Feilfri eller sinnlidende

[Jesus James]

Jeg har stilt min ex spørsmålet om hun selv kan se noen mangler eller feil ved sine holdninger, evner eller oppførsel, og om hun noensinne i sitt liv har begått en feil.

I full alvor svarte hun at hun ikke har noen mangler eller feil i det hele tatt, og at den absolutt eneste feilen hun har gjort er å bli kjent med meg. Det siste er vi helt enig i, men da jeg ba henne se bort fra dette punktet, så mente hun at hun faktisk aldri har feilet i noe som helst.

Dette gir seg utslag i at jeg ikke kan ha diskusjoner med henne, da enhver uenighet blir fra hennes side tolket som at jeg selvsagt tar feil, og det er så slitsomt at hun av og til ikke "når frem" til meg.. dvs at jeg er uenig.

Jeg har lånt henne og bedt på mine knær om hun kan lese fagbøker om påvirkning, kreativ dialog og selvinnsikt. Disse ser hun ikke nytten av å lese, fordi hun ikke har hørt om forfatterne. Det betyr at hun ikke stoler på dem. En liten detalj er at hun ikke har hørt om NOEN fagbok-forfattere.

Mitt spørsmål, siden vi har barn sammen og jeg MÅ forholde meg til til dette Se&hør lesende mennesket: Kan jeg få henne tvangsinnlagt, eller tvangsundersøkt? Det er så slitsomt å jatte med henne hele tiden for å unngå trusler om null barnekontakt, advokat, politi, trygdekontor, barnevern og hva verre er om jeg ikke føyer henne i ett og alt. Når siste barnet er 18 kutter jeg selvsagt all kontakt med henne. Hurra, kun 6 år igjen!

[Gjest tjohooo]

Din beskrivelse får meg til å lure på hvordan dette "Se og hør-lesende mennesket" ville beskrevet deg?

Og hva i all verden er din motivasjon bak å prøve å forandre henne?

Konsentrer deg om deg selv i stedet for å skulle diskutere og prøve å forandre henne. Det er tydelig at hun forsvarer seg mot deg. Så lenge hun er en god mor (i et normalt oppegående menneske's øyne), og forholder seg til avtaler dere har gjort, bør du la det ligge.

[Gjest Shira12]

Vil du ha henne tvangsinnlagt?

Tenk på barna da? Hvordan vil de bli påvirket av at far tvangsinnlegger mor??

Det er strenge kriterier for tvangsinnleggelse, det kan du lese litt om her på forumet.

Det virker som om dere er uenige, greit nok, men kan dere søke hjelp? Sammen?

Du virker så hard i løsningene dine, enten tvangsinnlagt eller ingenting. Hva med og søke hjelp først, terapi, psykolog, osv... Har du tenkt på det?

Må også si at jeg reagerer på "Se og hør lesende"

Ok, så liker hun ikke fagbøker, men hun kan jo være en god mor for det?

Jeg leser både se og hør og noe faglitteratur jeg, og er vel noenlunde oppegåendes ;-) Men jeg dømmer ikke de som bare leser en av delene!

Jeg tror dere bør ha samtaleterapi sammen jeg, virker som dere kanskje begge to må "fire" litt på kravene.

[Gjest Hvis alle bare hadde vært som meg]

Ja, det kan du selvfølgelig. Hvis det er noen man misliker, som leser feil ting eller som er uenig med en, kan man bare ringe legen å få dem tvangsinnlagt.

[Jesus James]

Jeg var nok litt krass. Det har dere rett i. Og det er helt sikkert sant at jeg har en masse negative sider.

Om hun er en god mor og hvordan hun oppfatter meg er akkurat i dette tilfellet irrelevant. Jeg kan nevne at vi ved bruddet for mange år siden ble tildelt felles psykologtime. Gjett hvem som ikke gad å møte siden vedkommende som kjent er feilfritt.

