Møter snart veggen..tror jeg

[blekksprut1365380832]

Jeg er ei jente på 34 år, mor til to døtre. Går i full jobb med stort ansvar som leder.Har alltid sett på meg selv om sterk psykisk, har fikset det meste og har kontroll på livet. Er alene om ansvaret for barna, ingen avlastning fra far. Problemet mitt er at jeg det siste året er blitt mer og mer sliten. Jeg sover ikke, blir lett sint på barna, tar lett til tårene. Utad ser alt tilsynelatende bra ut, men jeg er nå klar over at jeg er mer enn bare "sliten og lei". Min eldste datter er i tenårene, og krever meg mer og mer. Jeg kjenner at følelsen av å komme til kort, sliter meg ut. Jeg har ingen å dele bekymringer med, og ønsker ikke å plage venner/kollegaer med dette. Jeg orker snart ikke lenger gå på jobb og holde maska mer. Jeg er ikke vant til å gå til lege, og er rett og slett redd for å bli møtt med "skuldertrekking" over problemet mitt. Vil en lege forstå at jeg rett og slett har behov for en pause? Har bare lyst å trekke dynen over hodet og la verden suse forbi. Men jeg gjør jo ikke det. -jeg holder ut..enda en dag, og enda en dag. Er bare redd jeg snart møter veggen. Hva bør jeg gjøre?

[Gjest Megadepp]

Først en klisje...

Det er den greina som bærer mest frukt som knekker først...

Jeg har også vært som deg,flink i alt jeg foretar meg. Men oppi alt det glemmer man å ta vare på seg selv, og man stiller stadig høyere krav til seg selv. Jeg har ikke hatt en ledende stilling slik som deg, og tror nok du har det hakket verre pga det,ja.

Jeg føler ikke at jeg er den rette til å svare deg akkurat nå, for jeg sliter voldsomt selv om dagen.

Jeg har (ennå) mann og snart 2 barn, og da er det ekstra vanskelig å ha det jæ... fordi man går hele tiden med dårlig samvittighet for de rundt seg.

Jeg vet det føles som et nederlag og be om hjelp, men du må det for barna dine sin skyld. Fastlegen din kan gi deg sykemelding og det er ingen som trenger å vite hvorfor. Det er greit å ha en "unnskyldning" klar for omverden, for det er ALLTID noen som skal "bry" seg.

Bruk tida godt og gjør akkurat det DU har lyst til!Du kan vel reise bort ei helg siden du har så store barn?

Lykke til!Vi trenger alle et pust i bakken:-)