Gjenforeningsfest

[Gjest Annelisa]

Har noen erfaringer i voksenalder fra gjenforeningsfester fra skolen man gikk på? Hvordan det var å treffe tidligere klassekamerater etter mange år uten kontakt?

[Gjest gøy gøy]

Det var kjempegøy å møte alle igjen, og få en oppdatering på livene deres. Selvsagt ble det mye "romantikk" der også, gamle følelser som blusset opp og nye. Foregikk mye der som ikke burde skjedd for å si det sånn;)

[Gjest var litt usynlig]

Det var kjempegøy å møte alle igjen, og få en oppdatering på livene deres. Selvsagt ble det mye "romantikk" der også, gamle følelser som blusset opp og nye. Foregikk mye der som ikke burde skjedd for å si det sånn;)

Jeg hadde ikke gått. Ble alltid holdt utenfor, og hadde vonde skoledager.

[Elbereth]

Det var i alle fall artig med 20-årstreffet etter ungdomsskolen...

Vi lo så vi skreik fram til klokka halv sju om morningen, og selv da var det en del som ikke ville gå hjem :-))

Nå til sommeren er det 20-årsjubileum for "gymnaset" - håper det blir moro det ôg, selv om det der var større forhold, og mange som jeg ikke hadde noe spesielt forhold til.

[Gjest gøy gøy]

Jeg hadde ikke gått. Ble alltid holdt utenfor, og hadde vonde skoledager.

Hvis du ikke har lyst er det jo ingen vits å gå. Man må jo menge seg litt med de andre for å ha det gøy, kan ikke forvente at alle andre kontakter deg, og morer deg om du stiller deg i et hjørne.

[Gjest kroppogsjel]

Jeg arrangerer klassefest ca hvert 5. år for min klasse. Det har vi hatt siden vi gikk ut av 9 klasse. Det pleier å komme 19-20 av 27, det er jo ikke verst da.

Har skjønt etterhvert at noen av de som ikke kommer velger ikke å komme fordi de ikke har hatt det så fint i klassen vår som jeg har trodd. At man kan være så blind. Jeg syns jo i ettertid det er innmari trist, spesielt at jeg ikke skjønte hvor kjipt de hadde det.

[Gjest rutangis netu]

Ti år etter ungdomsskolen fikk vi etter at guttene hadde tatt noen glass greie på hvem som hadde vært hemmelig forelsket i oss jentene.

Tjue år etter snakket vi om barna våre. De som hadde begynt å få ekteskapsproblemer hadde heftig flørt med gamlekjæresten, eller ble veldig fulle.

Tjuefem år etter var det reprise stort sett fra tjueårsfesten. Ble kjedelig siden det ikke hadde skjedd noe som helst nytt. For tidlig for skilsmisserauset kanskje, så det var liksom lite nytt å snakke om.

Fler fester har vi ikke hatt med den gjengen. Tror ikke det blir fler heller.

[Gjest Annelisa]

Ti år etter ungdomsskolen fikk vi etter at guttene hadde tatt noen glass greie på hvem som hadde vært hemmelig forelsket i oss jentene.

Tjue år etter snakket vi om barna våre. De som hadde begynt å få ekteskapsproblemer hadde heftig flørt med gamlekjæresten, eller ble veldig fulle.

Tjuefem år etter var det reprise stort sett fra tjueårsfesten. Ble kjedelig siden det ikke hadde skjedd noe som helst nytt. For tidlig for skilsmisserauset kanskje, så det var liksom lite nytt å snakke om.

Fler fester har vi ikke hatt med den gjengen. Tror ikke det blir fler heller.

Men hvordan kan det ha seg at man ikke har noe særlig å snakke om etter så mange år? Det skjer jo mye bare på 5 år. Holder noen av dere kontakten mellom disse festene? Er det noen som glir inn i de "gamle rollene"? Som feks. de "populære", de som var stille, "nerder" osv?

[Gemini]

Jeg hadde ikke gått. Ble alltid holdt utenfor, og hadde vonde skoledager.

Jeg ble holdt utenfor jeg også, men gikk. Kviet meg veldig selve dagen når jeg gjorde meg klar til fest, men "tvang" meg til å gå. Og det var veldig vellykket. Jeg bestemte meg for at jeg skulle vise at det hadde gått bra med meg, og at jeg ikke var blitt knekket. Ble en bra kveld! :-)

[Gjest Annelisa]

Jeg ble holdt utenfor jeg også, men gikk. Kviet meg veldig selve dagen når jeg gjorde meg klar til fest, men "tvang" meg til å gå. Og det var veldig vellykket. Jeg bestemte meg for at jeg skulle vise at det hadde gått bra med meg, og at jeg ikke var blitt knekket. Ble en bra kveld! :-)

Det var bra! Jeg tror mange klassekamerater forandrer seg når det har gått mange år. Og at flere av de som var av den stille typen har blitt mer utadvendte som voksen.

[Gjest Annelisa]

Jeg arrangerer klassefest ca hvert 5. år for min klasse. Det har vi hatt siden vi gikk ut av 9 klasse. Det pleier å komme 19-20 av 27, det er jo ikke verst da.

Har skjønt etterhvert at noen av de som ikke kommer velger ikke å komme fordi de ikke har hatt det så fint i klassen vår som jeg har trodd. At man kan være så blind. Jeg syns jo i ettertid det er innmari trist, spesielt at jeg ikke skjønte hvor kjipt de hadde det.