Spørmålet jeg tar opp er om et menneske som oppfatter seg selv som perfekt i alle henseende, og konsekvent nekter å forholde seg til andres argumenter kan være riktig vel bevart og hvordan man skal forholde seg til slike.

[Gjest tjohooo]

Jeg var nok litt krass. Det har dere rett i. Og det er helt sikkert sant at jeg har en masse negative sider.

Om hun er en god mor og hvordan hun oppfatter meg er akkurat i dette tilfellet irrelevant. Jeg kan nevne at vi ved bruddet for mange år siden ble tildelt felles psykologtime. Gjett hvem som ikke gad å møte siden vedkommende som kjent er feilfritt.

Spørmålet jeg tar opp er om et menneske som oppfatter seg selv som perfekt i alle henseende, og konsekvent nekter å forholde seg til andres argumenter kan være riktig vel bevart og hvordan man skal forholde seg til slike.

Hvordan et menneske er i en konfliktsituasjon er ikke nødvendigvis sånn et menneske egentlig er. Og en eks vil vel heller aldri greie å se særlig objektivt på saken.

Sett at Knut kritiserer Kåre hele tiden, og Knut hele tiden manipulerer og overskrider Kåres grenser. Da kan det lett bli til slutt at Kåre stenger av og nekter å forholde seg til Knut, og er "feilfri" i egne øyne for å takle den massive pågangen.

Det som ER din bisniss, er hvorvidt hun er en god mor og hvorvidt hun forholder seg til avtaler dere imellom. Hvordan du mener hun "er", kan godt være utelukkende et resultat av konflikten dere imellom.

[Gjest tjohooo]

Vil du ha henne tvangsinnlagt?

Tenk på barna da? Hvordan vil de bli påvirket av at far tvangsinnlegger mor??

Det er strenge kriterier for tvangsinnleggelse, det kan du lese litt om her på forumet.

Det virker som om dere er uenige, greit nok, men kan dere søke hjelp? Sammen?

Du virker så hard i løsningene dine, enten tvangsinnlagt eller ingenting. Hva med og søke hjelp først, terapi, psykolog, osv... Har du tenkt på det?

Må også si at jeg reagerer på "Se og hør lesende"

Ok, så liker hun ikke fagbøker, men hun kan jo være en god mor for det?

Jeg leser både se og hør og noe faglitteratur jeg, og er vel noenlunde oppegåendes ;-) Men jeg dømmer ikke de som bare leser en av delene!

Jeg tror dere bør ha samtaleterapi sammen jeg, virker som dere kanskje begge to må "fire" litt på kravene.

Ekser, samtaleterapi?

Bare så lenge motivasjonen er å få til det beste for barna, ELLER å komme sammen igjen. Ikke fordi man er misfornøyd med den andre.

[Gjest Shira12]

Ekser, samtaleterapi?

Bare så lenge motivasjonen er å få til det beste for barna, ELLER å komme sammen igjen. Ikke fordi man er misfornøyd med den andre.

Beklager, så etterpå at de ikke var sammen, leste litt fort.

Så det tar jeg på min kappe!

Men jeg synes han var så enveis i meningene sine, men jeg leste det innlegget han skrev senere hvor han sier at de hadde prøvd terapi sammen.

Og så reagerte jeg litt på det "se og hør" lesende.

Er jeg tilgitt ;-)

[lateralen]

Fikk lyst å svare deg. To ting blir fremdtredende å være bevisst på; fokus og rekkefølge av ting.

Vedr. fokus etter et brudd, er mitt syn at dette tillhører barna. Ikke "barnet" eller den storvokste(?) kritikeren i dere selv. ( ikke bli sint, les videre!)

Ved å fokusere på barna, fjerner dere fokus på dere selv. Jeg er ikke så banal i tankene at jeg ikke ser at ting rundt barna også blir "deres" sfære,men styr unna det dersom det ikke er tvingende relevant.

