"Du skal ikke plage andre du skal være greit og snill"

[Gjest KariKruskakli]

Herregud, noen ganger lurer jeg på hva du tenker, NHD. Greit nok, forresten å tenke diverse ting, men dette svaret som du her var EKKELT. Jeg blir innmari forbanna at du skriver slik. Dette forumet er for folk som trenger litt hjelp av andre til å takle diverse problemer. Jeg tror ikke de fleste liker å bli sammenlignet som en horekunde for det om man "plager" andre med sine tanker og problemer. Jeg synes du bør skjerpe deg litt, NHD, og tenke litt over hva du skriver. Mange her er faktisk sårbare. Kanskje en slik kommentar hadde passet bedre på en bar med kompiser rundt som har drukket ti-tolv halvlitere...

Vil ikke akkurat si at det frister med å spør deg om noen problemer JEG sliter med!

I mange av de kommentarene jeg ser du har skrevet her, så får jeg inntrykk av at du er lei av å høre andre syte og klage. Kanskje du heller skulle lete etter en annen jobb hvor du ikke har så mye kontakt med andre mennesker, f.eks grøftegraver...

Jepp, dette ble litt krasst, men jeg er lei av slike kommentarer som dette.

Til deg som skrev dette innlegget her; jeg synes du skal fortsette å snakke med familien din, og ikke tenke at du plager dem. Husk du kan alltids spør dem hvordan de har det, og da blir det litt hjelp begge veier. Hvorfor er det slik i dette landet at man ikke skal snakke med andre om vanskelige ting (bortsett fra med "proffene"). I andre land snakker man mer ut om ting.

Man må også tenke litt på den som får alle betroelsene.

Jeg hadde en nabo som hadde problemer med sønnen sin.Skolen kontaktet barnevernet osv.

Hun øste ut sine problemer til meg gjennom flere år. Jeg prøvde å gi henne gode råd, som at hun skulle få gutten utredet for adhd o.l.

Hun tok ikke i mot noen av rådene mine. Reagerte bare med sinne mot barnevernet, skolen og til slutt mot meg.Det var alle andre det var noe galt med.

Det ble veldig frustrende for meg, for jeg så at gutten trengte hjelp. Jeg brydde om han og det var fælt å se at årene gikk uten at noe skjedde.

Til slutt satt jeg igjen med en følelse av å bli brukt som søppelkasse.

Mor og sønn flyttet, og ryktene sier at gutten har det like ille der.

Tenk om hun kunne forsøkt å handle litt isteden for å bare tømme seg.

Hun hadde nok trengt en kvass kommentar den damen.

[Gjest krass i dag og, men ferdig med saken.]

Jeg har ikke påstått noen ting.

Jeg har stilt spørsmål. Innimellom kritiske spørsmål.

Det vil jeg fortsette med :-)

Håpet du ville ta inn noe av inn noe av det som du er kritisert for her, og forøke å gjøre noe med det.

Ikke lett å få kritikk for noen, men verst er det jo fra fra "øverste instans", og her på forumet er det deg.

Det er ikke meningen at man skal sitte med gråten i halsen etter å ha åpnet seg, og ha fått svar fra psykiater på et nettforum, hvor ingen kjenner hverandre personlig. Man vet ikke hvem man svarer her, hvor stor sårbarheten er etc.

Det er heller ikke meningen at man skal føle trang til å takke og bukke for et vennlig svar. Slik mange gjør her. Synes det burde være en selvfølgelighet.

Folk som bruker dette forumnet trenger en oppmuntring, ikke det motsatte.

Ps. Kritikken til deg er faktisk velment. Et hint.

Som jeg virkelig håper du vil gjøre noe med.

Ingen tvil om at du trengs, men vær mindre krass og mer vennlig.

[Gjest bobine]

Håpet du ville ta inn noe av inn noe av det som du er kritisert for her, og forøke å gjøre noe med det.

