæresten kan si slike ting om meg, er at jeg åpner meg for ham, på godt og vondt. Er det dermed greit for han å si slike ting til meg. Og enda verre: kanskje han virkelig mener det. Da har jeg iallfall mislykket totalt, med livet og kjærligheten.

Har hatt en uimotståelig trang til å ta livet av meg siden.

PS! Han sa også at ingen i familien bryr seg om meg, for di han mener de har nok med seg selv.

En dag jeg kuttet med opp på håndledet, svarte moren min: "Har du sølt på deg?". "Ja, tacosaus" svarte jeg (ironisk), vi spiste tortilla.

Han mener det er umulig å være så naiv, og at hun rett og slett driter i det.

Er det bare til å dø? Føler meg som han i "The butterfly Effekt". Kanskje det ikke er meningen at jeg skulle være til?

[Gjest karrisaus]

er dette seriøst?

Du beviser jo at han har rett, du må jo ha et håpløst selvbilde...

[Gjest Minst og mest ubetydelig]

er dette seriøst?

Du beviser jo at han har rett, du må jo ha et håpløst selvbilde...

Takk for at du hjelper meg å stikke kniven enda dypere inn i såret...

Hva skal jeg gjøre da? Han hadde vel ikke tenkt, eller ment noe slik om meg hvis han likte meg, eller elsket meg?

[fyrlykt]

Det er ikke kjæresten din som har rett til å definere hvordan du har det med deg selv. Det er det bare du selv som kan gjøre, fordi du vet, han bare antar, og denne gangen tar han feil, sant?

Skjønner godt at du blir såret når han sier sånt.

[skorpionfisken]

Jeg tror jeg hadde vurdert å kvitte meg med hele kjæresten.

Han har vel ikke noe med å analysere hva andre synes om deg.

Hva han mener om deg er jo innlysende. Vil du ha en kjæreste som ikke respekterer deg for den du er?

[lilleva]

Takk for at du hjelper meg å stikke kniven enda dypere inn i såret...

Hva skal jeg gjøre da? Han hadde vel ikke tenkt, eller ment noe slik om meg hvis han likte meg, eller elsket meg?

Det å konstatere at noen har lavt selvbilde betyr jo ikke at man ikke liker dem. Det betyr sikkert at han ikke ser noen grunn til at du skulle ha et lavt selvbilde, fordi han ikke kan se hvorfor du ikke skulle kunne være glad i deg selv...

Han er glad i deg og liker deg, dermed er han lei av å høre deg klage over deg selv og se ned på deg selv. Han vil ha deg til å slutte med det.

Det er nemlig svært irriterende å høre mennesker man er glad i sitte å klage over dem selv. Eller mennesker som er flotte, pene, snille og alt i mine øyne. Da synes f.eks jeg det er fryktelig plagsomt at de selv ikke kan innse det- og jeg kan ikke fordra at de sitter og gnåler om det.

Søk hjelp for din usikkerhet, slik at du får et bedre selvbilde. Husk også på at psykiske problemer, angst osv kan bli for mye for en enkelt person, som atpåtil ikke er noen profesjonell psykolog. Det kan være tungt for "amatører" å stadig måtte fungere som psykolog for ens nærmeste når en ikke aner hva en kan gjøre med det. Kanskje han føler det slik?

[tjohei]

Det virker ikke som om du får særlig støtte av kjæresten din. Det virker som om han bare gjør vondt verre. Bedre å snakke med en psykolog. Han hørtes ikke helt bra ut å være sammen med spør du meg.

[tjohei]

Takk for at du hjelper meg å stikke kniven enda dypere inn i såret...

Hva skal jeg gjøre da? Han hadde vel ikke tenkt, eller ment noe slik om meg hvis han likte meg, eller elsket meg?

Husk at han bare sier meningen sin fordi du spør. Har du dårlig selvbilde og spør en som kjenner deg godt hva han mener, er det vel ikke så rart at han sier det slik han oppfatter det. Om han tar feil er en annen sak.

