Nå er jeg lei!!

[Gjest må ha en pause snart]

Jeg er så lei tidspress. Jeg har tidspress fra jeg står opp til jeg legger meg og da skal mannen "ha sitt". Ikke det at han får det hver natt, men han er flink å gi meg dårlig samvittighet. Jeg er bare et menneske! Jeg har bare lyst å skrike til alt og alle:( Føler ikke jeg får pustet ut. Om natten må jeg sitte med deadliner på innleveringer. Om dagen har jeg skole og familie...Til sommeren må jeg jobbe for å få inntekt. Har bare studielån resten av året. Føler jeg bare ser eldre og eldre ut.

[Gjest en mamma i nord]

høres ut som om du trenger en pause ja, er det du som har alle oppgavene når det gjelder familien?

[Gjest må ha en pause snart]

høres ut som om du trenger en pause ja, er det du som har alle oppgavene når det gjelder familien?

ja, jeg tar meg av alt. Regninger, husarbeid, klesvask, bringing og henting i barnehage, turn, middagslaging osv osv. Mannen jobber bare, men han jobber mye. Tror ikke han tenker at det er mye jobb med skole og. Jeg er ikke ferdig for dagen når jeg kommer hjem fra skole, da er det studering og oppgaveløsing. I og med at han jobber så mye så er jeg mye aleine med en trassig unge. åhhh...jeg er så lei!! Føler at det er et fengsel nesten. Aldri en eneste pause å få. Noen ganger lar jeg være å gå på skolen fordi jeg er helt utslitt og trenger litt fri bare for meg selv, og dette er ikke bra....da har jeg dårlig samvittighet i tillegg.

[Gjest en mamma i nord]

ja, jeg tar meg av alt. Regninger, husarbeid, klesvask, bringing og henting i barnehage, turn, middagslaging osv osv. Mannen jobber bare, men han jobber mye. Tror ikke han tenker at det er mye jobb med skole og. Jeg er ikke ferdig for dagen når jeg kommer hjem fra skole, da er det studering og oppgaveløsing. I og med at han jobber så mye så er jeg mye aleine med en trassig unge. åhhh...jeg er så lei!! Føler at det er et fengsel nesten. Aldri en eneste pause å få. Noen ganger lar jeg være å gå på skolen fordi jeg er helt utslitt og trenger litt fri bare for meg selv, og dette er ikke bra....da har jeg dårlig samvittighet i tillegg.

Dette er ikke noe god situasjon for deg. Må mannen din jobbe så mye, kanskje det er på tide at han begynner å ta litt hjemme istedefor. Hvist ikke så er det en fare for at du tilslutt ikke skjønner hva i all verden du skal med han, og da er veien kort til at du ikke vil bo sammen med han mer. Slik gikk det hos oss i alle fall.

[Gjest må ha en pause snart]

Dette er ikke noe god situasjon for deg. Må mannen din jobbe så mye, kanskje det er på tide at han begynner å ta litt hjemme istedefor. Hvist ikke så er det en fare for at du tilslutt ikke skjønner hva i all verden du skal med han, og da er veien kort til at du ikke vil bo sammen med han mer. Slik gikk det hos oss i alle fall.

Jeg har tenkt på det. Det kan jo ikke gå i lengden. Han har planer om ny stilling som gjør at han jobber enda mer. Dette gjør at vi får veldig god råd, men penger er jo ikke alt her i verden. Hva er poenget med penger når vi ikke kan kose oss som familie. Denne jobben har vært hans mål i mange år og jeg synes det er dumt å måtte ødelegge drømmene hans, men...jeg vet ikke. Dette er bare fortvilende. Jobbet din mann mye?

[Gjest en mamma i nord]

Jeg har tenkt på det. Det kan jo ikke gå i lengden. Han har planer om ny stilling som gjør at han jobber enda mer. Dette gjør at vi får veldig god råd, men penger er jo ikke alt her i verden. Hva er poenget med penger når vi ikke kan kose oss som familie. Denne jobben har vært hans mål i mange år og jeg synes det er dumt å måtte ødelegge drømmene hans, men...jeg vet ikke. Dette er bare fortvilende. Jobbet din mann mye?

