Hva er kone og mann enig om ang. døden?

[flisa]

Hva skjer med dem som ikke har ytret noe ønske? Er det da opp til nærmeste pårørende? Jeg bryr mest lite om hva som blir av meg etter at jeg er død, men plutselig kom jeg til å tenke på hvem skal ordne med alt hvis jeg stryker ned på veien hjem nå etterpå.

ja, ikke sant? .- hehe

Det var da min bekjent ikke kremerte sin mann at vi begynte å snakke om det - mannen var bare 30 år - så det er ikke sikkert man blir 99 som jeg har tenkt!

[Gjest malun]

Jeg vil i alle fall kremeres. Både fordi jeg har skrekk for å bli levende begravet, og fordi jeg ikke liker tanken på å ligge og råtne i jorda.

Men jeg synes det er vanskelig å snakke seriøst om dette med kjæresten, det blir liksom så trist. Så det er enklere å fleipe med det.

Så lenge man er erklært død, blir man ikke levende begravet, da...

Når det er sagt, er det å bli levende begravet er en av mine aller, aller største skrekker. Har du sett Kill Bill 2? Iiiihhhh.

[Gjest ikke brennes]

*S* Jeg er helt motsatt: Er jeg skinndød er det bedre å dø fort i ovnen enn å plutselig våkne til liv under torva!!

Jo, sikkert, men da tenker jeg at man ikke våkner, siden man jo er begravet, lite luft og sånn, og det er bedre enn å vålne opp for så å brenne ihjel, sakte men sikkert.

Også er det nok noe med at tanken på at jeg skal ødelegges, kroppen min skal utryddes sånn raskt, akkurat som det haster med å bli kvitt meg eller noe.. vet ikke helt hvordan jeg skal si det...

For ikke å snakke om at man jo har mulighet til å grave opp gijen lik om det skulle vise seg å være noe mystisk rundt dødsfallet.. hehe

[morsan]

Urnene trenger vel mye mindre plass enn kister.

Ja, men avtanden mellom rekkene med gravsteiner er den samme.

Men dette kan kanskje endre seg med tiden, dersom plassmangel tilsier noe annet.

Har sett på film at det finnes slike "minne-hus" hvor urnene er bak plomberte "luker" i en vegg.

[Gjest ikke brennes]

Er det bedre å tenke på at "onkel morten" ligger seks fot under og stinker med skallen full av mark, da?

Og lure på hvor langt kroppen hans er kommet i forråtnelsesprosessen?

*grøss*

Tenker ikke slik jeg. Tenker at kroppen går i oppløsning, uten detaljer, og at blomstene osv suger til seg energien fra ham, og at han slik gir en fin resirkulasjon av energien...

[flisa]

;-) Jeg er mer som deg! Bedre å brennes opp enn å råtne opp. Og i tilfelle det ekstremt sjeldne skulle inntreffe at jeg bare var "skinndød", så ville kremeringen garantert ta knekken på meg, slik at jeg ikke blir levende begravd... ;-)

uff, alt man får seg til å tenke på!!!

Men i den historien du viste til i hovedinnlegget: Jeg er enig i at man bør følge avdødes ønsker. Men hvis enken hadde meget sterke følelser rundt dette, f.eks. at hun ikke orket tanken på å kremere ham, så har jeg jo forståelse for det også.

Det er jo hun som skal leve videre med minnene, og det kunne jo tenkes at hun av ulike grunner følte det umulig å velge kremasjon,

Det viktigste er at de snakker sammen, slik at man kanskje kan moderere sine ønsker for å dermed ta hensyn til d epårørende?

Hva hvis f eks den ene ektefellen ønsket askespredning, mens den andre ville synes det var utrolig trist å ikke ha en grav å gå til?

Ja, han døde på en måte som gjorde det vanskelig for henne, og hun kunne ikke klare det.

Ellers tenker du og jeg ganske likt ja.

[Gjest ikke brennes]

Jeg synes ikke det er så hyggelig å tenke at det er onkel Morten som ligger der som beinrangel heller *grøss*

For et par år siden ble det ved et uhell gravd opp en gammel grav et sted i Norge, og så viste det seg at det var en dame som hadde dødd i 1967 eller deromkring som de fant skjellettet av! *uff*

Sikkert en vanesak.. Der jeg er ifra blir ingen kremert, så det er liksom så fjernt for meg.

[flisa]

*S* Jeg er helt motsatt: Er jeg skinndød er det bedre å dø fort i ovnen enn å plutselig våkne til liv under torva!!

Du, kanskje det er min klaustrofobi som har fått meg til å tenke det der!

[Gjest ikke brennes]

Hvis du er skinndød og så blir kastet i ilden, tror jeg neppe du vil kjenne stort. Det er særdeles høy temperatur der.

Nå er jo det her et tenkt scenario uansett da, så for meg fremstår det værre å bli kastet i ilden.

[Babette]

Så lenge man er erklært død, blir man ikke levende begravet, da...

Når det er sagt, er det å bli levende begravet er en av mine aller, aller største skrekker. Har du sett Kill Bill 2? Iiiihhhh.

Man kan aldri vite, malun, man kan aldri vite!

Med andre ord er det enkelte ting som ikke lar seg underordne vanlig rasjonell tenkning.

