Forvirret ang ny psykiater..:(

[Dory]

*snuuuuuufs* Jeg hadde gledet meg til å komme i gang. Fikk evalueringstime i går. Gikk ganske ok. Men så ble jeg satt opp på ennå en evalueringstime.

Kanskje han ikke vil ha meg der??

Og selv om jeg har tavngstanker, vaske rjeg meg ikke i f.eks 4 timer. Jeg har "gitt opp" vaskingen, er mest tankekjør nå.

Så spurte jeg om attføring. HAn sa at "nissen henger alltid med på lasset" Er ikke sikkert jeg vil få det bedre i en annen jobb....

*Hyl* Jeg nekter å sette min fot innen helse jobben min!!!!!!!!!

Han sa jeg sikkert ble mye bedre av tvangen, at vi kunne ta det derfra. Ja vel, men jeg har jo hatt tvang leeeenge. Og vært behandlet for dete ørten tusen ganger.

Jeg vil ikke tilbake til en eksponeringsjobb...

Og nå bare grubler jeg og grubler på det.

Og som sagt, ennå en evalueringstime?? Og han sa jeg hadde kommet raskt inn på evalueringstimen (ca 2mnd). Men jeg måtte kanskje vente på ny time en stundt.

Fikk ny evalueringstime i slutten av april...

Jeg er sååå lei meg... Tvangen gikk plutselig tilbake ett par hakk idag, men er jeg så deppa...

Og redd at ting ikke vil gå i orden.

[Orio]

Håper ting går i orden for deg.

Psykiateren har jo for så vidt rett i at "nissen flytter med på lasset", det gjør han jo alltid. Men det behøver jo slett ikke bety at du skal tilbake til en jobb i helseesektoren. Men selv om du skifter yrke, må du jobbe med problemene dine. Kan det ikke ha vært noe sånt han mente?

Eller kanskje han ikke synes du er i form til noe attføringsopplegg enda? At du bør vente til du er bedre med å finne ut hva du skal attføres til, og at du bør utsette attføringsopplegget til du er friskere?

Trist at det tar så lang tid for deg. Ny vurderingstime først i slutten av april. Ventetiden kan være slitsom og frustrerende, og tærer voldsomt på motivasjonen. Dessverre kan den også få problemene til å sette seg enda bedre fast. Håper du i ventetiden får hjelp fra fastlege og kommunen for å stoppe tvangen litt.

Håper det ordner seg med attføring. For deg er det nok for "risikofylt" å jobbe i helsevesenet, smittefare kan jo også være et reelt problem der. Har du noen mulighet til å bruke den utdannelsen du har i et annet yrke?

[thinkerbell]

Dette er desverre ikke uvanlig. Det positive i situasjonen er at vedkommende blir enda bedre kjent med deg..hvilket igjen kan føre til at du får "riktig" hjelp/ finner nye muligheter osv. Det tragiske er at det går så inderlig seent!

holdt ut dory.

klem

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

At en bruker flere timer på utredningen er ikke uvanlig. De fleste i vår poliklinikk bruker 2-3 timer. Det skal du ikke ta tungt. Derimot synes jeg at ventetidene du må gjennom er uverdige.

Jeg er også enig med deg i at tvang har større konsekvenser i enkelte yrker enn i andre.

[Dory]

Dette er desverre ikke uvanlig. Det positive i situasjonen er at vedkommende blir enda bedre kjent med deg..hvilket igjen kan føre til at du får "riktig" hjelp/ finner nye muligheter osv. Det tragiske er at det går så inderlig seent!

holdt ut dory.

klem

Tusen takk thinkerbell:)

God påske!

[Dory]

Håper ting går i orden for deg.

Psykiateren har jo for så vidt rett i at "nissen flytter med på lasset", det gjør han jo alltid. Men det behøver jo slett ikke bety at du skal tilbake til en jobb i helseesektoren. Men selv om du skifter yrke, må du jobbe med problemene dine. Kan det ikke ha vært noe sånt han mente?

Eller kanskje han ikke synes du er i form til noe attføringsopplegg enda? At du bør vente til du er bedre med å finne ut hva du skal attføres til, og at du bør utsette attføringsopplegget til du er friskere?

Trist at det tar så lang tid for deg. Ny vurderingstime først i slutten av april. Ventetiden kan være slitsom og frustrerende, og tærer voldsomt på motivasjonen. Dessverre kan den også få problemene til å sette seg enda bedre fast. Håper du i ventetiden får hjelp fra fastlege og kommunen for å stoppe tvangen litt.

Håper det ordner seg med attføring. For deg er det nok for "risikofylt" å jobbe i helsevesenet, smittefare kan jo også være et reelt problem der. Har du noen mulighet til å bruke den utdannelsen du har i et annet yrke?

