Utredning hos ny psykolog

[maire]

Jippi! Har fått time hos psykolog ved klinikken i kommunen, men lurer på et par ting:

Jeg har noen tanker om hva som feiler meg. Tror jeg har sosial angst, tvangstanker, og kanskje en personlighetsforstyrrelse. Bør jeg fortelle psykologen om hva jeg tror selv?

Er veldig usikker på personlighetsforstyrrelsen(e), men det er et par jeg kjenner meg alt, alt for godt igjen i..

Har det noen hensikt å stille med noe bakgrunnshistorie skriftlig? Jeg tenker da på en slags oppsummering av hva jeg har slitt med psykisk før. Både det jeg er kurert for, og det jge fortsatt sliter med?

[marlenexxx27]

Jeg synes du skal gjøre det som du synes virker mest naturlig for deg. Ved å være deg selv mest mulig tror jeg du kan få den beste hjelpen.

Jeg tror det kan være greit for psykologen å vite hva du tenker om hva som feiler deg. Og h*n vil også trenge å vite om din bakgrunn/sykdomshistorie.

[thinkerbell]

høres ut som en kjempe god idè maire. Skriv ned litt om din bakgrunn (også om før du ble syk, så sant du ikke har hatt lidelsen hele livet), litt om tidligere former for behandling og medisiner. Og litt om hva slags tanker du gjør deg om det du sliter med. Gjør det oversiktlig og lettlest.

Lykke til

[maire]

Jeg synes du skal gjøre det som du synes virker mest naturlig for deg. Ved å være deg selv mest mulig tror jeg du kan få den beste hjelpen.

Jeg tror det kan være greit for psykologen å vite hva du tenker om hva som feiler deg. Og h*n vil også trenge å vite om din bakgrunn/sykdomshistorie.

For meg er det mest naturlig å stille forberedt til timen. Dvs at jeg gjør noe forarbeid.

Jeg ble bare usikker på om det kanskje kunne oppfattes negativt, at jeg på en måte har stilt min egen diagnose. Jeg får skrive på en sånn måte at psykologen skjønner dette bare er min oppfatning og ikke noe jeg er 100% sikker på.

[maire]

høres ut som en kjempe god idè maire. Skriv ned litt om din bakgrunn (også om før du ble syk, så sant du ikke har hatt lidelsen hele livet), litt om tidligere former for behandling og medisiner. Og litt om hva slags tanker du gjør deg om det du sliter med. Gjør det oversiktlig og lettlest.

Lykke til

Ja, nå er jeg i gang med å skrive Håper det jeg skriver sparer meg selv og psykologen for litt tid. Jeg håper jo jeg kan komme meg ut i arbeid igjen om ikke så altfor lenge. Kanskje ikke tilbake til den jobben jeg kom fra, men i arbeid vil jeg.

Jeg skriver som om det er en cv, korte avsnitt med beskrivelse av symptomer/psykdom, hvilke medisiner og behandling jeg har hatt og varighet osv. Tror det blir lettlest.

[thinkerbell]

Ja, nå er jeg i gang med å skrive Håper det jeg skriver sparer meg selv og psykologen for litt tid. Jeg håper jo jeg kan komme meg ut i arbeid igjen om ikke så altfor lenge. Kanskje ikke tilbake til den jobben jeg kom fra, men i arbeid vil jeg.

Jeg skriver som om det er en cv, korte avsnitt med beskrivelse av symptomer/psykdom, hvilke medisiner og behandling jeg har hatt og varighet osv. Tror det blir lettlest.

høres veldig bra ut. Jeg tror dette kan være til stor hjelp for behandleren.

Husk også å ta med en liten snutt om hvordan livet ditt var før du ble syk.

Lykke til! skal krysse fingrene

[maire]

høres veldig bra ut. Jeg tror dette kan være til stor hjelp for behandleren.

Husk også å ta med en liten snutt om hvordan livet ditt var før du ble syk.

Lykke til! skal krysse fingrene

Tusen takk bella :-)

Det blir en liten utfordring å ta med en snutt fra før jeg ble syk..Det ene har liksom avløst det andre så langt tilbake jeg kan huske.

I det siste har jeg faktisk begynt å lure på om de depresjonene jeg har vært igjennom før noen gang ble behandlet ordentlig. Det er først nå jeg har forstått at jeg har vært deprimert mange ganger tidligere :-o) fordi denne siste runden jeg har vært igjennom fikk et navn; "deprimert".

Jeg trodde det jeg slet med bare var sånn alle mennesker slet med, og at det var noe feil med meg fordi jeg ikke taklet det godt nok, at jeg var svak.

Nå skjønner jeg jo at det ikke er vanlig å leve med veldig sosialangst, depresjoner og tvangstanker, (som jeg ikke hadde et navn på en gang før jeg begynte å lese her. Først da fikk de tankene et navn

Tidligere har jeg ikke skjønt nytten av samtaler med psykolog, for jeg har jo ikke skjønt hva jeg har feilt, og ingen har tatt seg bryet med å fortelle meg at det har et navn.

Det kan egentlig bare gå en vei for meg, og det er til det bedre :-)