[Gjest tttttt]

Takk for at du hjelper meg å stikke kniven enda dypere inn i såret...

Hva skal jeg gjøre da? Han hadde vel ikke tenkt, eller ment noe slik om meg hvis han likte meg, eller elsket meg?

Selvsagt. Han kan da mene at du har dårlig selvbilde men alikevel elske deg? Han ville kanskje bare sette fingeren på det, hjelpe deg til å forstå at du trenger jobbe litt mer med det?

Ellers følte jeg at han mer prøvde å beskytte deg jeg da, hørtes ut som han la skylda på familien din, som kanskje ikke har vært støttende og hjelpsomme mot det slik de burde.

Å ha dårligselvbilde vil ikke si det samme som å være en som ikke folk liker da. Er snakk om at DU ikke liker DEG det vet du:)

[Gjest Minst og mest ubetydelig]

Husk at han bare sier meningen sin fordi du spør. Har du dårlig selvbilde og spør en som kjenner deg godt hva han mener, er det vel ikke så rart at han sier det slik han oppfatter det. Om han tar feil er en annen sak.

Jeg spurte ikke. Han bare fortalte meg at det.

[Gjest Minst og mest ubetydelig]

Selvsagt. Han kan da mene at du har dårlig selvbilde men alikevel elske deg? Han ville kanskje bare sette fingeren på det, hjelpe deg til å forstå at du trenger jobbe litt mer med det?

Ellers følte jeg at han mer prøvde å beskytte deg jeg da, hørtes ut som han la skylda på familien din, som kanskje ikke har vært støttende og hjelpsomme mot det slik de burde.

Å ha dårligselvbilde vil ikke si det samme som å være en som ikke folk liker da. Er snakk om at DU ikke liker DEG det vet du:)

Jeg fikk diagnosen vinter deprimert for 3 år siden, og har jobbet hardt, og hatt stor fremgang mot depresjonen siden den gang. Han burde vite hvor langt jeg har kommet. Med den uttalelsen følte jeg at alt arbeidet er på steg 1 igjen.

Han kan ikke fjerne min tillit til ham, og samtidig prøve å fjerne min tillit til min egen familie. Hva har jeg igjen da?

Dessuten anklaget han hele familien min for å ha "sykt konkurranse instinkt, og dårlig selvbilde".

Tror ikke folk akkurat liker mennesker med dårlig selvbilde spesielt godt. Når jeg tenker på folk med dårlig selvbilde, ser jeg for meg mennesker som krever mye energi av andre, og er ofte gretten.

Så hvis han mener jeg er den han kjenner, som har dårligest selvbilde, når jeg var på vei rett frem, med ny styrke. Når vil jeg da noen gang være god, og sterk nok for ham?

PS! Takk for svar.

[Gjest Minst, og mest ubetydelig]

Kjæresten har gitt meg 3 julegaver, 1 bursdags gave og blomstrer 2 ganger på 3 år.

Jeg har gitt ham 100'vis av gaver. Bl.a. sydentur, og vekter til flere tusen kroner.

Jeg elsker ham, jeg greier ikke å la vær å gi ham ting.

Saken er at tingene kan sammenlignes med komplimenter i vårt forhold.

Jeg synes kjæresten min er drit fin, lekker og deilig. Intelligent og morsom. Han har god humor. Jeg elsker ham.

Virker han usikker på noen av desse tingene, gjør jeg alt i min makt til å få han til å forstå at jeg faktisk føler de tingene for ham.

Er jeg usikker, får jeg tilbake, "jeg gidder ikke dette".

Kan så hende at jeg med ham har dårlig selvbilde, fordi ingen andre jeg kjenner og er glad i, behandler meg så likegyldig. Som om jeg er et problem.

Min eks pleide å gi meg komplimenter for rumpen. Hele tiden. Jeg synes ikke rumpen min var noe speielt over gjennomsnittet, men forandret mening etter hvert som han overøste meg med komplimenter.

