Hjelp.. nå har han sagt ja..!

[Luna21365380663]

Ooops.. Nå har typen sagt ja til at han vil ha barn..

Var på besøk til et vennepar en dag, og da fikk han helt dilla. Han er blitt mer kosen, tror at alt ordner seg med hus, og tid og penger og.. og.. Han er på nettet og sjekker ut sider om dette, og ikke engang JEG har gjort det enda! Uuææ..

Har jo mast litt, men bare for å få han vant til tanken at jeg vil ha en baby om ikke så alt for mange år.. Han har alltid sagt nei, men nå er han helt for.. Sprøtt..

Så får vi se om det blir til våren, eller våren etter det.. hvis vi skal time det på noe vis, da..

Skummelt når de plutselig finner ut at de er enig, syns jeg.. Nå er det JEG som må være den kritiske og jordnære..

Kommer nok flere innlegg av meg her, når vi begynner å prøve.. Og sikkert mange dumme spørsmål.. Ville bare si hei.. )

[Eyes never lie]

Lykke til:)

Og Luna2, ingen spørsmål er for dumme;)...

[cecily]

Hei,hei.

Ja, bare tanken på at vi forsøker å lage barn kan være nok til å sette meg ut, selv etter 9 mnd prøving. Men det er en gøy tanke, bare litt voldsom.

Lykke til når dere kommer så langt som til å prøve.

c",)

[Blåmor]

Så moro da! Bare å sette igang :-)

[Gjest Vil/vil ikke :-)]

Hehe... Samme følelsen hadde jeg for noen uker sider :-)

Det er jeg som maser i forholdet vårt, men samtidig så har jeg såpass insikt at jeg også kan si at jeg EGENTLIG ikke ønsker å bli gravid riktig enda. Vil at vi skal være sammen litt lenger først, få en stabil jobb jeg trives med først, kanskje tilogmed gifte oss først... Så når vi kjøpte oss leilighet sammen for noen uker siden så sto han plutselig ved sengkanten en kveld og erklærte at nå følte han at det ikke var noe å vente på :-) Det var en helt herlig følelse samtidig som jeg ikke visste helt hva jeg skulle si, for jeg vil jo ikke ha barn NÅ...

Han har gått litt tilbake på det senere, han mente nok bare at nå lå ting mer til rette for barn med stor nok leilighet.

Jeg tror nok at tidspunktet for prøving kanskje har blitt litt framskyndet for hans del, men vi venter nok minst et år til før vi begynner å PRØVE. Dog, jeg har nok begynt å bli litt mer verpesjuk... Jo mer jeg tenker på det jo mer "sjuk" blir jeg. Og her er jeg på "vil bli gravid"... :-S

[Luna21365380663]

Hehe... Samme følelsen hadde jeg for noen uker sider :-)

Det er jeg som maser i forholdet vårt, men samtidig så har jeg såpass insikt at jeg også kan si at jeg EGENTLIG ikke ønsker å bli gravid riktig enda. Vil at vi skal være sammen litt lenger først, få en stabil jobb jeg trives med først, kanskje tilogmed gifte oss først... Så når vi kjøpte oss leilighet sammen for noen uker siden så sto han plutselig ved sengkanten en kveld og erklærte at nå følte han at det ikke var noe å vente på :-) Det var en helt herlig følelse samtidig som jeg ikke visste helt hva jeg skulle si, for jeg vil jo ikke ha barn NÅ...

Han har gått litt tilbake på det senere, han mente nok bare at nå lå ting mer til rette for barn med stor nok leilighet.

Jeg tror nok at tidspunktet for prøving kanskje har blitt litt framskyndet for hans del, men vi venter nok minst et år til før vi begynner å PRØVE. Dog, jeg har nok begynt å bli litt mer verpesjuk... Jo mer jeg tenker på det jo mer "sjuk" blir jeg. Og her er jeg på "vil bli gravid"... :-S

Hehe.. kjenner meg igjen i følelsene dine, ja!

Vi er faktisk gift, om enn unge, og har leilighet, snart hus, men ingen utdannelse (men det jobbes det med), og ingen fast jobb..

Men vil nok vente et år til, før vi begynner å prøve, vil ha litt mer klart først, med tanke på flytting og masse annet..

Men DA passer det bra.. I alle fall når jeg tenker på det nå..

Har blitt litt mer verpesjuk, må jeg innrømme.. Har vært og tittet på forumet her før, men nå (dvs om et år), er jeg kanskje her inne for fullt..? Kanskje vi "møtes" igjen?

Lykke til i alle fall!

[jubalong70]

Også jeg kan kjenne meg igjen idet. Jeg har i et par år mast om at vi skulle hatt barn nr. 3. Min kjære har holdt igjen. Han har alltid sagt han bare ville ha 2 barn. Men så plutselig ga han klarsignal.

Jeg ble kjempeglad, men også med ett veldig oppmerksom på ulempene + alt merarbeidet som kommer.

Likevel er jeg nå 15+6 uker på vei med nr. 3!!!

Jeg gleder meg, men gruer meg også innimellom.