hvordan orker folk å gå på jobb hver dag år etter år

[Gjest vioola]

at det skal være så slitsomt eller er det jeg som er født med latskapsgener eller bærer alle verdens slit og jobb på skuldrene mine.

Aetat har fikset en prakisplass for meg på en hjelpemiddelsentral. Egentlig synes jeg jobben er helt grei , om en noe ensformig. dataregistering , arkivering ,telefoner, sånt. kontorjobb..men må jo lære ,meg et eller annet å få litt erfaring og referanse.

Vel..fikset jobben bra egentlig. men i løpet av dagen holdt jeg på å begynne å gråte. Følte meg så utrolig sliten fysisk og psykisk.

første dagen min i dag da. Kanskje jeg ikke hadde blitt så sliten hvis jeg hadde fått lønn for det.. at det hadde vært en ordentlig jobb.. at ikke jeg bare er en slags gratisslave for de.

får jo attføringspenger da.. og sosialen hjelper meg..så sånn vett er det vel litt rettferdig at jeg "betaler" noe tilbake i form av gratis arbeid.

Har offisielt vært student en god stund.. som i og for seg betydde at jeg hadde kjøpt bøkene men knapt åpnet de. og at jeg hver gang når eksamen nærmet seg freaket jeg ut og tok overdose eller endte ihvertfall på psykiatrisk akuttavdeilng..

har prøvd meg leeenge på høyere utdanning. Men jeg er ikke dum , bare er noe med det veldig "frie" selvstendige selvstudiumsopplegget som har vært vanskelig for meg.

fått masse positive tilbakemeldinger i dag om at jeg tar ting utrolig fort og at de må passe på jobbene sine og sånt hehe..bare løgn og smisking og tulling for å få meg til å føle meg bedre. men det funker . motiverer meg mer. wow..jeg skryter over at jeg mestrer en kontorjobb..for en taper jeg er. Egentlig ville jeg vært lege eller , noe sånt..eller advokat eller kanskje journalist. Men livet kom i veien på en måte. så da ble det ikke sånt.

men problemet er at jeg er så sinnsykt utslitt og frustrert. På en måte føler jeg at det virker helt uoverkommelig å gjøre det her hver dag..

er det så galt å være trygda da? Hvis det skal være sånn at jeg er helt mentalt og fysisk utslitt etter hver dag og ikke orker noe annet.. vet ikke om jeg klarer det?

er det bare tøft i en innkjøringsperiode?

det finnes folk som har mye verre jobber enn meg , grøftegraver , forsøkskanin,trikkefører,butikkarbeider..vaskedame..kjempeensidige jobber.. men de gjør det hver dag..kanskje til de blir 60 år. noen reiser til og med timesvis får å komme til jobben..

har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

vet ikke hva jeg spør om..

ble mere bare tanker jeg rablet ned.

alternativ

1 fortsette i praksis og få kontorerfaring

2 , bli uføretrygdet midlertidig ( noe som ikke er sannsynlig..noe jeg heller ikke vil)

3 begynne på skole til høsten , noe ettårig..formell utdannelse innen kontorfaget , legesekretær..noe i den banen.

4sykemeldt å over på rehab igjen..

men har vært på rehab i et år nå så vet ikke om jeg får det.

uff . jobben er ikke slitsom fysisk. men å være for syk psykisk til å jobbe..vet ikke jeg..

[ftmffm]

Jeg tror dette med at du er sliten både fysisk og psykisk varer i en begynner fase. Det er mange nye inntrykk som skal fordøyes og derfor blir du utslitt etter en arbeidsdag.

Da jeg var i praksis var det også veldig slitsomt og forklaringen på det var at når man kommer til en ny plass med nye mennesker og rutiner så er det så mange inntrykk man tar inn at man blir helt utslitt, men det blir lettere.

Jeg tror du bør prøve å være i denne nye jobben en stund. Prøv det skikkelig ut slik at du med sikkerhet kan si om du takler det eller ikke takler det. Hvis det viser seg at du faktisk ikke takler det er det lettere å få vedtak om ufør eller rehab.penger igjen når du kan si at du virkelig har prøvd å være i arbeid.