Ikke lett å få kritikk for noen, men verst er det jo fra fra "øverste instans", og her på forumet er det deg.

Det er ikke meningen at man skal sitte med gråten i halsen etter å ha åpnet seg, og ha fått svar fra psykiater på et nettforum, hvor ingen kjenner hverandre personlig. Man vet ikke hvem man svarer her, hvor stor sårbarheten er etc.

Det er heller ikke meningen at man skal føle trang til å takke og bukke for et vennlig svar. Slik mange gjør her. Synes det burde være en selvfølgelighet.

Folk som bruker dette forumnet trenger en oppmuntring, ikke det motsatte.

Ps. Kritikken til deg er faktisk velment. Et hint.

Som jeg virkelig håper du vil gjøre noe med.

Ingen tvil om at du trengs, men vær mindre krass og mer vennlig.

Men han har jo slett ikke kritisert i det hele tatt. Han har spurt et spørsmål. Han har ikke sagt hun er som en prostituert, han har spurt om hun er det? Svarer hun nei, så er hun vel ikke det. Hva er det store problemet?

Selvfølgelig kunne han latt være å svare, men han har jo slett ikke kritisert noen, så da kan han jo ikke ta råd om å kritisere mindre.

[Gjest blir verre og verre :o)]

Men han har jo slett ikke kritisert i det hele tatt. Han har spurt et spørsmål. Han har ikke sagt hun er som en prostituert, han har spurt om hun er det? Svarer hun nei, så er hun vel ikke det. Hva er det store problemet?

Selvfølgelig kunne han latt være å svare, men han har jo slett ikke kritisert noen, så da kan han jo ikke ta råd om å kritisere mindre.

Viser til ikke bare dette svaret, men mange andre krasse svar i de månedene jeg har vært observatør her. Har hatt lyst til å gi han et hint tidligere, men rett og slett vært for feig i redsel for å bli uglesett. Men nå var det flere her som reagerte, og da var det godt å få sagt det.

Jeg er forøvrig ferdig med dette forumet.

Og rett nok, det er frivillig.Men vi trenger det, og det kunne vært veldig bra, hvis vanlig høflighet ble fulgt. Orker bare ikke ovenfra og ned folk. Ei heller spydighet.

[Gjest svaksterk]

Hei.

Jeg bare lurer på om du er sikker på at du har tolket dem rett?

Hvorfor ville psykologen din mene at du skal "plage andre med klagene dine" ? Jeg får det ikke til å stemme. Hvorfor går du til psykolog??? Kanskje en annen tolkning vil være: "det er på tide du åpner deg mer for andre mennesker og lar dem bli kjennt med deg. En måte å bli nær et annet menneske er jo å være ærlig om hvem du er og hvordan du har det...Det er jo viktig bla i et forhold.

Kanskje dette ikke handler om at alle synes du klager, men at du bør være mer åpen? For en psykolog vil vel ikke mene at du skal gå til andre og plage dem med klagene dine. Dette henger ikke på greip.

Det kan jo være andre mulige tolkninger... har du spurt?

Ha en fin dag.

[Gjest svaksterk]

Kommer det noe ut av det når du snakker med alle om plagene dine?

Tar du mot forslag til endring og gjør noe med dem?

Eller tømmer du deg bare som menn hos prostituerte?

Hei :-) Jeg tror du var på bærtur her jeg...

Jeg tror heller dette handler om at hn ikke klarer åpne seg, og tenker at andre ikke vil høre klagingen og derfor ler og smiler til verden.

Jeg tror du stilte feil spørsmål denne gangen.

Mvh

[Gjest forøvrig grei og snill]

Hei.

Jeg bare lurer på om du er sikker på at du har tolket dem rett?

