Har depresjon og motivasjon sammenheng?

[ip99]

Hei,

I det siste har jeg gått å tenkt på en ting som jeg ikke riktig har klart å finne noe bra "svar" på. Kansje noen her har noe å bidra med.

Det jeg funderer på er om det å være litt deprimert motiverer til handling og på den måten fremgang. Dersom det meste virker bra, vil en da gjøre noe for å få det enda bedre? Jeg mener ikke tunge depresjoner som gjør en helt apatisk og slik selvfølgelig.

Noen som har noen inspill på det, er det bra å være litt depriemert, for da arbeidren hardere for å få forandring?

Min erfaring er desverre slik, tror jeg, det er når jeg føler meg langt nede at jeg mest av alt ønsker (vet ikke om jeg klarer å forsøke da) å få til en forandring. Samme er min erfaring med de SSRI jeg har førsøkt, føler ikke at jeg har så mye insiativ til ting når jeg bruker dem, selv om jeg nok i det store og hele kansje føler meg ikke så sårbar psykisk.

[Gjest en annen]

En del mennesker som lykkes karriermessig kan nok ha en selvkritisk og tvangsnevrotisk karakter som også kan gi dem en tilbøyelighet for depresjoner -- ofte skal det en ganske selvkritisk holdning til for å kunne presse seg til det ytterste. Hvis man ser på folk som virkelig har prestert noe, innenfor felter som vitenskap og kunst, blir denne tendensen nesten som en norm å regne. I denne eksepsjonelle gruppen er også bipolare lidelser overrepresentert.

Ellers viser forskning at lettere deprimerte mennesker har den mest realistiske (men ikke dermed sagt heldigste eller mest hensiktsmessige) virkelighetsoppfatningen.

[mariex]

Det er så stor forskjell på litt deprimert og dypt deprimert at det ikke går an og sammenligne dette.Jeg har alltid slitt med dype depresjoner, og når jeg har det som værst tenker jeg hele tiden på hva som skal til for å bli bedre.I tankene har jeg mange forslag, men når viljen svikter er man helt låst.Tror at når man er "litt deprimert"(trist vil jeg kalle det),er det mye lettere både å se og handle slik at man får det bedre.

Hvis du generelt har det bedre når du bruker SSRI

ville jeg fortsatt med det.Ville tro at initiativet vil bli enda lavere uten...

mvh

[Bitis Gabonica]

En del mennesker som lykkes karriermessig kan nok ha en selvkritisk og tvangsnevrotisk karakter som også kan gi dem en tilbøyelighet for depresjoner -- ofte skal det en ganske selvkritisk holdning til for å kunne presse seg til det ytterste. Hvis man ser på folk som virkelig har prestert noe, innenfor felter som vitenskap og kunst, blir denne tendensen nesten som en norm å regne. I denne eksepsjonelle gruppen er også bipolare lidelser overrepresentert.

Ellers viser forskning at lettere deprimerte mennesker har den mest realistiske (men ikke dermed sagt heldigste eller mest hensiktsmessige) virkelighetsoppfatningen.

Min erfaring er at alt som heter motivasjon er ikke eksisterende når jeg er deprimert. Jeg kan ha et ønske om forandring innerst inne, men null motivasjon til å gjøre så mye for å oppnå det. Det er jammen godt at noen av oss har god hjelp av AD.

Men om en bare er litt "blå" kan det nok bidra til at en reviderer det en driver med.

[maire]

Tror man skal være ganske frisk fra en depresjon for å være i stand til å foreta endringer i livet sitt (takk og lov for AD). Jeg var i alle fall helt uten retningssans da jeg var på det dårligste. Men når man friskner til er man jo en erfaring rikere, og er det noe man mistenker var med på å utløse depresjonen i utgangspunktet, så har man kanskje motivasjon til å endre på dette i etterkant sånn at man skal holde seg frisk og få det jevnt over bedre?