Jeg trenger komplimenter, i et forhold. Vite at jeg betyr noe mer for ham. At det er meg han vil ha.

Mangel for komplimentene mener jeg er fordi han rett og slett ikke synes at jeg er den han vil ha.

Logisk.

PS!Eksen min var ikke den JEG vil ha!

[Gjest tttttt]

Jeg fikk diagnosen vinter deprimert for 3 år siden, og har jobbet hardt, og hatt stor fremgang mot depresjonen siden den gang. Han burde vite hvor langt jeg har kommet. Med den uttalelsen følte jeg at alt arbeidet er på steg 1 igjen.

Han kan ikke fjerne min tillit til ham, og samtidig prøve å fjerne min tillit til min egen familie. Hva har jeg igjen da?

Dessuten anklaget han hele familien min for å ha "sykt konkurranse instinkt, og dårlig selvbilde".

Tror ikke folk akkurat liker mennesker med dårlig selvbilde spesielt godt. Når jeg tenker på folk med dårlig selvbilde, ser jeg for meg mennesker som krever mye energi av andre, og er ofte gretten.

Så hvis han mener jeg er den han kjenner, som har dårligest selvbilde, når jeg var på vei rett frem, med ny styrke. Når vil jeg da noen gang være god, og sterk nok for ham?

PS! Takk for svar.

"Han kan ikke fjerne min tillit til ham, og samtidig prøve å fjerne min tillit til min egen familie. Hva har jeg igjen da?"

Har han fjernet noen tillitt til ham da? Og kanskje familien din ikke har vært den mest støttende og riktige for deg?

"Dessuten anklaget han hele familien min for å ha "sykt konkurranse instinkt, og dårlig selvbilde"."

Det vet jeg ikke noe om, men ofte så liker man jo ikke svigers så veldig godt da, og hvis man ikke kjenner folk sånn veldig godt, kan man jo få feil inntrykk.

"Tror ikke folk akkurat liker mennesker med dårlig selvbilde spesielt godt. Når jeg tenker på folk med dårlig selvbilde, ser jeg for meg mennesker som krever mye energi av andre, og er ofte gretten."

At en person krever mye energi og kanskje er i dårlig humør tilsier jo ikke at personen ikke er godt likt?

"Så hvis han mener jeg er den han kjenner, som har dårligest selvbilde, når jeg var på vei rett frem, med ny styrke. Når vil jeg da noen gang være god, og sterk nok for ham?"

Han sa vel ikke at du ikke var god nok eller sterk nok? Bare fordi du kanskje er den han føler har dårligst selvbilde. Muligens kom dette under en krangel også, og da er man ofte litt usaklig.

Selv om du har kommet langt i din forbedring, har du litt igjen, og det du har greid så langt er ikke bortkastet for det. Stå på videre, hadde ikke gutten din likt deg som du er ville han vel ikke vært sammen med deg?

Det må du tørre å tro på forå kunne øke ditt selvbilde.

[Gjest tjohooo]

Kjæresten har gitt meg 3 julegaver, 1 bursdags gave og blomstrer 2 ganger på 3 år.

Jeg har gitt ham 100'vis av gaver. Bl.a. sydentur, og vekter til flere tusen kroner.

Jeg elsker ham, jeg greier ikke å la vær å gi ham ting.

Saken er at tingene kan sammenlignes med komplimenter i vårt forhold.

Jeg synes kjæresten min er drit fin, lekker og deilig. Intelligent og morsom. Han har god humor. Jeg elsker ham.

Virker han usikker på noen av desse tingene, gjør jeg alt i min makt til å få han til å forstå at jeg faktisk føler de tingene for ham.

Er jeg usikker, får jeg tilbake, "jeg gidder ikke dette".

Kan så hende at jeg med ham har dårlig selvbilde, fordi ingen andre jeg kjenner og er glad i, behandler meg så likegyldig. Som om jeg er et problem.