Hvert menneske har ansvar for eget liv.Dersom hun ikke har selvinnsikt mrn tvertimot lever ut livet ut fra å være uten mangler og har "fått budskap"( av hvem?) om å fremsi dette, er det hennes "problem" Ikke prøv å ta aksjer idette.

Vær trygg på at andre kanskje ser det du opplever, det er svar nok i seg selv. Men ikke ta opp "kampen", den er vel dødfødt i utgangspunktet.

Du vinner mye mer på å være en god far og nær sagt "drite i" henne.

Kanskje kommer hun til å løpe etter deg for å innvie deg i kampen igjen, der du kanskje før har vært lettpåvirket og "takket" ja til invitt. Vis styrke der,og vær bevisst HVORFOR takke nei.

Er du klar over at hun kankontrollere deg ( hennes styrke kan være å opprettholde dette for enhver pris),og vil om så bruke "slegge for å vise deg at du skrur mutteren feil vei." , les; tar feil. Skjønner du meg?

Det andre er rekkefølgen av ting. Synes du etter å ha lest mitt svar at det er naturlig å henvise til fag og litteratur? Hva om hun mangler den selvinnsikt i såvel sykdom som annet, tror du hun oppfatter deg som den som finner frem "lyset" ved å vise henne noen sannheter som du er eier av, men hun ikke visste?

Uten at hun kommer i nøytral vennlighet og sier;" jeg har et problem, kan du si meg hva jeg kan gjøre?"

Mitt syn er at dere opprettholder en meningsløs kamp og lar fokus være dere i mellom.

Hva er målet med kampen? I hvert brudd er det ( minst) en såret part, - den av dere som er mest såret MÅ gi slipp på den andre.Gi slipp på kan være å ikke bestille time hos psykolog eller henvise til bøker, eller sy gardiner til nye bolig etter brudd.

En har selv ansvar for å bestille den timen ( selv om det går 25 år), og det er mange fine ferdigsydde gardiner hos Kids interiør.

"Snillisme" er ikke medisin for unøytraliserte følelser, men kan bety at den ene skal være takknemlig( og hvis ikke, er "noen" av dere og sier du er utakknemlig, ikke sant?).

Den andre "binder" ved opprettholdelse rundt ett bevisst eller ubevisst mål som kan være å komme sammen igjen.

Jeg sier ikke at jeg tror det siste er ditt tilfelle, men ikke velg metoder som opprettholder annet enn fokus på barna deres.

Flytt den energien som du har brukt på dette over på ungene, så får de "bonusordning" av sin omtenksomme pappa! Du finner en ny partner og kan slippe ta med dette "grumset" og sammenligne den nye partneren med ex i samme sleng ved å nøytralisere, og det er vel fremtiden verdt, ikke sant?

Lykke til kjære medmenneske. Jeg er skilt og det har gjort meg bevisst på en del. Men selv jeg er ikke feilfri : ) Siste et forsøk på en påskespøk .

[Gjest tjohooo]

Beklager, så etterpå at de ikke var sammen, leste litt fort.

Så det tar jeg på min kappe!

Men jeg synes han var så enveis i meningene sine, men jeg leste det innlegget han skrev senere hvor han sier at de hadde prøvd terapi sammen.

Og så reagerte jeg litt på det "se og hør" lesende.

Er jeg tilgitt ;-)

Nææ...tja.... ok da

[Gjest Shira12]

Nææ...tja.... ok da

Takker ;-)

Jeg bør vel ta det som en lærepenge på at jeg må lese innlegg nøye, og ikke hisse meg opp med meg gang ;-)

[Gjest tjohooo]

Takker ;-)

Jeg bør vel ta det som en lærepenge på at jeg må lese innlegg nøye, og ikke hisse meg opp med meg gang ;-)

Vel samme her, men jeg var enig i det meste du skrev bortsett fra det med terapi

[Jesus James]

Fikk lyst å svare deg. To ting blir fremdtredende å være bevisst på; fokus og rekkefølge av ting.

