Hvis man blir slått ned av en person...

[Gjest juss]

og man nettopp har hatt en hodeskade, så det slaget man får fører til indre blødninger og at man havner i koma. Blir voldsovergrepet betraktet som mer alvorlig da? La oss si at dette skjedde helt blindt og gjerningsmannen ikke visste noe om at personen allerede hadde en hodeskade. Og at et slikt slag normalt ikke ville få så katastrofale følger.

Blir man hardere straffet da?

[Nikki]

Nei det blir man ikke. Dersom en følge er upåregnelig kan man ikke straffes for at den inntrer. Avgjørende i legemskrenkelser er at man enten har ment å forårsake den inntrådte følge, evt. at det er følge man kunne ha forutsett.

[Gjest tjohooo]

Nei det blir man ikke. Dersom en følge er upåregnelig kan man ikke straffes for at den inntrer. Avgjørende i legemskrenkelser er at man enten har ment å forårsake den inntrådte følge, evt. at det er følge man kunne ha forutsett.

Hvor går grensen mellom legemskrenkelse og legemsbeskadigelse?

[Nikki]

Hvor går grensen mellom legemskrenkelse og legemsbeskadigelse?

Legemskrenkelse er fellesordet for forbrytelser mot legemer. Innenfor dette sondrer man bl.a. mellom legemsfornærmelse og legemsbeskadigelse.

En legemsbeskadigelse innebærer at offeret blir påført en skade. For å bli dømt for en legemsbeskadigelse må gjerningspersonen ha ment å skade offeret. Dersom dette ikke kan bevises, vil han istedet kunne dømmes for en legemsfornærmelse med skade til følge. For å kunne bli dømt for dette, må gjerningsmannen kunne forutsett skadefølgen.

[Gjest tjohooo]

Legemskrenkelse er fellesordet for forbrytelser mot legemer. Innenfor dette sondrer man bl.a. mellom legemsfornærmelse og legemsbeskadigelse.

En legemsbeskadigelse innebærer at offeret blir påført en skade. For å bli dømt for en legemsbeskadigelse må gjerningspersonen ha ment å skade offeret. Dersom dette ikke kan bevises, vil han istedet kunne dømmes for en legemsfornærmelse med skade til følge. For å kunne bli dømt for dette, må gjerningsmannen kunne forutsett skadefølgen.

Så dersom gjerningsmannen har påført offeret en god del blåmerker, hevelser og små sår, kan dette gå under legemskrenkelse dersom han hevder at dette var i selvforsvar/noe han ikke mente å gjøre?

[Nikki]

Så dersom gjerningsmannen har påført offeret en god del blåmerker, hevelser og små sår, kan dette gå under legemskrenkelse dersom han hevder at dette var i selvforsvar/noe han ikke mente å gjøre?

Legemskrenkelse er det uansett - spørsmålet er om det "bare" er en legemsfornærmelse eller om det er en legemsbeskadigelse. Sistnevnte har naturlig nok strengere straff.

Å svare på det er vanskelig på generelt grunnlag, da det er mye som spiller inn. For det første så må lovens krav til skade være oppfylt, og som et utgangspunkt så krves det mer enn et par blåmerker. Her vil det være en helhetsvurdering. Er det nok skade til å gå under legemsbeskadigelse, blir det neste spørsmålet om denne skaden er påført med vilje - hva mente gjerningspersonen å gjøre?

Dersom man ikke kan bevise at gjerningspersonens forsett omfatter skaden, blir det et spørsmål om skaden er påregnelig slik at man istedet kan dømmes for en legemsfornærmelse med skade til følge.

Du nevner i tillegg selvforsvar - og det er et helt eget spørsmål. Man kan for det første hevde at man var provosert. Dersom jeg blir slått først, åpner loven for at jeg kan slå tilbake uten å bli straffet. Men her er det en grense for hva jeg kan gjøre - jeg slipper straff pga provokasjon dersom jeg begår en legensmfornærmelse, men ikke dersom jeg kan dømmes for en legemsbeskadigelse.

I tillegg har man reglene om nødverge. Ved et rettsstridig angrep mot meg selv har jeg rett til å forsvare meg, men mine handlinger må ikke gå utover det som er nødvendig for å avverge angrepet.

Strafferetten er nokså sammensatt, så det er ikke alltid så lett å gi korte, generelle svar...

[Gjest tjohooo]

Legemskrenkelse er det uansett - spørsmålet er om det "bare" er en legemsfornærmelse eller om det er en legemsbeskadigelse. Sistnevnte har naturlig nok strengere straff.

Å svare på det er vanskelig på generelt grunnlag, da det er mye som spiller inn. For det første så må lovens krav til skade være oppfylt, og som et utgangspunkt så krves det mer enn et par blåmerker. Her vil det være en helhetsvurdering. Er det nok skade til å gå under legemsbeskadigelse, blir det neste spørsmålet om denne skaden er påført med vilje - hva mente gjerningspersonen å gjøre?

Dersom man ikke kan bevise at gjerningspersonens forsett omfatter skaden, blir det et spørsmål om skaden er påregnelig slik at man istedet kan dømmes for en legemsfornærmelse med skade til følge.

Du nevner i tillegg selvforsvar - og det er et helt eget spørsmål. Man kan for det første hevde at man var provosert. Dersom jeg blir slått først, åpner loven for at jeg kan slå tilbake uten å bli straffet. Men her er det en grense for hva jeg kan gjøre - jeg slipper straff pga provokasjon dersom jeg begår en legensmfornærmelse, men ikke dersom jeg kan dømmes for en legemsbeskadigelse.

I tillegg har man reglene om nødverge. Ved et rettsstridig angrep mot meg selv har jeg rett til å forsvare meg, men mine handlinger må ikke gå utover det som er nødvendig for å avverge angrepet.

Strafferetten er nokså sammensatt, så det er ikke alltid så lett å gi korte, generelle svar...

Legemsfornærmelse ja, mente jeg.

Men da burde det jo være en smal sak for gjerningsmannen å få mildere straff da, ved å lyge på seg nødverge, provokasjon osv, og det blir ord mot ord?

[Nikki]

Legemsfornærmelse ja, mente jeg.

Men da burde det jo være en smal sak for gjerningsmannen å få mildere straff da, ved å lyge på seg nødverge, provokasjon osv, og det blir ord mot ord?

Det er alltid et problem å bevise forsett, fordi man da skal bevise hva en person tenkte. Men det er en helhetsvurdering, der man slutter fra det objektive til det subjektive.

Ofte kan resultatet bli at man går ned "et hakk" i paragrafene, og tar en mindre alvorlig forbrytelse, men da med "skade til følge". Det er en veldig lav grad av uaktsomhet som skal til for å bli dømt for skaden.