Karakterforstyrrelse?

[pilt2005]

Er karakterforstyrrelse det samme som nå beskrives som personlighetsforstyrrelse?

Trekk: Tilknytningsproblemer, identitetsproblemer, ustabil. Tomhetsfølelse og tilbakevendende depressive tendenser.

Beskrivelsen av ustabil personlighetsforstyrrelse tegner et bildet av en manipulativ kranglefant som setter de sosiale omgivelser opp imot hverandre.

Hvis man er veldig sosial, ikke aggresiv og ikke har impulsutbrudd, er det da en indikasjon på at det ikke er ustabil personlighetsforstyrrelse?

Hvordan er bedringspotensialet for en med som har karakterforstyrrelse?

Hjelper det med medisiner?

[nikkinik]

Din beskrivelse av ustab. pers. forstyrelse er helt feil...

Det kan være så mangt.Men at alle med den diagnosen er sånn du har lest deg til, stemmer ikke, Tror du skal lese mer ang det for du sier at vi er manipulerende kranglefanter som setter folk opp mot hverandre!!!

[pilt2005]

Din beskrivelse av ustab. pers. forstyrelse er helt feil...

Det kan være så mangt.Men at alle med den diagnosen er sånn du har lest deg til, stemmer ikke, Tror du skal lese mer ang det for du sier at vi er manipulerende kranglefanter som setter folk opp mot hverandre!!!

Fint, da er vi enige! Jeg har nemlig fått diagnosen, og mener selv at jeg ikke har de trekkene som noen av beskrivelsene jeg har lest peker på. Jeg synes, som du, at det er så mange nyanser av denne diagnosen som ikke kommer frem, og jeg er på jakt etter beskrivelser som jeg bedre forstår utifra synet jeg har på meg selv. Takk i alle fall for at du svarte meg. Føler meg litt alene med disse tankene.

[Gjest b.t..n.y]

Fint, da er vi enige! Jeg har nemlig fått diagnosen, og mener selv at jeg ikke har de trekkene som noen av beskrivelsene jeg har lest peker på. Jeg synes, som du, at det er så mange nyanser av denne diagnosen som ikke kommer frem, og jeg er på jakt etter beskrivelser som jeg bedre forstår utifra synet jeg har på meg selv. Takk i alle fall for at du svarte meg. Føler meg litt alene med disse tankene.

Noen med ustabil pf grenser mer mot bipolar lidelse +selvskading, andre har problemer med å bli forlatt og sliter svært mye med angst og paranoide tanker og depresjoner som ikke bedres av antidepressiva. Andre har bulimi og dårlig impulskontroll eller er promiskuøse.

Dette er forskjellige måter å ha ustabil pf på, beskrivelser av tre personer jeg kjenner med denne diagnosen.

INGEN av de er det spor manipulerende eller setter omgivelser opp mot hverandre.

Leste om en annen personlighetsforstyrreslse på internett jeg, som overhodet ikke virket så farlig eller alvorlig eller at den gikk ut over mennesker i stor grad. Men møtte et menneske med denne diagnosen, og kan trygt si hun skaper et helvete for de rundt seg.

[nikkinik]

Fint, da er vi enige! Jeg har nemlig fått diagnosen, og mener selv at jeg ikke har de trekkene som noen av beskrivelsene jeg har lest peker på. Jeg synes, som du, at det er så mange nyanser av denne diagnosen som ikke kommer frem, og jeg er på jakt etter beskrivelser som jeg bedre forstår utifra synet jeg har på meg selv. Takk i alle fall for at du svarte meg. Føler meg litt alene med disse tankene.

Ja jeg kjenner meg ihverfall ikke igjen i å være manipulerende osv.

Du finner endel hvis du søker på personlighets forstyrelser på nettet.

Jeg lånte en bok på bibloteket også som het Psykiatri,men jeg husker desv. ikke hvem som skrev den (norsk psykiater ihverfall).

Der står det om de forskjellige diagnosne i denne kategorien og jeg kjente meg godt igjen der, utenom det manipulerende da. Jeg følte med en gang at "jøss dette er sånn jeg er/har det" Håper du kan spørre etter den boka og lese. Kanskje du finner ut mer da.

Klem

[pilt2005]

Ja jeg kjenner meg ihverfall ikke igjen i å være manipulerende osv.

Du finner endel hvis du søker på personlighets forstyrelser på nettet.

Jeg lånte en bok på bibloteket også som het Psykiatri,men jeg husker desv. ikke hvem som skrev den (norsk psykiater ihverfall).