Ja, men det var nødvendig pga økonomien. Jeg jobbet også en del, og måtte ta meg av alt med hus og barn. Burde nok ha sagt stopp der, men det er ikke så enkelt. Han ble altid sur når jeg tok det opp, og til slutt så orket jeg ikke mer. Har vært alene i fem år nå. I ettertid så tenker jeg jo at jeg burde ha gjort mer for å redde det som vi hadde. Men det burde faktisk han også. Han syntes alt var helt fint og skjønte lite da jeg ikke orket å bo sammen med han mer.

[Gjest må ha pause snart]

Ja, men det var nødvendig pga økonomien. Jeg jobbet også en del, og måtte ta meg av alt med hus og barn. Burde nok ha sagt stopp der, men det er ikke så enkelt. Han ble altid sur når jeg tok det opp, og til slutt så orket jeg ikke mer. Har vært alene i fem år nå. I ettertid så tenker jeg jo at jeg burde ha gjort mer for å redde det som vi hadde. Men det burde faktisk han også. Han syntes alt var helt fint og skjønte lite da jeg ikke orket å bo sammen med han mer.

typisk mannfolk...tror alt er i skjønneste orden. Jeg har prøvd å forklare mannen mange ganger at jobb og penger ikke er alt. Jeg visste hele tiden at han jobbet mot denne drømmejobben, men jeg har hele tiden sagt at forholdet kommer til å ta skade av det. Jeg har spurt om han virkelig vil være borte fra ungen sin så mye, men da bare svarer han at han skal sørge for kvalitetstid når han er sammen med han. Jeg mener at det ikke er kvalitet som er viktig med ungene, men kvantitet. Barna vil jo være med foreldrene. Blir så oppgitt over at han ikke skjønner dette. Sånn det er nå så må han jobbe så mye som han gjør, ihvertfall når jeg studerer. Når jeg får jobb skulle jeg ønske at han kuttet ned, men han gjorde ikke det da jeg hadde jobb tidligere.

[ariadne]

Kanskje du skal vise ham denne tråden?

Kan du sette å ta inn en au pair som en forutsetning for at han skal ta den nye jobben og jobbe enda mer?

[Gjest må ha en pause snart]

Kanskje du skal vise ham denne tråden?

Kan du sette å ta inn en au pair som en forutsetning for at han skal ta den nye jobben og jobbe enda mer?

Jeg har egentlig ikke lyst på en au pair. Det jeg har lyst på er et mer familieliv. Mannen min er veldig populær blandt ALLE. Og alle støtter han og sier han er så flink å jobbe. Føler at jeg kommer som en sur "heks" og skal ta fra han motivasjonen. Ingen ser hva jeg faktisk gjør. huff...det ble mye klaging og syting her, men det er godt å få det ut...helt anonymt

[ariadne]

Jeg har egentlig ikke lyst på en au pair. Det jeg har lyst på er et mer familieliv. Mannen min er veldig populær blandt ALLE. Og alle støtter han og sier han er så flink å jobbe. Føler at jeg kommer som en sur "heks" og skal ta fra han motivasjonen. Ingen ser hva jeg faktisk gjør. huff...det ble mye klaging og syting her, men det er godt å få det ut...helt anonymt

Jeg synes du bør ta dette alvorlig, "symptomene" er alvorlige nok. Hvorfor tar han ikke hensyn til det du sier? Kjører han et egoløp, eller klarer du ikke å formidle tydelig nok hvor viktig dette er for deg? Dette er ikke ment som kritikk, jeg klarte ikke å kommunisere godt nok med min eks.

Jeg vil virkelig anbefale at dere kontakter et familevernkontor. Senere blir det gjerne for vanskelig.

[Gjest må ha en pause snart]

Jeg synes du bør ta dette alvorlig, "symptomene" er alvorlige nok. Hvorfor tar han ikke hensyn til det du sier? Kjører han et egoløp, eller klarer du ikke å formidle tydelig nok hvor viktig dette er for deg? Dette er ikke ment som kritikk, jeg klarte ikke å kommunisere godt nok med min eks.

Jeg vil virkelig anbefale at dere kontakter et familevernkontor. Senere blir det gjerne for vanskelig.

Jeg har sagt det til han mange ganger, men jeg maser ganske mye på han så han har begynt å lukke ørene...han later bare som han hører. Jeg maser pga jeg må gjøre alt.

[ariadne]

Jeg har sagt det til han mange ganger, men jeg maser ganske mye på han så han har begynt å lukke ørene...han later bare som han hører. Jeg maser pga jeg må gjøre alt.

