Syk søster?

[Gjest Hilsen bekymra søster]

Hei

Jeg har en søster som nå er i begynnelsen av tjueårene, og jeg er ganske bekymret for henne. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne… Hun har kuttet seg på kroppen i mange år, men sier selv at hun ikke er deprimert. Hun snakker ikke om kuttingen og prøver for det meste å skjule arrene, så jeg tror ikke det handler om oppmerksomhet.

Hun har aldri vært utpreget sosial av seg – har foretrukket få, nære venner fremfor en stor venneflokk – men for noen år siden begynte hun gradvis å isolere seg mer og mer. Nå har hun nesten ikke kontakt med noen venner, og synes det er plagsomt hvis de prøver å kontakte henne. Hun er ikke så veldig interessert i å ha kontakt med familien heller, selv om vi alltid har hatt et nært forhold, og hun tar vanligvis ikke telefonen når vi prøver å ringe henne. Hun nekter for å ha problemer med sosial angst (og det virker ikke som om hun har det heller), sier bare at mennesker er slitsomme.

Hun har sluttet på skolen midt i et semester (for tredje gang), og jobber ikke heller. Hun leser ikke lenger, fordi hun ikke skjønner hva som står i bøkene, sier hun. Hun går sjelden ut av leiligheten, og sier at hun har det bra der. Noen ganger virker hun direkte ”gal” – snakker om ting som ikke gir noen mening, eller om at folk leser tankene hennes og får henne til å gjøre ting osv, og noen ganger mumler/hvisker hun til noen som ikke er der!

Til vanlig gir hun inntrykk av å være fornøyd med tilværelsen, selv om hun kan ha humørsvingninger, men hvis hun må forholde seg til en ukjent eller stressende situasjon, så detter hun helt sammen.

Jeg har prøvd å få henne til å gå til en lege, men hun blånekter, og sier at hun er helt i orden. Vi som er glade i henne er veldig bekymret. Hva burde vi gjøre? Kommer hun til å bli ”seg selv” igjen? Hva kan det eventuelt være som feiler henne?

[Gjest b.t..n.y]

jeg hadde det slik. ble tvangsinnlagt til slutt. er mye bedre nå med behandling og medisiner. hun er sannsynligvis deprimert og hun har psykose,eller psykotiske symptomer. Dette og nevne noe med at folk kontrollerer dine tanker, eller andre ting med _tanker_ og andre/annet, er STOR indikator på psykose.

Hun kommer ikke til å søke hjelp selv.

[Gjest Hilsen bekymra søster]

jeg hadde det slik. ble tvangsinnlagt til slutt. er mye bedre nå med behandling og medisiner. hun er sannsynligvis deprimert og hun har psykose,eller psykotiske symptomer. Dette og nevne noe med at folk kontrollerer dine tanker, eller andre ting med _tanker_ og andre/annet, er STOR indikator på psykose.

Hun kommer ikke til å søke hjelp selv.

Så hva burde vi gjøre? Jeg har ikke lyst til å ødelegge forholdet vårt ved å trekke henne med til en lege mot hennes vilje. Hun sier at så lenge hun har det bra sånn som hun har det nå, så er det ingen grunn til å forandre på noe. Jeg er ikke sikker på om hun er deprimert... Hvordan fikk du hjelp? Er det noe du i dag skulle ønske noen hadde gjort?