Der står det om de forskjellige diagnosne i denne kategorien og jeg kjente meg godt igjen der, utenom det manipulerende da. Jeg følte med en gang at "jøss dette er sånn jeg er/har det" Håper du kan spørre etter den boka og lese. Kanskje du finner ut mer da.

Klem

Takk for tips nikkinik, skal lete litt på bibioteket.Har et stort behov for forklaring og kunnskap. De negative tingene om denne type pf har jeg desverre overhørt av folk som jobber innen psykiatrien. De gangene jeg har opplevd eller lest slike utsagn har jeg blitt såret og lei meg. Det at slike oppfattelser råder, gjør at man føler seg enda mere alene med den diagnosen man har. Jeg blir redd for at andre skal tro jeg har potensiale for atferd som er helt fremmed for meg. Det tryggeste er å holde det for seg selv.

[nikkinik]

Takk for tips nikkinik, skal lete litt på bibioteket.Har et stort behov for forklaring og kunnskap. De negative tingene om denne type pf har jeg desverre overhørt av folk som jobber innen psykiatrien. De gangene jeg har opplevd eller lest slike utsagn har jeg blitt såret og lei meg. Det at slike oppfattelser råder, gjør at man føler seg enda mere alene med den diagnosen man har. Jeg blir redd for at andre skal tro jeg har potensiale for atferd som er helt fremmed for meg. Det tryggeste er å holde det for seg selv.

Nøyaktig hvilken diagnose har du fått da???

En får et kjempebehov for å lese evt prate med andre som har det samme. Tror det er viktig både for en selv og de rundt enn. Lettere å forklare ting el oppførsel/ adferd når en vet en del om diagnosen sin.

Jeg har lest ganske masse om den jeg har. Emosjonell ustabil personlighets forstyrrelse..

Håper du finner noe fornuftig lesestoff. Jeg kan sikkert finne ut hva forfatteren het til den boka jeg lånte, hvis du vil..

Hilsen

[pilt2005]

Nøyaktig hvilken diagnose har du fått da???

En får et kjempebehov for å lese evt prate med andre som har det samme. Tror det er viktig både for en selv og de rundt enn. Lettere å forklare ting el oppførsel/ adferd når en vet en del om diagnosen sin.

Jeg har lest ganske masse om den jeg har. Emosjonell ustabil personlighets forstyrrelse..

Håper du finner noe fornuftig lesestoff. Jeg kan sikkert finne ut hva forfatteren het til den boka jeg lånte, hvis du vil..

Hilsen

Dette fant jeg ved å søke på karakterforstyrrelse på Google. Det er utdrag fra en diagnosemanual:

F60.3 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved en klar tendens til å handle impulsivt, uten å tenke på konsekvensene. Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende. Pasienten har en tendens til sterke følelsesutbrudd og manglende evne til å kontrollere eksplosiv atferd. Det foreligger også en tendens til kranglete oppførsel og konfliktsøkende atferd, særlig hvis impulsive handlinger blir hindret eller kritisert. To typer kan skilles ut: den impulsive typen, som hovedsakelig kjennetegnes ved manglende følelsesmessig stabilitet og impulskontroll, og den ustabile typen, som i tillegg kjennetegnes ved forstyrrelser i selvbilde, mål og indre verdier, kronisk tomhetsfølelse, intense og ustabile interpersonelle forhold, og ved en tendens til selvdestruktiv atferd, herunder selvmordshandlinger og -forsøk.

Inkl: aggressiv personlighetsforstyrrelse

borderline personlighetsforstyrrelse

eksplosiv personlighetsforstyrrelse

impulsiv personlighetsforstyrrelse

Ekskl: dyssosial personlighetsforstyrrelse (F60.2)

Tar gjerne imot lesetips.

Klem

[pilt2005]

Nøyaktig hvilken diagnose har du fått da???

En får et kjempebehov for å lese evt prate med andre som har det samme. Tror det er viktig både for en selv og de rundt enn. Lettere å forklare ting el oppførsel/ adferd når en vet en del om diagnosen sin.

Jeg har lest ganske masse om den jeg har. Emosjonell ustabil personlighets forstyrrelse..

Håper du finner noe fornuftig lesestoff. Jeg kan sikkert finne ut hva forfatteren het til den boka jeg lånte, hvis du vil..

