Er det noen som forstår?

[stillheten]

Jeg sliter og sliter. Ingen glede alt er bare grått. Jeg tyr til medisiner av alle slag bare for og glemme. Tar flere enn jeg burde og blander det med alkohol. Ja jeg vet jeg har et problem, men kan noen forstå. Istedefor selvskading tar jeg tabletter, men hvordan få sagt dette til behandler? Kan noen forstå meg når dagene bare er triste. Hva skal jeg gjøre?.

[Gjest finnguala]

Jeg forstår deg, er oppe i samme situasjon. Og det triste er vel at når man først får "smaken" på avhengighetsskapende medikamenter så er det vanskelig å komme ut av.

Hvis det er de såkalte B-preparatene du sikter til, så er disse verre å venne seg av med enn noe annet. Og høyt og langt forbruk av disse gjør noe med hjerna, dessverre.

Jeg vil råde deg til å skrive et brev eller en mail til legen der du er 100% ærlig. Du må være forberedt på at du kan miste retten til disse medisinene, men ved fortsatt misbruk går det dessverre bare en vei.

Legen vil nok hjelpe deg, og kanskje henvise deg til fagpersoner hvor du kan få hjelp, både med ditt misbruk og de andre problemer du sliter med.

Det viser seg ofte at når man misbruker mediakamenter så isolerer man seg selv fra omgivelsene. Og det blir en ond sirkel. Det fører til mer depresjon, og utrolig mye mer angst..Disse medikamentene har som bivirkning både angst og depresjon på lang sikt.

Likevel, man blir veldig glad i dem, dessverre. Det er ingen lett vei, men eneste måten du kan redde deg selv på, er å fortelle legen din hva som foregår. Ellers kan du risikere å ødelegge deg selv. Vet hva jeg snakker om da jeg har vært i samme situasjon.

Og å slutte alene er ikke å anbefale. Men det må du selvsagt kjenne på selv.

Har du venner og eller hobbyer som du kan bruke tiden på? Det erfarer jeg er utrolig viktig som støtte for å komme ut av det helvetet du kan være på vei inn i nå.

Lykke til. Håper du vil skrive mer her, så vi får høre hvordan det går med deg!

Mvh