Tusen takk for svar orio!

God påske!

Klem,

[Dory]

At en bruker flere timer på utredningen er ikke uvanlig. De fleste i vår poliklinikk bruker 2-3 timer. Det skal du ikke ta tungt. Derimot synes jeg at ventetidene du må gjennom er uverdige.

Jeg er også enig med deg i at tvang har større konsekvenser i enkelte yrker enn i andre.

Tusen takk NHD:)

Dette var godt å høre. Jeg trodde kanskje at det at jeg måtte ha enda en evaluering betydde at han var usikker om jeg fikk være der...

God påske NHD! Og tusen takk for ett kjempe fint svar. Humøret mitt steg mange hakk.

Og dette med attføring ordner seg sikkert håper jeg:)

Jeg setter uansett ikke min for innen helsesektoren igjen... Og har støtte fra deg, mine foreldre, min lege osv.

God påske!!

Kos deg med marsipan og påskekrim:)

Klem,

[bugge -jenta]

Hei Dory!

Jeg har tenkt på deg helt siden jeg leste innlegget ditt, og svart en hel masse andre mennesker. Av og til får jeg det slik at jeg må tenke på ting et par dager, og jeg tror det er de gangene innlegg trigger veldig opplevelser fra mitt eget liv. Jeg har tenkt på deg hver dag, når jeg har vært innom her, og hatt vondt av deg.

Jeg vet hvor mye du har ventet og sett frem til denne timen, og samtidig nettopp kanskje vært redd for hvordan dette kom til å gå. Som om timen blir en slags milepæl på før og etter, et håp og en redsel for at det er nå eller aldri.

Tilgi meg hvis jeg legger for mye av hvordan det var for meg å begynne hos den andre psykiateren min, og projiserer det over på deg.

Min første psyk.flyttet og jeg ventet noen mnd, og livredd og spent skulle jeg ha min første time hos han jeg har gått med i 4 år nå.

Det ble så bra etterhvert, men i begynnelsen var det vanskelig.

Når denne psykiateren sier at nissen flytter med på lasset og at du kanskje kan bli mye bedre, så husk at han ikke kjenner deg.( Min psykiater er litt sånn i taleveien at han ikke vil ta sorger på forskudd, og vil holde ting litt åpne.) Det kan være et uttrykk for at han rett og slett har sett at mennesker som har ditt problem har blitt svært bra, eller at han er redd for å ta fra deg et håp om ditt opprinnelige yrke. Selv om du sier at du ikke vil tilbake dit noen gang, er det lett for en som ikke kjenner deg å tenke at det kanskje er "angsten" som snakker.

Hvis du begynner hos denne karen skal du se at når dere blir kjent med hverandre og tiden er der, finner dere ut av ting sammen. Det tar av og til tid å finne kommunikasjonsformen og bølgelengden.

Og hvis du ikke begynner hos ham, noe jeg egentlig ikke tror i det hele tatt, er ikke toget gått for deg. Dit du skal finnes det mange tog, og da må du finne et annet. For du har bestemt deg for å ikke bli der hvor du er. Og det kommer du heller ikke til å bli.

Jeg har tro på deg, men du må kanskje oppleve både uverdighet, ventetid, prøving og feiling. Og kjenne på den sårbarheten det er i å føle at en er så avhengig av å treffe noen som kan forstå en og hjelpe en. (Det er den sårbarheten som ble trigget når jeg leste innlegget ditt.) Jeg fant en til slutt. Og enda en. Det tror jeg du også vil, og kanskje har du funnet ham allerede. Krysser fingrer, og vil at du bare skal legge dette fra deg til neste gang du treffer ham.

God påske, dory!

[Dory]

Hei Dory!

Jeg har tenkt på deg helt siden jeg leste innlegget ditt, og svart en hel masse andre mennesker. Av og til får jeg det slik at jeg må tenke på ting et par dager, og jeg tror det er de gangene innlegg trigger veldig opplevelser fra mitt eget liv. Jeg har tenkt på deg hver dag, når jeg har vært innom her, og hatt vondt av deg.

Jeg vet hvor mye du har ventet og sett frem til denne timen, og samtidig nettopp kanskje vært redd for hvordan dette kom til å gå. Som om timen blir en slags milepæl på før og etter, et håp og en redsel for at det er nå eller aldri.

Tilgi meg hvis jeg legger for mye av hvordan det var for meg å begynne hos den andre psykiateren min, og projiserer det over på deg.

Min første psyk.flyttet og jeg ventet noen mnd, og livredd og spent skulle jeg ha min første time hos han jeg har gått med i 4 år nå.

Det ble så bra etterhvert, men i begynnelsen var det vanskelig.