Jeg ønsker deg lykke til :-)

[Gjest Snoopy83]

Du kommer aldri til å bli enig med deg selv om du ikke tar opp kampen. Jo før jo heller.

Fortsett i jobben helt til den dagen kommer da du er sikker på hva du vil. Og da mener jeg SIKKER - for den følelsen vil komme. En følelse du aldri har hatt før. Bare du kjemper litt, vil den komme, det er jeg brennsikker på.

[frosken]

Hei!

Du må gi deg selv tid til å bli kjent i jobben og finne ut av om du trives eller ikke. At du er sliten første dagen er ikke rart, det ville også "friske" folk vært.

Hva har du å tape på å jobbe en periode der? Du vil få bedre struktur på hverdagen din, kanskje bli kjent med noen hyggelige mennesker og forhåpentligvis gradvis få det bedre slik at du lettere kan ta stilling til hva du vil drive med i fremtiden.

[Gjest vioola]

Hei!

Du må gi deg selv tid til å bli kjent i jobben og finne ut av om du trives eller ikke. At du er sliten første dagen er ikke rart, det ville også "friske" folk vært.

Hva har du å tape på å jobbe en periode der? Du vil få bedre struktur på hverdagen din, kanskje bli kjent med noen hyggelige mennesker og forhåpentligvis gradvis få det bedre slik at du lettere kan ta stilling til hva du vil drive med i fremtiden.

jeg jobber gratis da..er ikke ansatt..annerledes om jeg hadde faktisk vært ansatt der..

[Gemini]

Enig med de andre her som ber deg prøve å holde ut litt til, gi deg selv og jobben en sjanse.

Og så synes jeg du bør jobbe litt med dine egne holdninger. Det er ikke den jobben du drømte om, men så lenge du ikke fikser å ta høyere studier, så er du nødt til å legge om kursen.

Særlig når den som leser dette selv er "kontorrotte", så føles det veldig negativt det du sier om yrket. Det er mange muligheter for å jobbe seg opp og få mer interessante oppgaver etter hvert. Kanskje du på sikt også vil kunne ta deltidsstudier på BI el.lign. ved siden av, slik at du får høyere "status" på jobben.

Også innstillingen om gratis-arbeid synes jeg blir litt lettvint. Du jobber der gratis nå, det er en måte for deg å få en fot innenfor arbeidslivet igjen, en mulighet. Ikke en straff. Dersom du bruker muligheten riktig, og du faktisk er psykisk frisk nok til å være i jobb, så vil du kunne få deg en fast, betalt jobb etter hvert. Dette har jeg jo nevnt for deg tidligere på ranglere. Jeg kjenner ei som startet i en slik praksisplass, og som ganske fort gikk over til å få fast stilling samme sted.

Noen ganger er den største styrken kanskje å finne ut at man må lære seg å være fornøyd med det man har oppnådd, og ikke det man ikke har oppnådd.

[frosken]

jeg jobber gratis da..er ikke ansatt..annerledes om jeg hadde faktisk vært ansatt der..

Hva ville vært annerledes bortsett fra at du ville fått litt høyere lønn?

Den personlige gevinsten vil vel bli den samme. Jeg tror et liv i aktivitet klart er å foretrekke fremfor uføretrygd dersom man har mulighet til å klare det. En slik jobbtreningsperiode som du har fått tilbud om , kan være det som skal til for at du har bedre forutsetninger for å klare studier og jobb i fremtiden.

[Gjest vioola]

Enig med de andre her som ber deg prøve å holde ut litt til, gi deg selv og jobben en sjanse.

Og så synes jeg du bør jobbe litt med dine egne holdninger. Det er ikke den jobben du drømte om, men så lenge du ikke fikser å ta høyere studier, så er du nødt til å legge om kursen.

Særlig når den som leser dette selv er "kontorrotte", så føles det veldig negativt det du sier om yrket. Det er mange muligheter for å jobbe seg opp og få mer interessante oppgaver etter hvert. Kanskje du på sikt også vil kunne ta deltidsstudier på BI el.lign. ved siden av, slik at du får høyere "status" på jobben.