Hvorfor ville psykologen din mene at du skal "plage andre med klagene dine" ? Jeg får det ikke til å stemme. Hvorfor går du til psykolog??? Kanskje en annen tolkning vil være: "det er på tide du åpner deg mer for andre mennesker og lar dem bli kjennt med deg. En måte å bli nær et annet menneske er jo å være ærlig om hvem du er og hvordan du har det...Det er jo viktig bla i et forhold.

Kanskje dette ikke handler om at alle synes du klager, men at du bør være mer åpen? For en psykolog vil vel ikke mene at du skal gå til andre og plage dem med klagene dine. Dette henger ikke på greip.

Det kan jo være andre mulige tolkninger... har du spurt?

Ha en fin dag.

hei takk for svar:): Nei jeg synes også at det høres rart ut. Men det virker som om psykologen min er veldig opptatt av at jeg skal lære meg å være åpne ovenfor andre, noe jeg også prøver.

Men prøver jeg å åpne meg ovenfor venner så er de rask til å foreslå at jeg kanskje burde søke hjelp der for de er proffe til å takle slike ting. Det blir kanskje feil å si at de synes at jeg klager, men kanskje de heller ikke føler seg konfortabel med at jeg prøver å være åpen?. jeg sliter med angstproblemer og det blir det noe annet å diskutere hos venner enn feks kjæresteproblematikk. Jeg vet ikke om jeg egentlig burde "plage" vennene mine med slike problemer. Kanskje de blir redde rett og slett fordi de selv ikke har opplevd det som jeg har opplevd? Eller de blir redde for å bli for innvolvert feks at de tenker at de skal bli brukt som behandlere.

Nei det er forvirrende dette her. Poenget er at alle skjønner at jeg har det vanskelig og alle er enig i at jeg burde snakke med noen, men ingen vil på en måte være min samtalepartner slik jeg forstår det.

Det var et lite snev av ironi i innlegget mitt, men jeg innser at innlegget mitt kom helt feil ut i forhold til hva jeg hadde tenkt.

ha en fin helg

mvh

[frosken]

hei takk for svar:): Nei jeg synes også at det høres rart ut. Men det virker som om psykologen min er veldig opptatt av at jeg skal lære meg å være åpne ovenfor andre, noe jeg også prøver.

Men prøver jeg å åpne meg ovenfor venner så er de rask til å foreslå at jeg kanskje burde søke hjelp der for de er proffe til å takle slike ting. Det blir kanskje feil å si at de synes at jeg klager, men kanskje de heller ikke føler seg konfortabel med at jeg prøver å være åpen?. jeg sliter med angstproblemer og det blir det noe annet å diskutere hos venner enn feks kjæresteproblematikk. Jeg vet ikke om jeg egentlig burde "plage" vennene mine med slike problemer. Kanskje de blir redde rett og slett fordi de selv ikke har opplevd det som jeg har opplevd? Eller de blir redde for å bli for innvolvert feks at de tenker at de skal bli brukt som behandlere.

Nei det er forvirrende dette her. Poenget er at alle skjønner at jeg har det vanskelig og alle er enig i at jeg burde snakke med noen, men ingen vil på en måte være min samtalepartner slik jeg forstår det.

Det var et lite snev av ironi i innlegget mitt, men jeg innser at innlegget mitt kom helt feil ut i forhold til hva jeg hadde tenkt.

ha en fin helg

mvh

Du sier at ingen vil være din samtalepartner, men er ikke psykologen det? Det sies ofte at det ikke er det som skjer i terapitimene som er det viktigste i terapi, men derimot den bearbeidelsen som skjer mellom terapitimene. Kanskje du undervurderer verdien av å kunne kjenne på vanskelige følelser uten umiddelbart måtte snakke om det?

Forøvrig tror jeg det er ulike måter å være åpen på i forhold til andre mennesker, og at man av og til må prøve å feile litt for å finne en ok "form" på åpenheten. Det er stor forskjell på å være "åpen" i terapitimer og den form for "åpenhet" som fungerer mellom venner i det lange løp.