Hilsen

Her er adr. til utdraget:

http://www.odont.uio.no/allmennodontologi-voksen/ICD10SOK/icd10/KV_7.htm

klem

[nikkinik]

Dette fant jeg ved å søke på karakterforstyrrelse på Google. Det er utdrag fra en diagnosemanual:

F60.3 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved en klar tendens til å handle impulsivt, uten å tenke på konsekvensene. Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende. Pasienten har en tendens til sterke følelsesutbrudd og manglende evne til å kontrollere eksplosiv atferd. Det foreligger også en tendens til kranglete oppførsel og konfliktsøkende atferd, særlig hvis impulsive handlinger blir hindret eller kritisert. To typer kan skilles ut: den impulsive typen, som hovedsakelig kjennetegnes ved manglende følelsesmessig stabilitet og impulskontroll, og den ustabile typen, som i tillegg kjennetegnes ved forstyrrelser i selvbilde, mål og indre verdier, kronisk tomhetsfølelse, intense og ustabile interpersonelle forhold, og ved en tendens til selvdestruktiv atferd, herunder selvmordshandlinger og -forsøk.

Inkl: aggressiv personlighetsforstyrrelse

borderline personlighetsforstyrrelse

eksplosiv personlighetsforstyrrelse

impulsiv personlighetsforstyrrelse

Ekskl: dyssosial personlighetsforstyrrelse (F60.2)

Tar gjerne imot lesetips.

Klem

Hei igjen.

Har du samme diagnose som meg???

Jeg lurer på om den boka jeg har lest heter "lærerbok i psykiatri".

Så etter den på nettet. Den har kommet i ny utgave,for den så ikke helt ut som den jeg har lest.

Kjenner meg igjen i masse av det som står om den diagnosen i det vedlegge ditt. MEN er ikke kranglete,aggresiv og tror ikke jeg legger opp til konflikter blandt andre mennesker..

Søk på borderline. Se om du kjenner deg igjen der.

Hører mer en gjerne fra deg og spør hvis du lurer på no..Godt å ha noen å "prate"med..

Klem.

[pilt2005]

Hei igjen.

Har du samme diagnose som meg???

Jeg lurer på om den boka jeg har lest heter "lærerbok i psykiatri".

Så etter den på nettet. Den har kommet i ny utgave,for den så ikke helt ut som den jeg har lest.

Kjenner meg igjen i masse av det som står om den diagnosen i det vedlegge ditt. MEN er ikke kranglete,aggresiv og tror ikke jeg legger opp til konflikter blandt andre mennesker..

Søk på borderline. Se om du kjenner deg igjen der.

Hører mer en gjerne fra deg og spør hvis du lurer på no..Godt å ha noen å "prate"med..

Klem.

Kjære nikkinik! Takk for melding fra deg, og sorry at svaret kommer så sent, men jeg har hatt nettproblemer. Nå er det forhåpentlig forbindelse igjen. Jeg skrev tidligere i dag et langt svar til deg, men så falt nettet ned før jeg fikk sent det. Så nå prøver jeg igjen!

Du spør meg hvilken diagnose jeg har, og det gjør jeg også, for å si det sånn. Her har det vært litt ulike syn fra faglig hold. Den behandleren jeg går fast til har satt karakterforstyrrelse, i retning borderline, som diagnose. Jeg kjenner meg igjen i mange av diagnosekriteriene som listes i DSMIV og ICD-10, men kjenner meg ikke helt hjemme i dette med lav impulskontroll og uttalt aggressivitet. Jeg anser meg selv som alminnelig rolig og vennlig, og har et greit forhold til de jeg omgåes. Jeg har aldri vært oppe i det jeg kan kalle vanskelige situasjoner av noe slag. Fordi det er divergerende meninger om den aktuelle diagnosen, venter jeg nå på en second opinion fra en annen psykiater. Det er jo ulikt hvordan man setter diagnosen; om det gjøres på bakgrunn av kliniske samtaler eller spørreskjema. Mange av oss har også overlappende diagnoser, hvor hver av disse rommer et utall nyanser.

Det jeg blir såret og lei meg av for å komme tilbake til det, er alle de negative momentene som ofte dukker opp når p.f diskuteres. Jeg er knyttet opp til et psykologisk fagmiljø, og opplevde senest i går i lunsjen ubehagelige karakteriseringer. Da sitter jeg rett og slett og skammer meg og føler meg ussel, jeg er direkte flau over diagnosen min. Den er virkelig ikke noe å trekke opp av ermet i selskapslivet. Det er sikkert.

Jeg har i løpet av de siste årene lest en del om p.f, og da særlig ustab. p.f/borderline. Særlig synes jeg S. Torgersen skriver spennende ting om mulige årsaker. Han er særlig kjent for sine tvillingstudier. S. Karterud på sin side skriver også en hel del om p.f, og er kanskje den fremste i landet på behandling av p.f (Ullevål).

