Selvanalyse

[deprimert med mange tanker]

Ved siden av å gå fast hos psykolog driver jeg selv med meditering og selvsnakk, såkalt voice-dialog med meg selv. Jeg får mange minner og forståelse for min sorg på denne måten. Det sterkeste opplevde jeg for noen dager siden da jeg plutselig forsto at jeg for 28 år siden tok på meg skylden for at min mor døde veldig ung og veldig plutselig. Sett med voksne øyne og fornuften kunne jeg ikke noe for at min mor døde, men følelsene mine sier noe annet.

Jeg tror dette også er svaret på at jeg ikke kan binde meg følelsesmessig til andre personer. Jeg har ikke hatt mer enn to seriøse forhold i mitt liv, og begge gangene var det jeg som trakk meg. Sterke følelser skremmer meg.

Jeg lurer på om dette er noe jeg kan ta opp med psykologen, eller er det på kanten til å bli oppfattet som useriøst?

[bugge -jenta]

Etter min mening kan du ta opp nærmest hva som helst med psykologen. Terapirommet skiller seg fra alle andre rom ved nettopp dette. Så lenge ting er seriøst fra din side, snakk i vei!

Du skulle vært flue på veggen i noen av mine terapitimer. "rødme"

Terapien akselererer med en slik holdning, få det ut.

Vh bugge