Men de hadde kanskje satt pris på å få en unnskylding? Og at man kan snakke om at man dengang var uvitende om det?

[Gjest rutangis netu]

Men hvordan kan det ha seg at man ikke har noe særlig å snakke om etter så mange år? Det skjer jo mye bare på 5 år. Holder noen av dere kontakten mellom disse festene? Er det noen som glir inn i de "gamle rollene"? Som feks. de "populære", de som var stille, "nerder" osv?

De mest populære fra 'way back' holdt sammen på festen stort sett. De som var minst populære på skolen kom ikke. Og de midt imellom, blant annet jeg, holdt sammen. Akkurat som på skolen. Merkverdig hvor lite det hadde endret seg!

[Gjest Annelisa]

De mest populære fra 'way back' holdt sammen på festen stort sett. De som var minst populære på skolen kom ikke. Og de midt imellom, blant annet jeg, holdt sammen. Akkurat som på skolen. Merkverdig hvor lite det hadde endret seg!

Det var merkelig at de gamle rollene kom tilbake. Jeg var veldig stille i skoletiden, men idag er jeg utadvendt. Håper også andre kan komme med flere erfaringer.

[Gjest KariKruskakli]

Dette minner meg på at det er 20 år siden jeg gikk ut av gymnaset til sommeren.

Håper noen har tenkt på fest, men jeg har ikke hørt noe.

Hadde 20-årsjubileum fra ungdomskolen for 3 år siden. Det var skikkelig artig.

Synes folk stort sett var veldig lik seg,men så har jeg truffet dem i hjembygda med jevne mellomrom.

Fra gymnaset har jeg bare kontakt med ei.

[Hønemoren]

Vi hadde klassefest 20 år etter vi gikk ut av 7.kl. og neste gang var iår, da var det 40 år siden vi gikk ut. Det var kjempeartig og "frøken" var med begge gangene.

Iår hadde vi også omvisning på skolen før selve festen. Vi satt i klasserommet vi hadde i 1. klasse, ble ropt opp av "frøken" fra klasselisten fra det første året på skolen. Det var veldig artig.

Vi synes at vi alle hadde holdt oss veldig godt da :-)

Nå har vi bestemt at vi skal samles til klassefest hvert 5. år framover og også en bestemt fredag i året på et bestemt sted hvor den som kan kommer. Alle hadde vi lyst på oftere kontakt og mere "mimring", "frøken" likeså.

[Gjest var litt usynlig]

Jeg ble holdt utenfor jeg også, men gikk. Kviet meg veldig selve dagen når jeg gjorde meg klar til fest, men "tvang" meg til å gå. Og det var veldig vellykket. Jeg bestemte meg for at jeg skulle vise at det hadde gått bra med meg, og at jeg ikke var blitt knekket. Ble en bra kveld! :-)

Har et par ganger møtt noen av dem tilfeldig. En jente hilser ikke, en annen smiler "falskt?". De holdt meg utenfor, og jeg har mange minner jeg vil glemme. Hvorfor gå? Nei, jeg hadde blitt hjemme.

[Gemini]

Har et par ganger møtt noen av dem tilfeldig. En jente hilser ikke, en annen smiler "falskt?". De holdt meg utenfor, og jeg har mange minner jeg vil glemme. Hvorfor gå? Nei, jeg hadde blitt hjemme.

Spørsmålet er vel om det er å glemme som er løsningen, eller å jobbe med å komme seg videre, til tross for mobbingen, legge det bak seg. Jeg vil aldri bli 100% ferdig med det, noen ganger er det ting som skjer som ripper opp. Men i det store og hele følte jeg i mitt tilfelle at jeg vant på å gå. Både ovenfor meg selv, og ovenfor klassen.

At noen av dine gamle klasse-"kamerater" ikke hilser, eller smiler falskt, kanskje det er rett og slett fordi de ikke tør se deg i øynene og/eller at de er flau over sin egen oppførsel dengang, og derfor ikke helt vet hvordan de skal håndtere situasjonen nå?

Sier ikke at det jeg gjorde er rett for alle, men jeg mener at det er flere måter å se ting på, også hvordan folk fra skoletiden møter deg idag.

[Gjest Annelisa]

Har et par ganger møtt noen av dem tilfeldig. En jente hilser ikke, en annen smiler "falskt?". De holdt meg utenfor, og jeg har mange minner jeg vil glemme. Hvorfor gå? Nei, jeg hadde blitt hjemme.

Det er litt leit å høre spesielt nå som dere er voksne. Jeg ville forsøkt, og uten å tenke meg om og analysere, sagt et bestemt hei til henne neste gang. Jeg tror nok hun ville si hei tilbake til deg. Hennes usikkerhet kan være at hun er sjenert.

[ShitDiddelyDo]

Vi har hatt 5- og 10års jubilum med ungdomsskolen. Det var stas. Men vi er ganske mange som fortsatt har kontakt, så det ble ikke så rart. Også de jeg ikke lenger har rare kontakten med ser jeg i ny og ne. Det er veldig mange som har holdt seg i Oslo-området.

Huff, vi var 10-15 stykker som har relativt grei kontakt ennå som kom sannseløst dritings etter heftig forspiel begge gangene. Fin middag til tross. Han ene spøy ned dassen og et par stykker fyrte av kafftrakteren på en kokeplate. Blir sikkert ikke bedt på neste sammenkomst.

Men det var i hvert fall hyggelig.