Jeg har skjønt såpass at lang behandling må til for slike diagnoser, men lurer fortsatt på hva slags medisiner man har best resultater med. Går selv på ulike typer AP + +. Når man som jeg, går rundt og skammer seg, føler man seg skikkelig alene med denne "hemmeligheten". Jeg er i alle fall redd for at en slik diagnose skal bli brukt mot meg. Når man selv i fagmiljøer (ikke-kliniske) har så unyanserte oppfatninger av p.f., blir jeg veldig, veldig redd. Det er derfor ekstra hyggelig å få kontakt med sånne som deg, som jeg tenker også har slitt med samme slags tanker. Eller har du andre erfaringer? Har du vært åpen ovenfor dine omgivelser? Hvordan har reaksjonene vært?

Kanskje burde vi starte en interesse-forening for "De ustabiles fremme" he-he!

Klem fra

[nikkinik]

Kjære nikkinik! Takk for melding fra deg, og sorry at svaret kommer så sent, men jeg har hatt nettproblemer. Nå er det forhåpentlig forbindelse igjen. Jeg skrev tidligere i dag et langt svar til deg, men så falt nettet ned før jeg fikk sent det. Så nå prøver jeg igjen!

Du spør meg hvilken diagnose jeg har, og det gjør jeg også, for å si det sånn. Her har det vært litt ulike syn fra faglig hold. Den behandleren jeg går fast til har satt karakterforstyrrelse, i retning borderline, som diagnose. Jeg kjenner meg igjen i mange av diagnosekriteriene som listes i DSMIV og ICD-10, men kjenner meg ikke helt hjemme i dette med lav impulskontroll og uttalt aggressivitet. Jeg anser meg selv som alminnelig rolig og vennlig, og har et greit forhold til de jeg omgåes. Jeg har aldri vært oppe i det jeg kan kalle vanskelige situasjoner av noe slag. Fordi det er divergerende meninger om den aktuelle diagnosen, venter jeg nå på en second opinion fra en annen psykiater. Det er jo ulikt hvordan man setter diagnosen; om det gjøres på bakgrunn av kliniske samtaler eller spørreskjema. Mange av oss har også overlappende diagnoser, hvor hver av disse rommer et utall nyanser.

Det jeg blir såret og lei meg av for å komme tilbake til det, er alle de negative momentene som ofte dukker opp når p.f diskuteres. Jeg er knyttet opp til et psykologisk fagmiljø, og opplevde senest i går i lunsjen ubehagelige karakteriseringer. Da sitter jeg rett og slett og skammer meg og føler meg ussel, jeg er direkte flau over diagnosen min. Den er virkelig ikke noe å trekke opp av ermet i selskapslivet. Det er sikkert.

Jeg har i løpet av de siste årene lest en del om p.f, og da særlig ustab. p.f/borderline. Særlig synes jeg S. Torgersen skriver spennende ting om mulige årsaker. Han er særlig kjent for sine tvillingstudier. S. Karterud på sin side skriver også en hel del om p.f, og er kanskje den fremste i landet på behandling av p.f (Ullevål).

Jeg har skjønt såpass at lang behandling må til for slike diagnoser, men lurer fortsatt på hva slags medisiner man har best resultater med. Går selv på ulike typer AP + +. Når man som jeg, går rundt og skammer seg, føler man seg skikkelig alene med denne "hemmeligheten". Jeg er i alle fall redd for at en slik diagnose skal bli brukt mot meg. Når man selv i fagmiljøer (ikke-kliniske) har så unyanserte oppfatninger av p.f., blir jeg veldig, veldig redd. Det er derfor ekstra hyggelig å få kontakt med sånne som deg, som jeg tenker også har slitt med samme slags tanker. Eller har du andre erfaringer? Har du vært åpen ovenfor dine omgivelser? Hvordan har reaksjonene vært?

Kanskje burde vi starte en interesse-forening for "De ustabiles fremme" he-he!

Klem fra

Hei pilt2005.

Hyggelig at du vil skrive.

Jeg fikk diagnosen 60.3 for tre år siden tror jeg. Er rolig å fin i bra perioder, men kan nok være impulsiv og finne på mye rart he he. Til min psykiaters store fortvilelse noen ganger. Men jeg er aldri aggresiv i negativ betydning. Er ikke kranglete og vanskelig heller.

Har prøvd ut mange slag AD og lamictal, men seponert alt for jeg syns ikke jeg ble bedre av de. Skulle sikkert gått på lamictal for å holde meg mer stabil,men jeg har valgt å prøve uten.

Du spør om jeg har vært åpen ang min "tilstand" JA! Jeg har tenkt at hvis de blir "redd" meg pga diagnose da får det bli deres problem. Jeg jobber ikke nå, er sykem. Men de jeg jobbet sammen med viste "alt" om meg og min tilstand. De aksepterte meg uansett. Jeg trengte ikke være redd for å fortelle noe til de og det har vært kjempe godt.