Jeg har nesten ikke puls som levende, så det er lett å ta feil, hehe.

[flisa]

Er det bedre å tenke på at "onkel morten" ligger seks fot under og stinker med skallen full av mark, da?

Og lure på hvor langt kroppen hans er kommet i forråtnelsesprosessen?

*grøss*

hehe, huff - like syk i hodet som meg du ;

[flisa]

Jeg synes ikke det er så hyggelig å tenke at det er onkel Morten som ligger der som beinrangel heller *grøss*

For et par år siden ble det ved et uhell gravd opp en gammel grav et sted i Norge, og så viste det seg at det var en dame som hadde dødd i 1967 eller deromkring som de fant skjellettet av! *uff*

Min fetter er graver og sånt skjer hele tiden....

[Gjest malun]

hehe, huff - like syk i hodet som meg du ;

Ja, det står ikke på skrekkscenariene her i gården!

Eksen min døde for over sju år siden, og jeg kan fremdeles lure på hvordan det ser ut nede i kista nå. Ganske slitsom tanke, igrunn.

Så jeg ville nok ha lettere for å kremere mine nærmeste enn å begrave dem, når jeg tenker meg om.

[morsan]

Så lenge man er erklært død, blir man ikke levende begravet, da...

Når det er sagt, er det å bli levende begravet er en av mine aller, aller største skrekker. Har du sett Kill Bill 2? Iiiihhhh.

Har ikke sett den, men det er en Hitchcock-novelle hvor en mann skal rømme fra fengsel ved hjelp av begravelsesagenten. de avtaler at neste gang det er en død person som skal fraktes ut av fengslet, så skal fangen snike seg oppi kista sammen med liket, for så å bli sluppet ut utenfor fengslet.

Men fangen ligger der lenge, lenge, og skjønner ikke hvorfor han ikke blir satt fri. Lydene og bevegelsene rundt ham tyder på at han blir begravet.

Tilfeldigvis har han en eske fyrstikker i lomma, og han tenner en for å se seg litt bedre om oppi kista.

Og hva ser han da?

JO: Liket er ingen andre enn nettopp begravelsesagenten!

*grøss*

[Gjest malun]

Har ikke sett den, men det er en Hitchcock-novelle hvor en mann skal rømme fra fengsel ved hjelp av begravelsesagenten. de avtaler at neste gang det er en død person som skal fraktes ut av fengslet, så skal fangen snike seg oppi kista sammen med liket, for så å bli sluppet ut utenfor fengslet.

Men fangen ligger der lenge, lenge, og skjønner ikke hvorfor han ikke blir satt fri. Lydene og bevegelsene rundt ham tyder på at han blir begravet.

Tilfeldigvis har han en eske fyrstikker i lomma, og han tenner en for å se seg litt bedre om oppi kista.

Og hva ser han da?

JO: Liket er ingen andre enn nettopp begravelsesagenten!

*grøss*

Åjaaaaa - den husker jeg!

*dobbeltgrøss*

I Kill Bill går det heldigvis langt bedre, takket være The Brides fantastiske evner. Men det er nasty å se på allikevel. ;o)

[morsan]

Du, kanskje det er min klaustrofobi som har fått meg til å tenke det der!

Kanskje det. jeg har også litt klaus!! ;-)

Pluss at vi leste Christiane F på ungdomsskolen, og hun hadde hallusinasjoner etter å ha tatt syre. bestefaren hennes hadde nylig dødd, og hallusinajsonene om markene som spiste opp liket ble i detalj beskrevet!!

det var vel da det gikk opp for meg hva som egentlig skjer med begravede lik.... :-((

[flisa]

Har ikke sett den, men det er en Hitchcock-novelle hvor en mann skal rømme fra fengsel ved hjelp av begravelsesagenten. de avtaler at neste gang det er en død person som skal fraktes ut av fengslet, så skal fangen snike seg oppi kista sammen med liket, for så å bli sluppet ut utenfor fengslet.

Men fangen ligger der lenge, lenge, og skjønner ikke hvorfor han ikke blir satt fri. Lydene og bevegelsene rundt ham tyder på at han blir begravet.

Tilfeldigvis har han en eske fyrstikker i lomma, og han tenner en for å se seg litt bedre om oppi kista.

Og hva ser han da?

JO: Liket er ingen andre enn nettopp begravelsesagenten!

*grøss*

HOHO!

[morsan]

Ja, det står ikke på skrekkscenariene her i gården!

Eksen min døde for over sju år siden, og jeg kan fremdeles lure på hvordan det ser ut nede i kista nå. Ganske slitsom tanke, igrunn.

Så jeg ville nok ha lettere for å kremere mine nærmeste enn å begrave dem, når jeg tenker meg om.

Men alle mine nærmeste som har dødd har blitt begravd.

Jeg unngår helst å tenke på det.

[lilleva]

Hva skjer med dem som ikke har ytret noe ønske? Er det da opp til nærmeste pårørende? Jeg bryr mest lite om hva som blir av meg etter at jeg er død, men plutselig kom jeg til å tenke på hvem skal ordne med alt hvis jeg stryker ned på veien hjem nå etterpå.

*bank i bordet*

[Gjest malun]

Men alle mine nærmeste som har dødd har blitt begravd.

Jeg unngår helst å tenke på det.

For meg ble det en slags tvangstanke en periode.