Også innstillingen om gratis-arbeid synes jeg blir litt lettvint. Du jobber der gratis nå, det er en måte for deg å få en fot innenfor arbeidslivet igjen, en mulighet. Ikke en straff. Dersom du bruker muligheten riktig, og du faktisk er psykisk frisk nok til å være i jobb, så vil du kunne få deg en fast, betalt jobb etter hvert. Dette har jeg jo nevnt for deg tidligere på ranglere. Jeg kjenner ei som startet i en slik praksisplass, og som ganske fort gikk over til å få fast stilling samme sted.

Noen ganger er den største styrken kanskje å finne ut at man må lære seg å være fornøyd med det man har oppnådd, og ikke det man ikke har oppnådd.

enig med dere

en bra sjanse til å lære meg et yrke. og skal selvfølgelig være så posiv som mulig..

tingen er kanskje at fordi jeg er så sliten prøver jeg å finne opp unnskyldninger til å gi opp og slutte...

og tro meg..har ikke noe problem med å ha en enkel kontorjobb. egentlig ville det være utrolig deilig.. hvis jeg bare kunne faktisk fikse det. Det er greit nok betalt . Ikke fysisk krevende. kan være ganske variert.

men er bare så ufattelig sliten nå. og har litt lyst å slutte på dagen. men må holde meg våken noen timer til.

[Gemini]

enig med dere

en bra sjanse til å lære meg et yrke. og skal selvfølgelig være så posiv som mulig..

tingen er kanskje at fordi jeg er så sliten prøver jeg å finne opp unnskyldninger til å gi opp og slutte...

og tro meg..har ikke noe problem med å ha en enkel kontorjobb. egentlig ville det være utrolig deilig.. hvis jeg bare kunne faktisk fikse det. Det er greit nok betalt . Ikke fysisk krevende. kan være ganske variert.

men er bare så ufattelig sliten nå. og har litt lyst å slutte på dagen. men må holde meg våken noen timer til.

Som frosken sier, så er det helt naturlig at man er veldig sliten og utmattet etter første dag(er) i ny jobb. En venninne av meg (som er psykisk og fysisk frisk) startet i ny jobb like før påske, og hun var totalt utladet pga all ny informasjon man skal absorbere, nye mennesker man skal bli kjent med osv.

Men det som er nytt og krevende nå, blir man fort vant med etter hvert. :-)

[firebird1365380441]

Jeg er uføretrygdet, men har ikke tenkt å være det resten av livet.

Vil bli dyrepleier, men må bli friskere og mer stabil før jeg kan søke på det studiet.Må dessutn gå grunnkurs på helse og sosial på nytt igjen.

Det er ingen ulykke, eller noe galt i å være trygda, selv om det ikke er så ok å fortelle det når folk du ikke kjenner så godt spør hva du "gjør".Man vil vel helst si at en studerer ditt og datt eller har en jobb.

Men noen ganger kan en verken studere eller ha en jobb pga syk/psykdom.

Da synes jeg at det er greit at vi har trygdeordninger her i landet.

Kanskje du kan være uføretrygdet i noen år slik at du får bedre "fotfeste"?og så kan du gå videre når du er klar for det?

Liten vits i å slepe seg gjennom en jobb som du verken har ork eller ordentlig lyst til å ha.

Ta fatt i problemene dine og få gjort noe med dem , før de får gjort for mye med deg.

Lykke til...

[frosken]

Jeg er uføretrygdet, men har ikke tenkt å være det resten av livet.

Vil bli dyrepleier, men må bli friskere og mer stabil før jeg kan søke på det studiet.Må dessutn gå grunnkurs på helse og sosial på nytt igjen.

Det er ingen ulykke, eller noe galt i å være trygda, selv om det ikke er så ok å fortelle det når folk du ikke kjenner så godt spør hva du "gjør".Man vil vel helst si at en studerer ditt og datt eller har en jobb.

Men noen ganger kan en verken studere eller ha en jobb pga syk/psykdom.

Da synes jeg at det er greit at vi har trygdeordninger her i landet.

Kanskje du kan være uføretrygdet i noen år slik at du får bedre "fotfeste"?og så kan du gå videre når du er klar for det?