Eneste er div i familien min som ikke har akseptert at jeg er syk og de har jeg ikke kontakt med mer. Like greit det for meg.

Ellers har jeg kjempe mye selvironi jeg da, og sier mye rart (får jeg høre for folk holder på å le seg ihjel innimellom) og DET tror jeg er viktig. Selv i mine dårlige perioder, når jeg er langt nede og har lyst til å gjøre slutt på elendigheta kommer ironien frem.Så da skjønner du sikkert at jeg er ganske ustabil i perioder, men er snill som et lam for det.he he.

Ja kanske vi skulle starte forening for de ustabile, for der hører nok jeg hjemme...

Håper vi kan utveksle erfaringer og holde kontakt (hvis du vil da) Kanske vi må finne et annet sted å chatte etterhvert?? vet ikke hvor lenge vi kan holde "tråden" her jeg??

Klem fra

[Gjest tjohooo]

Kjære nikkinik! Takk for melding fra deg, og sorry at svaret kommer så sent, men jeg har hatt nettproblemer. Nå er det forhåpentlig forbindelse igjen. Jeg skrev tidligere i dag et langt svar til deg, men så falt nettet ned før jeg fikk sent det. Så nå prøver jeg igjen!

Du spør meg hvilken diagnose jeg har, og det gjør jeg også, for å si det sånn. Her har det vært litt ulike syn fra faglig hold. Den behandleren jeg går fast til har satt karakterforstyrrelse, i retning borderline, som diagnose. Jeg kjenner meg igjen i mange av diagnosekriteriene som listes i DSMIV og ICD-10, men kjenner meg ikke helt hjemme i dette med lav impulskontroll og uttalt aggressivitet. Jeg anser meg selv som alminnelig rolig og vennlig, og har et greit forhold til de jeg omgåes. Jeg har aldri vært oppe i det jeg kan kalle vanskelige situasjoner av noe slag. Fordi det er divergerende meninger om den aktuelle diagnosen, venter jeg nå på en second opinion fra en annen psykiater. Det er jo ulikt hvordan man setter diagnosen; om det gjøres på bakgrunn av kliniske samtaler eller spørreskjema. Mange av oss har også overlappende diagnoser, hvor hver av disse rommer et utall nyanser.

Det jeg blir såret og lei meg av for å komme tilbake til det, er alle de negative momentene som ofte dukker opp når p.f diskuteres. Jeg er knyttet opp til et psykologisk fagmiljø, og opplevde senest i går i lunsjen ubehagelige karakteriseringer. Da sitter jeg rett og slett og skammer meg og føler meg ussel, jeg er direkte flau over diagnosen min. Den er virkelig ikke noe å trekke opp av ermet i selskapslivet. Det er sikkert.

Jeg har i løpet av de siste årene lest en del om p.f, og da særlig ustab. p.f/borderline. Særlig synes jeg S. Torgersen skriver spennende ting om mulige årsaker. Han er særlig kjent for sine tvillingstudier. S. Karterud på sin side skriver også en hel del om p.f, og er kanskje den fremste i landet på behandling av p.f (Ullevål).

Jeg har skjønt såpass at lang behandling må til for slike diagnoser, men lurer fortsatt på hva slags medisiner man har best resultater med. Går selv på ulike typer AP + +. Når man som jeg, går rundt og skammer seg, føler man seg skikkelig alene med denne "hemmeligheten". Jeg er i alle fall redd for at en slik diagnose skal bli brukt mot meg. Når man selv i fagmiljøer (ikke-kliniske) har så unyanserte oppfatninger av p.f., blir jeg veldig, veldig redd. Det er derfor ekstra hyggelig å få kontakt med sånne som deg, som jeg tenker også har slitt med samme slags tanker. Eller har du andre erfaringer? Har du vært åpen ovenfor dine omgivelser? Hvordan har reaksjonene vært?

Kanskje burde vi starte en interesse-forening for "De ustabiles fremme" he-he!

Klem fra

Hvis du leser diagnosekriteriene, ser du at ikke alle trenger være oppfylt for at du skal få diagnosen. Derfor finnes det utrolig mange forskjellige kombinasjoner. Det finnes drittsekker med den diagnosen, og det finnes mennesker som ikke gjør andre særlig mer vondt enn folk flest med den diagnosen.

Bare for å pirke litt på det du sier med at det ikke stemmer med synet ditt på deg selv.. Det er ganske vanlig at en diagnose går på tvers med personens syn på seg selv.