Hvor lang tid tar det å bli bedre?

[Dory]

Jeg begynner å bli litt stresset nå. Føler jeg går maaang skritt tilbake med tvangen min.

I dag måtte jeg dusje 2 ganger i lpet av noen timer, bare fordi jeg skulle prøve å gå ut. Følte meg skitten med en gang, og måtte hjem å dusje igjen. Måtte ta i shampoo minst 6 ganger før jeg følte meg nogenlunde ren. Og alt på vask osv...

Noen som vet hvor lang tid ca det tar å bli bedre av kog. behandling?

Trodde jo jeg skulle i gang nå, men så er det jo ikke ny time før i slutten av April. Og det kunne gå lang tid til den neste også ,pga laaange lister.

Hva skjer om jeg ikke er frisk nok til attføring eller jobb når jeg har vært sykemeldt i ett år??

Og en annen ting. Har nå gått opp til 30 mg cipralex. Er det vanlig med økt angst også ved opptrapping fra 20 til 30? Vet at det er økt angst ved opptrapping, men dette gjeder kanskje kun når man ikke har brukt det før??

Merker altså økt angst nå...

Vennlig hilsen,

[bugge -jenta]

Kjære dory!

At du får et lite tilbakefall nå, er vel nærmest etter boken. Med det mener jeg at det du har opplevd i det siste trigger og setter deg litt tilbake.

Det vil sikkert komme mange slike tilbakefall. Det hørtes sikkert ikke oppmuntrende ut, men jeg tror det er sant. Det er en del av det å gå fremover. Det går aldri strake veien.

Dessuten er det ganske vanlig med litt økt angst av å gå opp i doese, og jeg ser ikke bort i fra at du har en forbigående opplevelse av det nå.

Prøv å ikke legge så mye i disse tilbakefallene dine. Ikke la skammen få ta deg. At du er redd nå og opplever dette, er ikke en målestokk på hvordan det vil bli i fremtiden, dory.

Jeg er som deg, bekymrer meg mye for fremtiden , og trekker den inn i nåtiden. Det har sjelden gjort meg noe godt, om noen gang. Jeg vet det ikke er lett å gjøre noe med det. Vi får jobbe så godt vi kan med å prøve å ta bare en dag av gangen begge to. Tenke; Hva kan jeg gjøre i morgen? Hva kan jeg være herre over? Hva kan jeg ikke gjøre noe med i morgen?

I morgen skal jeg skrive på en oppgave, som jeg skulle vært ferdig med for lenge siden. At jeg tror jeg stryker til eksamen kan jeg ikke gjøre noe med i morgen.

Håper på en bedre dag for deg, hvor du kan føle deg renere. Det er vanskelig for meg å forstå rekkevidden av hva du går igjennom, men jeg vet en del om å føle seg skitten, på grunn av det jeg opplevde i tenårene.

Jeg fant en annen løsning. Den var heller ikke god, men vi prøver å gjøre noe med det nå. Du trenger bare bøttevis av tålmodighet.

Det er helt umulig å si når en blir frisk. Men veien hvor en får hjelp er så mye bedre enn å kjempe med det alene.

Men nå skal du prøve en kognitiv terapi, og de er vanligvis ikke så langvarige. Uansett, ikke gi deg før du får den rette hjelpen.

Det skremmer meg ikke nå at jeg sikkert skal gå noen flere år hos min psykiater. Vi er ikke ferdige, og jeg kan ikke stoppe reisen i et slags ingenmannsland. Eller kanskje er det akkurat det jeg skal en gang. Jeg vil vite det når jeg er der, tror jeg.

Du sier at du har prøvd mange ganger. Jeg var 13 - 14 år når jeg begynte å prøve(slik opplevde jeg det i hvert fall)

Så prøvde jeg på et vis i de nesten 15 årene. Egentlig FØLTE jeg at jeg prøvde, men det gikk jo bare dukken med meg. Det var ikke den rette hjelpen, den rette forståelsen. Nå tror jeg at det endelig er rett.

Det er heldigvis ingen grunn til å tro at du skal oppleve det samme som meg. Jeg er enhver primærleges mareritt. I ditt tilfelle tror jeg ikke det skal ta så lang tid før du treffer noen som kan hjelpe deg. (og kanskje allerede..) Men nå; dusjet er dusjet, vasket er vasket,gjort er gjort og en ny dag kommer i morgen. Kom innom her da, så skal jeg snike meg til en pc hvor jeg studerer, og prøve å hjelpe deg hvis trangen kommer over deg så godt jeg kan.

Tvangsspising og overgrep har lært meg litt om hvor sterk en trang kan være. Skal prøve å titte innom så ofte jeg kan, men har noen forelesninger. Håper du sover nå, rene Dory.

Rene Dory; Hva føler du når jeg skriver de ordene? Tenk litt på det, og hudflett meg hvis du vil.

Klem bugge

[Dory]

Kjære dory!

At du får et lite tilbakefall nå, er vel nærmest etter boken. Med det mener jeg at det du har opplevd i det siste trigger og setter deg litt tilbake.

