30-(/40-)årskrise

[tonie]

Jeg hadde 30-årskrisa da jeg var 25, og den varte ca ett år. Jeg grubla og grubla over livet, og følte at jeg ikke strakk til, og at jeg ikke var i nærheten av det livet jeg ønsket å leve. Jeg reiste fra han jeg hadde lovet å gifte meg med, og druknet mine sorger på barer rundt omkring i Europa. Sånn holdt jeg på til jeg var lei av å deppe, og fant ut at det var på tide å gjøre noe med situasjonen.

[ShitDiddelyDo]

"1) Har du hatt 30-årskrise?"

Ja, jeg vil si jeg hadde det. Høsten var ingen god tid.

"2) Når kom den og hvor lenge varte den?"

Den varte og rakk i fjor høst. Fra august og sånn ca. ut året.

"3a) Hva bestod den i? (tanker, følelser, handlinger)"

Blir for omfattende å ta det her, men det er det nærmeste jeg har kommet en depresjon. Trodde seriøst at jeg kom til å gå på en skikkelig smell. Men jeg tok tak i meg selv og kom ut av det.

På det verste våknet jeg på morgenen, badet i svette med lettere fylleangst og ustabile tanker, uten og ha drukket kvelden før.

"3b) Hvordan påvirket dette ev. parforhold?"

Var singel, så her kan jeg ikke svare. Men det at jeg var singel hadde ingenting med krisen å gjøre.

[amber sun]

Nei, har nok ikke hatt noe sånt.

Jeg husker at jeg var veldig skeptisk da jeg var 29 og gikk mot 30...det var liksom en stooort skritt å ta. Grudde meg litt. Men så tenkte jeg litt mer på det, og så var det ikke så ille likevel.

Og da jeg feiret 30, og tiden etterpå, hadde jeg det bare moro. Har det bare moro ennå, jeg, og det har jeg tenkt å fortsette med!

Har aldri hatt det så gøy som etter at jeg runda tretti, jeg