Når denne psykiateren sier at nissen flytter med på lasset og at du kanskje kan bli mye bedre, så husk at han ikke kjenner deg.( Min psykiater er litt sånn i taleveien at han ikke vil ta sorger på forskudd, og vil holde ting litt åpne.) Det kan være et uttrykk for at han rett og slett har sett at mennesker som har ditt problem har blitt svært bra, eller at han er redd for å ta fra deg et håp om ditt opprinnelige yrke. Selv om du sier at du ikke vil tilbake dit noen gang, er det lett for en som ikke kjenner deg å tenke at det kanskje er "angsten" som snakker.

Hvis du begynner hos denne karen skal du se at når dere blir kjent med hverandre og tiden er der, finner dere ut av ting sammen. Det tar av og til tid å finne kommunikasjonsformen og bølgelengden.

Og hvis du ikke begynner hos ham, noe jeg egentlig ikke tror i det hele tatt, er ikke toget gått for deg. Dit du skal finnes det mange tog, og da må du finne et annet. For du har bestemt deg for å ikke bli der hvor du er. Og det kommer du heller ikke til å bli.

Jeg har tro på deg, men du må kanskje oppleve både uverdighet, ventetid, prøving og feiling. Og kjenne på den sårbarheten det er i å føle at en er så avhengig av å treffe noen som kan forstå en og hjelpe en. (Det er den sårbarheten som ble trigget når jeg leste innlegget ditt.) Jeg fant en til slutt. Og enda en. Det tror jeg du også vil, og kanskje har du funnet ham allerede. Krysser fingrer, og vil at du bare skal legge dette fra deg til neste gang du treffer ham.

God påske, dory!

Hei bugge jenta.

Tusen tusen takk for ett kjempe fint innlegg. Det du skriver, er akkurat slik jeg følte det.

Det var så utrolig masse forventninger til denne timen. Har ventet i 4-5 mnd. Og så følte jeg at det ikke gikk bra i det hele tatt...

Men som du sier, man har mye forventninger.

Og første time er jo bare evaluering, så dette tror jeg kommer til å gå bra etterhvert.

Jeg kommer til å fortsette til han (bare jeg får begynne der så.)

Og dette med attføring er antageligvis nesten blitt en tvangstanker. Jeg er kjempe redd for å måtte gå tilbake til min gamle jobb.

Men dette må jeg ta etterhvert. Og alle andre rundt meg sier at jeg ikke skal til min gamle jobb. Både pga at det er en jobb som innebærer eksponering for meg, og det at jeg har egne pasienter som er veldig vanskelig for meg. (Slitsomt osv.)

Ønsker deg og fortsatt God Påske bugge jenta!

Håper du har hatt en ok påske, og at du har fått kost deg litt i solen:)

Klem fra,

[frosken]

Hei bugge jenta.

Tusen tusen takk for ett kjempe fint innlegg. Det du skriver, er akkurat slik jeg følte det.

Det var så utrolig masse forventninger til denne timen. Har ventet i 4-5 mnd. Og så følte jeg at det ikke gikk bra i det hele tatt...

Men som du sier, man har mye forventninger.

Og første time er jo bare evaluering, så dette tror jeg kommer til å gå bra etterhvert.

Jeg kommer til å fortsette til han (bare jeg får begynne der så.)

Og dette med attføring er antageligvis nesten blitt en tvangstanker. Jeg er kjempe redd for å måtte gå tilbake til min gamle jobb.

Men dette må jeg ta etterhvert. Og alle andre rundt meg sier at jeg ikke skal til min gamle jobb. Både pga at det er en jobb som innebærer eksponering for meg, og det at jeg har egne pasienter som er veldig vanskelig for meg. (Slitsomt osv.)

Ønsker deg og fortsatt God Påske bugge jenta!

Håper du har hatt en ok påske, og at du har fått kost deg litt i solen:)

Klem fra,

Det er mulig at du har blitt "opphengt" i dette med attføringen, men jeg synes det er du som er rasjonell på dette området og ikke hjelpeapparatet. Du har rett i at søknadsfrister går ut, og at du sannsynligvis burde i gang med ett eller annet opplegg fra høsten av. Det å gå lengre sykemeldt enn nødvendig fordi systemet jobber så tregt, er ganske meningsløst og ikke akkurat "helse-bringende"!

Jeg synes du skal forsøke å snakke direkte med trygdekontoret - de kan muligens sørge for at det tas stilling til dette raskere enn hva som ellers kommer til å skje.

[Dory]

Det er mulig at du har blitt "opphengt" i dette med attføringen, men jeg synes det er du som er rasjonell på dette området og ikke hjelpeapparatet. Du har rett i at søknadsfrister går ut, og at du sannsynligvis burde i gang med ett eller annet opplegg fra høsten av. Det å gå lengre sykemeldt enn nødvendig fordi systemet jobber så tregt, er ganske meningsløst og ikke akkurat "helse-bringende"!