Det vil sikkert komme mange slike tilbakefall. Det hørtes sikkert ikke oppmuntrende ut, men jeg tror det er sant. Det er en del av det å gå fremover. Det går aldri strake veien.

Dessuten er det ganske vanlig med litt økt angst av å gå opp i doese, og jeg ser ikke bort i fra at du har en forbigående opplevelse av det nå.

Prøv å ikke legge så mye i disse tilbakefallene dine. Ikke la skammen få ta deg. At du er redd nå og opplever dette, er ikke en målestokk på hvordan det vil bli i fremtiden, dory.

Jeg er som deg, bekymrer meg mye for fremtiden , og trekker den inn i nåtiden. Det har sjelden gjort meg noe godt, om noen gang. Jeg vet det ikke er lett å gjøre noe med det. Vi får jobbe så godt vi kan med å prøve å ta bare en dag av gangen begge to. Tenke; Hva kan jeg gjøre i morgen? Hva kan jeg være herre over? Hva kan jeg ikke gjøre noe med i morgen?

I morgen skal jeg skrive på en oppgave, som jeg skulle vært ferdig med for lenge siden. At jeg tror jeg stryker til eksamen kan jeg ikke gjøre noe med i morgen.

Håper på en bedre dag for deg, hvor du kan føle deg renere. Det er vanskelig for meg å forstå rekkevidden av hva du går igjennom, men jeg vet en del om å føle seg skitten, på grunn av det jeg opplevde i tenårene.

Jeg fant en annen løsning. Den var heller ikke god, men vi prøver å gjøre noe med det nå. Du trenger bare bøttevis av tålmodighet.

Det er helt umulig å si når en blir frisk. Men veien hvor en får hjelp er så mye bedre enn å kjempe med det alene.

Men nå skal du prøve en kognitiv terapi, og de er vanligvis ikke så langvarige. Uansett, ikke gi deg før du får den rette hjelpen.

Det skremmer meg ikke nå at jeg sikkert skal gå noen flere år hos min psykiater. Vi er ikke ferdige, og jeg kan ikke stoppe reisen i et slags ingenmannsland. Eller kanskje er det akkurat det jeg skal en gang. Jeg vil vite det når jeg er der, tror jeg.

Du sier at du har prøvd mange ganger. Jeg var 13 - 14 år når jeg begynte å prøve(slik opplevde jeg det i hvert fall)

Så prøvde jeg på et vis i de nesten 15 årene. Egentlig FØLTE jeg at jeg prøvde, men det gikk jo bare dukken med meg. Det var ikke den rette hjelpen, den rette forståelsen. Nå tror jeg at det endelig er rett.

Det er heldigvis ingen grunn til å tro at du skal oppleve det samme som meg. Jeg er enhver primærleges mareritt. I ditt tilfelle tror jeg ikke det skal ta så lang tid før du treffer noen som kan hjelpe deg. (og kanskje allerede..) Men nå; dusjet er dusjet, vasket er vasket,gjort er gjort og en ny dag kommer i morgen. Kom innom her da, så skal jeg snike meg til en pc hvor jeg studerer, og prøve å hjelpe deg hvis trangen kommer over deg så godt jeg kan.

Tvangsspising og overgrep har lært meg litt om hvor sterk en trang kan være. Skal prøve å titte innom så ofte jeg kan, men har noen forelesninger. Håper du sover nå, rene Dory.

Rene Dory; Hva føler du når jeg skriver de ordene? Tenk litt på det, og hudflett meg hvis du vil.

Klem bugge

Kjære bugge jenta.

Tusen tusen takk for det flotte innlegget.

Og millioner takk for alt du hjelper meg, og legger i dine innlegg.

Jeg blir helt rørt over all hjelpen her inne jeg.

Du og alle andre her er fantastisk. Takk!!

Jeg føler meg "renere" i dag. Og i dag skal jeg ikke prøve å gå ut. Trnger en dag uten eksponering.

Så da har samboer handlet inn så jeg kan bake litt i stedet:)

Skal jeg sende over noe pr internett?

Håper virkelig at du føler styrke nok idag til å få jobbet/studert.

Du er kjempe flink.

Og nok en gang, tusen takk for ett flott innlegg.

Vi snakkes!

Klemmer fra,

[bugge -jenta]

Kjære bugge jenta.

Tusen tusen takk for det flotte innlegget.

Og millioner takk for alt du hjelper meg, og legger i dine innlegg.

Jeg blir helt rørt over all hjelpen her inne jeg.

Du og alle andre her er fantastisk. Takk!!

Jeg føler meg "renere" i dag. Og i dag skal jeg ikke prøve å gå ut. Trnger en dag uten eksponering.

Så da har samboer handlet inn så jeg kan bake litt i stedet:)

Skal jeg sende over noe pr internett?

Håper virkelig at du føler styrke nok idag til å få jobbet/studert.

Du er kjempe flink.

Og nok en gang, tusen takk for ett flott innlegg.

Vi snakkes!

Klemmer fra,

Kjempebra!

Ha en fin dag