Liten vits i å slepe seg gjennom en jobb som du verken har ork eller ordentlig lyst til å ha.

Ta fatt i problemene dine og få gjort noe med dem , før de får gjort for mye med deg.

Lykke til...

Det kan være stor vits i å "slepe seg gjennom en jobb som du verken har ork eller ordentlig lyst til å ha". Det er ikke alltid det går, men det kan være mye å vinne å ikke gi seg når man møter hindringer.

Når unge mennesker søker uføretrygd, så forestiller man seg gjerne at man senere i livet skal komme i gang med jobb og studier. Noen klarer dette - men for de fleste blir det starten på en varig uføretrygd med de ulemper dette medfører.

Dersom man ikke har noen alternativer til uføretrygd, så må poenget være å forsøke å avfinne seg med det på en best mulig måte. Men har man muligheter til å være i hel eller delvis jobb, så gir det sannsynligvis et rikere liv for de aller fleste.

[frosken]

enig med dere

en bra sjanse til å lære meg et yrke. og skal selvfølgelig være så posiv som mulig..

tingen er kanskje at fordi jeg er så sliten prøver jeg å finne opp unnskyldninger til å gi opp og slutte...

og tro meg..har ikke noe problem med å ha en enkel kontorjobb. egentlig ville det være utrolig deilig.. hvis jeg bare kunne faktisk fikse det. Det er greit nok betalt . Ikke fysisk krevende. kan være ganske variert.

men er bare så ufattelig sliten nå. og har litt lyst å slutte på dagen. men må holde meg våken noen timer til.

Det er neppe selve jobben som er utfordringen for deg - men det å orke å fungere stabilt over tid. Dersom du klarer det, så vil andre ting i livet ditt også gå lettere etterhvert.

Lykke til:-)

[firebird1365380441]

Det kan være stor vits i å "slepe seg gjennom en jobb som du verken har ork eller ordentlig lyst til å ha". Det er ikke alltid det går, men det kan være mye å vinne å ikke gi seg når man møter hindringer.

Når unge mennesker søker uføretrygd, så forestiller man seg gjerne at man senere i livet skal komme i gang med jobb og studier. Noen klarer dette - men for de fleste blir det starten på en varig uføretrygd med de ulemper dette medfører.

Dersom man ikke har noen alternativer til uføretrygd, så må poenget være å forsøke å avfinne seg med det på en best mulig måte. Men har man muligheter til å være i hel eller delvis jobb, så gir det sannsynligvis et rikere liv for de aller fleste.

Jeg mente at en ikke trenger å være (uføre)trygdet hele livet, men kanskje fram til en er frisk nok til å kunne gjennomføre et studie eller klare å ha en jobb.

Beklager om jeg tråkka noen på tærne i det innlegget jeg skrev, men det var min personlige mening....

Mvh

[frosken]

Jeg mente at en ikke trenger å være (uføre)trygdet hele livet, men kanskje fram til en er frisk nok til å kunne gjennomføre et studie eller klare å ha en jobb.

Beklager om jeg tråkka noen på tærne i det innlegget jeg skrev, men det var min personlige mening....

Mvh

Du har i hvert fall ikke tråkket meg på tærne; jeg er bare ikke helt enig med deg.

[frk.s]

enig med dere

en bra sjanse til å lære meg et yrke. og skal selvfølgelig være så posiv som mulig..

tingen er kanskje at fordi jeg er så sliten prøver jeg å finne opp unnskyldninger til å gi opp og slutte...

og tro meg..har ikke noe problem med å ha en enkel kontorjobb. egentlig ville det være utrolig deilig.. hvis jeg bare kunne faktisk fikse det. Det er greit nok betalt . Ikke fysisk krevende. kan være ganske variert.

men er bare så ufattelig sliten nå. og har litt lyst å slutte på dagen. men må holde meg våken noen timer til.

Hei du!

Nye jobber er alltid krevende!

Forsto for ikke så lenge siden at alle de tingene man må spørre om (kaffetratere og lysbrytere f.eks.)i tilleg til faktiske jobb-ting, gjør at man føler seg ganske dum, men alle har jo spurt om det en gang..

Lykke til!