Når far er syk og mor er psyk....

[Gjest Mammamie]

..hva med lille gull?

Slik er situasjonen hos oss for tida. Mor har blitt deperimert igjen, etter flere gode mnd. Har fått tilbud om innleggelse. Far er blitt syk, er sengeliggende store deler av dagen. Han skal på jobb-tur til helga om frisk.

Hva med lille gull?

Som dere kanskje forstår er det mor som skriver dette. Er langt nede. Klarer ikke ta vare på meg selv og gullet. Er fortvila. Hva skal jeg gjøre?

Har nettopp levert gullet i barnehagen, men hva med kvelden og ikkje minst, hva med helga?

Orker ikke mer.....

[Gjest var der selv]

Søk hjelp hos barenevernet om avlastning dersom du ikke har andre som kan stille opp.

Les også på Morild om barn a psykisk syke foreldre og støtteordninger.

www.morild.no

[Gjest var der selv]

Søk hjelp hos barenevernet om avlastning dersom du ikke har andre som kan stille opp.

Les også på Morild om barn a psykisk syke foreldre og støtteordninger.

www.morild.no

Beklager, rett adresse skal være www. morild.org

[kff]

Jeg hadde aldri koblet inn barnevernet.

Få hjelp fra besteforeldre, tanter, onkler, venner, med andre ord ditt nettverk.

En venninne av meg skulle få hjelp av barnevernet i en tilsvarende sak, og den saken gikk det prestisje i. Fikk ikke datteren tilbake der hun hørte hjemme, før hun var nesten voksen. Og moren hadde vært frisk i mange år. Hun følte hun kjempet en forgjeves kamp mot ett utrolig maktapparat.

Det sitter mange maktmennesker uten empati i slike stillinger, desverre.

Nå blir det forhåpendtlig bedre for det er på trappene å la slektninger overta ansvaret i de perioder foreldre av ulike grunner ikke makter det selv. Men jeg ville ikke følt meg for trygg enda.

Barn hører hjemme hos mor og far, hvis det ikke er noe helt, helt spesielt på gang selvsagt.

Det er selvsagt de som ikke egner seg til å være foreldre, eller i en periode har det så vanskelig at de må ha hjelp.

Men hvem er da nærmere enn besteforelde, eller andre slektninger som barnet kjenner og føler seg trygg hos til å overta dette ansvaret.

Helt udiskutabelt mener

[MsSophie]

...det er vel ganske innlysende at pappa ikke kan dra på jobb-tur til helgen hvis du ikke er i stand til å ta deg av barnet....?

[lille engel]

Dersom du har et neverk, familie, venner e.l. som kan avlaste deg slik at du kanskje kan få tatt deg litt inn igjen, så prøv å dra nytte av de. Ellers bør vel far bli hjemme, om det lar seg ordne. Lykke masse til, har vært langt nede selv, med små barn ihuset, men heldigvis gikk det bra og. lærte å bruke de folka jeg har rundt meg litt mer. De var jo bare glade for å kunne stille opp.

Skal tenke på deg!

[Gjest Astra Zenec]

Dersom du har et neverk, familie, venner e.l. som kan avlaste deg slik at du kanskje kan få tatt deg litt inn igjen, så prøv å dra nytte av de. Ellers bør vel far bli hjemme, om det lar seg ordne. Lykke masse til, har vært langt nede selv, med små barn ihuset, men heldigvis gikk det bra og. lærte å bruke de folka jeg har rundt meg litt mer. De var jo bare glade for å kunne stille opp.

Skal tenke på deg!

En psykiater jeg kjenner fortalte om ei mor som tyranniserte hele familien med angsten sin. Dvs. hun hindret alle i å gjøre alt hun ikke likte ved å klage på angst.

Du må forsøke å få annen avlastning nå og da, så du ikke mister mannen din. Han trenger fri fra din sykdom en gang i blant. Kanskje han kan ta med gullet deres, slik at du får være litt alene?

[Gjest var der selv]

Jeg hadde aldri koblet inn barnevernet.

Få hjelp fra besteforeldre, tanter, onkler, venner, med andre ord ditt nettverk.

En venninne av meg skulle få hjelp av barnevernet i en tilsvarende sak, og den saken gikk det prestisje i. Fikk ikke datteren tilbake der hun hørte hjemme, før hun var nesten voksen. Og moren hadde vært frisk i mange år. Hun følte hun kjempet en forgjeves kamp mot ett utrolig maktapparat.

Det sitter mange maktmennesker uten empati i slike stillinger, desverre.

Nå blir det forhåpendtlig bedre for det er på trappene å la slektninger overta ansvaret i de perioder foreldre av ulike grunner ikke makter det selv. Men jeg ville ikke følt meg for trygg enda.

Barn hører hjemme hos mor og far, hvis det ikke er noe helt, helt spesielt på gang selvsagt.

Det er selvsagt de som ikke egner seg til å være foreldre, eller i en periode har det så vanskelig at de må ha hjelp.

Men hvem er da nærmere enn besteforelde, eller andre slektninger som barnet kjenner og føler seg trygg hos til å overta dette ansvaret.

Helt udiskutabelt mener

Vel nå er det dessverre ikke alle som er så heldige å ha familie eller annet nettverk rundt seg. Da var det ikke annet å gjøre enn å hendvende seg til det offentlige hjelpeapparatet. Det har aldri vært noe problem å forholde seg til barnevernet her, men det varierer nok fra sted til sted.

[Gjest en mamma i nord]

En psykiater jeg kjenner fortalte om ei mor som tyranniserte hele familien med angsten sin. Dvs. hun hindret alle i å gjøre alt hun ikke likte ved å klage på angst.

Du må forsøke å få annen avlastning nå og da, så du ikke mister mannen din. Han trenger fri fra din sykdom en gang i blant. Kanskje han kan ta med gullet deres, slik at du får være litt alene?

Så ikke at det sto noe om at far ofte måtte unnlate å reise på ting fordi mor var psyk. Han burde med fordel kunne droppe å reise bort i helga når situasjonen hjemme er slik som nå. Eventuelt som du sier ta med seg barnet om han skal dra noen steder, men det passer kanskje ikke på jobbtur.