Jeg synes du skal forsøke å snakke direkte med trygdekontoret - de kan muligens sørge for at det tas stilling til dette raskere enn hva som ellers kommer til å skje.

Heisan frosken!

Tusen takk for svar:)

Ja, helt enig med deg. Det er ikke "helse bringende" å gå hjemme. Alt blir bare værre... Så jeg gleder meg til å komme i gang med ett eller annet snart igjen:)

Klem,

[bugge -jenta]

Hei bugge jenta.

Tusen tusen takk for ett kjempe fint innlegg. Det du skriver, er akkurat slik jeg følte det.

Det var så utrolig masse forventninger til denne timen. Har ventet i 4-5 mnd. Og så følte jeg at det ikke gikk bra i det hele tatt...

Men som du sier, man har mye forventninger.

Og første time er jo bare evaluering, så dette tror jeg kommer til å gå bra etterhvert.

Jeg kommer til å fortsette til han (bare jeg får begynne der så.)

Og dette med attføring er antageligvis nesten blitt en tvangstanker. Jeg er kjempe redd for å måtte gå tilbake til min gamle jobb.

Men dette må jeg ta etterhvert. Og alle andre rundt meg sier at jeg ikke skal til min gamle jobb. Både pga at det er en jobb som innebærer eksponering for meg, og det at jeg har egne pasienter som er veldig vanskelig for meg. (Slitsomt osv.)

Ønsker deg og fortsatt God Påske bugge jenta!

Håper du har hatt en ok påske, og at du har fått kost deg litt i solen:)

Klem fra,

Dory, jeg tror nok ikke din gamle jobb er den rette for deg. Men samtidig ville jeg brukt tid på å bli bedre, og deretter kjent godt etter hva er det er jeg kan og vil jobbe med nå. Å kaste seg ut i et studie, en attføring ville jeg ikke gjort. Jeg ville heller fått en ordning hvor du får en midlertidig jobb/tiltak gjennom Aetat. Jeg kjenner flere som har gjort det, for ikke å komme inn i den negative spiralen det kan være å gå hjemme.

Selv har jeg vært blant dem som har gått hjemme i årevis i barselpermisjon, sykemelding og rehabilitering, fordi jeg hadde så mye å ordne opp i før jeg var klar for å vite hva jeg kunne greie og hva jeg ville. Det har ikke vært like enkelt, men du er i en annen situasjon enn meg og kan bli satt på forskjellige tiltak. Ville heller gjort det et år, og hatt litt tid på meg. Du skal jo ta et viktig valg. Og du har ikke såå dårlig tid. Det viktigste er at den tiden du har blir brukt fornuftig i forhold til hvordan din situasjon er nå.

VH bugge.

Jeg må si jeg er glad for de lange diskusjonene frem og tilbake i løpet av noen måneder hvor jeg fikk hjelp av psykiateren min til å kjenne etter hva jeg ville og hva jeg kunne klare.

[Dory]

Dory, jeg tror nok ikke din gamle jobb er den rette for deg. Men samtidig ville jeg brukt tid på å bli bedre, og deretter kjent godt etter hva er det er jeg kan og vil jobbe med nå. Å kaste seg ut i et studie, en attføring ville jeg ikke gjort. Jeg ville heller fått en ordning hvor du får en midlertidig jobb/tiltak gjennom Aetat. Jeg kjenner flere som har gjort det, for ikke å komme inn i den negative spiralen det kan være å gå hjemme.

Selv har jeg vært blant dem som har gått hjemme i årevis i barselpermisjon, sykemelding og rehabilitering, fordi jeg hadde så mye å ordne opp i før jeg var klar for å vite hva jeg kunne greie og hva jeg ville. Det har ikke vært like enkelt, men du er i en annen situasjon enn meg og kan bli satt på forskjellige tiltak. Ville heller gjort det et år, og hatt litt tid på meg. Du skal jo ta et viktig valg. Og du har ikke såå dårlig tid. Det viktigste er at den tiden du har blir brukt fornuftig i forhold til hvordan din situasjon er nå.

VH bugge.

Jeg må si jeg er glad for de lange diskusjonene frem og tilbake i løpet av noen måneder hvor jeg fikk hjelp av psykiateren min til å kjenne etter hva jeg ville og hva jeg kunne klare.

Tusen tusen takk for hjelp og støtte bugge jenta!

Tiltak har jeg ikke tenk på før. Så det er også en mulighet ja.. Hmmm.

Ja, det visste jeg ikke.

Jeg skal snart til legen, jeg får høre hva h*n sier. Det er iallefall sikkert at det ikke er bra å gå hjemme.

Jeg blir jo reddere og reddere for alt for hver dag som går...

Håper du har det bra!!

Klem,