Min eks pleide å gi meg komplimenter for rumpen. Hele tiden. Jeg synes ikke rumpen min var noe speielt over gjennomsnittet, men forandret mening etter hvert som han overøste meg med komplimenter.

Jeg trenger komplimenter, i et forhold. Vite at jeg betyr noe mer for ham. At det er meg han vil ha.

Mangel for komplimentene mener jeg er fordi han rett og slett ikke synes at jeg er den han vil ha.

Logisk.

PS!Eksen min var ikke den JEG vil ha!

Har du noen gang vurdert å være alene, da?

Høres ikke ut som om forholdet er godt for deg, akkurat.

Skjønner godt at du prøver å klamre deg til det du har rundt deg, når du sliter med depresjoner osv, men hva er det verste som kan skje dersom du tar steget ut og gjør noe aktivt for å bedre ditt eget liv?

[Gjest tjohooo]

Jeg fikk diagnosen vinter deprimert for 3 år siden, og har jobbet hardt, og hatt stor fremgang mot depresjonen siden den gang. Han burde vite hvor langt jeg har kommet. Med den uttalelsen følte jeg at alt arbeidet er på steg 1 igjen.

Han kan ikke fjerne min tillit til ham, og samtidig prøve å fjerne min tillit til min egen familie. Hva har jeg igjen da?

Dessuten anklaget han hele familien min for å ha "sykt konkurranse instinkt, og dårlig selvbilde".

Tror ikke folk akkurat liker mennesker med dårlig selvbilde spesielt godt. Når jeg tenker på folk med dårlig selvbilde, ser jeg for meg mennesker som krever mye energi av andre, og er ofte gretten.

Så hvis han mener jeg er den han kjenner, som har dårligest selvbilde, når jeg var på vei rett frem, med ny styrke. Når vil jeg da noen gang være god, og sterk nok for ham?

PS! Takk for svar.

Kanskje aldri.

Og uansett vil det være vanskelig for deg å bli "stor og sterk" når du er sammen med han.

Legg kreftene i deg selv og elsk deg selv i stedet, til du har kommet på beina (kan ta noen år). Det er mitt råd. (og en forutsetning for å få til et likeverdig og modent forhold)

[tjohei]

Jeg spurte ikke. Han bare fortalte meg at det.

Ikke alle er like flinke til å forstå seg på andre problemer. Noen gjør bare vondt verre. Han er en person som jeg ikke ville ønsket å høre meningen til. Har du det bra med han ellers?

[Gjest Minst, og mest ubetydelig]

Ikke alle er like flinke til å forstå seg på andre problemer. Noen gjør bare vondt verre. Han er en person som jeg ikke ville ønsket å høre meningen til. Har du det bra med han ellers?

Vi har hatt våre problemer for å si det slikt. Håper sterkt, hver dag, at vi snart får det bedre sammen.

Er ikke klar til å gi han opp i allfall. Det elsker jeg ham for høyt til.

Takk for all hjelp, alle sammen. Har lært mye.

[tjohei]

Vi har hatt våre problemer for å si det slikt. Håper sterkt, hver dag, at vi snart får det bedre sammen.

Er ikke klar til å gi han opp i allfall. Det elsker jeg ham for høyt til.

Takk for all hjelp, alle sammen. Har lært mye.

Husk at du er verdifull i deg selv. Kjøp deg noen selvhjelpsbøker slik at du kan lese deg til bedre selvtillit. Lykke til! Det skulle vel hjelpe å ha en kjæreste?

[Gjest hans selvtillit]

Mon tro hvordan hans selvbidet er siden han selvbilde er. Kanskje han prøver å heve seg av å snakke nedlatende om deg og din familie?

[Gjest Minst, og mest ubetydelig]

Mon tro hvordan hans selvbidet er siden han selvbilde er. Kanskje han prøver å heve seg av å snakke nedlatende om deg og din familie?

Ser ikke bort fra at du har rett.Det er isåfall veldig trist.

Det er iallfall ikke en kjærlighets handling.