Jeg forstår du er utslitt og drittlei, og det med god grunn. Å mase kommer ikke til å begynne å hjelpe i fremtiden heller. Du må finne en annen måte, for han synes sannsynligvis livet er greit (bortsett fra en masete kone).

[Gjest en mamma i nord]

typisk mannfolk...tror alt er i skjønneste orden. Jeg har prøvd å forklare mannen mange ganger at jobb og penger ikke er alt. Jeg visste hele tiden at han jobbet mot denne drømmejobben, men jeg har hele tiden sagt at forholdet kommer til å ta skade av det. Jeg har spurt om han virkelig vil være borte fra ungen sin så mye, men da bare svarer han at han skal sørge for kvalitetstid når han er sammen med han. Jeg mener at det ikke er kvalitet som er viktig med ungene, men kvantitet. Barna vil jo være med foreldrene. Blir så oppgitt over at han ikke skjønner dette. Sånn det er nå så må han jobbe så mye som han gjør, ihvertfall når jeg studerer. Når jeg får jobb skulle jeg ønske at han kuttet ned, men han gjorde ikke det da jeg hadde jobb tidligere.

Har du vurdert å gå til streik hjemme. Droppe alt som har med husarbeid å gjøre, eller det som er viktig for han. Du kan vaske dine og barnets klær og droppe hans, la oppvasken stå, la huset flyte og i det hele tatt. Men du må være ganske standhaftig for å klare å gjøre det. Etter en tid så vil han kanskje skjønne at ting ikke blir gjort av seg selv. Kjenner en som gjorde det. Det tok en hel måned før han reagerte, men han reagerte. Det at han har en viktig jobb er ingen undskyldning for at han ikke skal gjøre noe hjemme. de fleste menn har veldig viktige jobber. Din jobb som mor og student + alt annet du må ta deg av er også viktig. Men det vil han ikke se før du slutter å gjøre det.

[angelica2]

typisk mannfolk...tror alt er i skjønneste orden. Jeg har prøvd å forklare mannen mange ganger at jobb og penger ikke er alt. Jeg visste hele tiden at han jobbet mot denne drømmejobben, men jeg har hele tiden sagt at forholdet kommer til å ta skade av det. Jeg har spurt om han virkelig vil være borte fra ungen sin så mye, men da bare svarer han at han skal sørge for kvalitetstid når han er sammen med han. Jeg mener at det ikke er kvalitet som er viktig med ungene, men kvantitet. Barna vil jo være med foreldrene. Blir så oppgitt over at han ikke skjønner dette. Sånn det er nå så må han jobbe så mye som han gjør, ihvertfall når jeg studerer. Når jeg får jobb skulle jeg ønske at han kuttet ned, men han gjorde ikke det da jeg hadde jobb tidligere.

Som jeg leser studerer du for å fullføre en utdannelse. Det er bra! Husk på at selvom dette er "innihampen" slitsomt nå, vil du om en tid være ferdig med denne forferdelige perioden. - Forhåpentligvis kan du får deg en interessant og spennende jobb!

Du skriver at han kan nå få en bedre jobb slik at dere får god råd. Det første jeg ville gjort hvis jeg var deg, - var å søke etter en vaskehjelp som kan ta huset en gang i uken. Vi har det selv (jobber begge to og har 3 barn). For meg er det virkelig "drømmen" - en gang i uken kommer jeg hjem til nyvasket hus, og i stedet for å irritere meg over hybelkaniner og "møkk", kan jeg bruke tiden på helt andre ting.

Noen av alle tingene du nå har ansvaret for, bør din mann kunne ta, selvom han jobber mye. Krev at han henter barnet deres minimum en - og kanskje to ganger i uken. forklar at det er viktig både for barnet, og for han. Disse ettermiddagene hvor du ikke trenger å stresse hjem, kan du gjøre noe som er hyggelig for deg selv, - eventuelt slippe å løpe fra skolen med hjertet i halsen.

Alle regninger etc. kan mannen din overta (hvis ikke du gjerne "vil" ha dette ansvaret selv). Klesvask osv. kan dere dele på om kvelden når barnet er i seng (dele på å legge på plass i skap osv.).

Hvis jeg var deg ville jeg lagt en slagplan som du forbereder og diskuterer med mannen din på en ordentlig måte. Sett av en kveld, -f.eks. hvor du lager noe godt å spise og litt vin, og forklar han hvordan du føler det. Prøv å ikke være anklagende, men saklig og ærlig...

Jeg er sikkert på det finnes muligheter for dere!