scooby_doo Skrevet 25. februar 2005 Skrevet 25. februar 2005 Hei ,jeg er ganske rar,og ganske saa ulykkelig. Jo mer miserabel jeg er ,jo mer smiler jeg. Saa hver gang noe virkelig kjiipt skjer (ganske ofte) saa gaar jeg rundt og smiler fra öre til öre....av ironien i det hele..... Alle tror jeg er super lykkelig he he. Noen andre som har det slik? 0 Siter
maire Skrevet 25. februar 2005 Skrevet 25. februar 2005 Du er nok ikke alene om å smile på utsiden når du er ulykkelig på innsiden. Mange gjør det for å slippe spørsmål eller tiltrekke seg oppmerksomhet når man føler seg miserabel. Man er vel redd for å være til bry kanskje? Selv trekker jeg meg unna folk når jeg ikke har det bra. Det er vel heller ikke så lurt.. 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 25. februar 2005 Skrevet 25. februar 2005 hender jeg også har det slik. jeg smiler utenpå men griner inni meg. Ikke alltid så lett å overbevise andre om at en har det vanskelig da når en bare sitter og fniser. Aner ikke hvorfor det skjer. Kanskje det er nervene som gjør det? 0 Siter
Dory Skrevet 25. februar 2005 Skrevet 25. februar 2005 Slik har jeg det også av og til... Tror det er ett "skall, maske" slik at ikke folk skal skjønne åssen jeg egentlig har det. Men jeg er ikke sikker. Men det er rart.. Dersom oen spør åssen det går, bare smiler jeg og sier bra takk! Klem fra, 0 Siter
scooby_doo Skrevet 25. februar 2005 Forfatter Skrevet 25. februar 2005 Du er nok ikke alene om å smile på utsiden når du er ulykkelig på innsiden. Mange gjør det for å slippe spørsmål eller tiltrekke seg oppmerksomhet når man føler seg miserabel. Man er vel redd for å være til bry kanskje? Selv trekker jeg meg unna folk når jeg ikke har det bra. Det er vel heller ikke så lurt.. Men det som et tingen er at det ikke er et tilgjort smil.Det er ikke slik at folk ikke skal se at jeg lider , men naar jeg tenker paa hvor ironisk ting er saa blir det alltid et stort smil og gjerne litt humring. Dere skal se meg naar jeg stryker eksamen !! 0 Siter
maire Skrevet 25. februar 2005 Skrevet 25. februar 2005 Men det som et tingen er at det ikke er et tilgjort smil.Det er ikke slik at folk ikke skal se at jeg lider , men naar jeg tenker paa hvor ironisk ting er saa blir det alltid et stort smil og gjerne litt humring. Dere skal se meg naar jeg stryker eksamen !! OK. Jeg tenker at hvis man er utsatt for store påkjenninger over tid, så kan det kanskje føre til at sentralbordet for følelser setter over litt feil. Det er rett og slett blitt overbelastet. Men, det er bare en teori jeg har. Det er kanskje ikke så farlig heller om det bare er utgående smil som kommer litt feil. Verre blir det hvis det overbelastede sentralbordet for følelser setter over raseri og aggresjon i hytt og vær der det overhode ikke hører hjemme? Jeg har hatt noen sånne episoder, og da er det på tide og se over sikringene 0 Siter
Gemini Skrevet 25. februar 2005 Skrevet 25. februar 2005 Men det som et tingen er at det ikke er et tilgjort smil.Det er ikke slik at folk ikke skal se at jeg lider , men naar jeg tenker paa hvor ironisk ting er saa blir det alltid et stort smil og gjerne litt humring. Dere skal se meg naar jeg stryker eksamen !! Kanskje en måte å prøve å mestre en vanskelig situasjon på? Har hørt om ei som fikk latterkrampe den dagen faren fikk kuttet av ene armen sin (fått armen i klem i en av maskinene). Det var ikke fordi hun syntes det var morsomt på noen som helst måte. 0 Siter
huufsa Skrevet 25. februar 2005 Skrevet 25. februar 2005 Hei! Jeg er akkurat sånn som du skriver. Legen min sa en gang til meg; Jeg har lagt merke til en ting, huufsa.. -du ler hver gang du forteller noe trist! Psykologen min sa det samme når jeg hadde samtale.. Tenker ikke over det, jeg.. det bare er sånn liksom 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.