Vedr. fokus etter et brudd, er mitt syn at dette tillhører barna. Ikke "barnet" eller den storvokste(?) kritikeren i dere selv. ( ikke bli sint, les videre!)

Ved å fokusere på barna, fjerner dere fokus på dere selv. Jeg er ikke så banal i tankene at jeg ikke ser at ting rundt barna også blir "deres" sfære,men styr unna det dersom det ikke er tvingende relevant.

Hvert menneske har ansvar for eget liv.Dersom hun ikke har selvinnsikt mrn tvertimot lever ut livet ut fra å være uten mangler og har "fått budskap"( av hvem?) om å fremsi dette, er det hennes "problem" Ikke prøv å ta aksjer idette.

Vær trygg på at andre kanskje ser det du opplever, det er svar nok i seg selv. Men ikke ta opp "kampen", den er vel dødfødt i utgangspunktet.

Du vinner mye mer på å være en god far og nær sagt "drite i" henne.

Kanskje kommer hun til å løpe etter deg for å innvie deg i kampen igjen, der du kanskje før har vært lettpåvirket og "takket" ja til invitt. Vis styrke der,og vær bevisst HVORFOR takke nei.

Er du klar over at hun kankontrollere deg ( hennes styrke kan være å opprettholde dette for enhver pris),og vil om så bruke "slegge for å vise deg at du skrur mutteren feil vei." , les; tar feil. Skjønner du meg?

Det andre er rekkefølgen av ting. Synes du etter å ha lest mitt svar at det er naturlig å henvise til fag og litteratur? Hva om hun mangler den selvinnsikt i såvel sykdom som annet, tror du hun oppfatter deg som den som finner frem "lyset" ved å vise henne noen sannheter som du er eier av, men hun ikke visste?

Uten at hun kommer i nøytral vennlighet og sier;" jeg har et problem, kan du si meg hva jeg kan gjøre?"

Mitt syn er at dere opprettholder en meningsløs kamp og lar fokus være dere i mellom.

Hva er målet med kampen? I hvert brudd er det ( minst) en såret part, - den av dere som er mest såret MÅ gi slipp på den andre.Gi slipp på kan være å ikke bestille time hos psykolog eller henvise til bøker, eller sy gardiner til nye bolig etter brudd.

En har selv ansvar for å bestille den timen ( selv om det går 25 år), og det er mange fine ferdigsydde gardiner hos Kids interiør.

"Snillisme" er ikke medisin for unøytraliserte følelser, men kan bety at den ene skal være takknemlig( og hvis ikke, er "noen" av dere og sier du er utakknemlig, ikke sant?).

Den andre "binder" ved opprettholdelse rundt ett bevisst eller ubevisst mål som kan være å komme sammen igjen.

Jeg sier ikke at jeg tror det siste er ditt tilfelle, men ikke velg metoder som opprettholder annet enn fokus på barna deres.

Flytt den energien som du har brukt på dette over på ungene, så får de "bonusordning" av sin omtenksomme pappa! Du finner en ny partner og kan slippe ta med dette "grumset" og sammenligne den nye partneren med ex i samme sleng ved å nøytralisere, og det er vel fremtiden verdt, ikke sant?

Lykke til kjære medmenneske. Jeg er skilt og det har gjort meg bevisst på en del. Men selv jeg er ikke feilfri : ) Siste et forsøk på en påskespøk .

Takk for reflekterende og konstruktivt svar. Jeg har overhode ikke følelser for henne og har hatt flere forhold siden bruddet for 7 år siden. Siden jeg må forholde meg til henne i 6-7 år til pga barna, skal jeg prøve å rett og slett unngå å snakke med henne om det lar seg gjøre, og konsentrere min energi på annet enn å bli himmelfallen, lattermild, irritert, nervøs osv.. pga henne. Denne tråden kunne sikkert fortsatt i det uendelige om barnefordeling, kvinnesak, silikonimplantater, utroskap, hersketeknikker osv, men nok for være nok i denne omgang Ha en fredfyllt aften.