Klinte til typen i natt jeg........fortjent men...

[yellow]

Det er ikke verre det du gjorde - det er bare så nedverdigende for dere begge å oppføre dere slik. Jeg synes egentlig dette blir tristere og tristere jo mere vi diskuterer det, og håper dere bruker situasjonen til noe konstruktivt.

For å kunne få utrettet noe konstruktivt, må først alle fakta på bordet....Jeg er desverre ikke kommet "helt" dit ennå....så skjer nok ikke med det første....

Dette kommer nok til å skli over, som det meste annet....Utrolig hva man kan pakke sammen, putte langt bak i hodet....åsså gå videre uten..

[Gjest KariKruskakli]

Jeg har barn...de er ikke hans sine....bare for å ha sagt det..

Familieterapi er utelukket....jeg klarer ikke gå sånne steder....dvs.....klarer å gå dit, men det hjelper meg ikke, for er ekstremt dårlig til å åpne meg for mennesker, så sist jeg var et sånn sted kaldte mannen vi var hos frøken vet ikke, fordi jeg ikke sa noe..:-/

Han har fått kviven på srupen før...og ser jo hvor mye det hjelper.....selv om han jo faktisk har blitt mye bedre...Før var det jo sånn flere helger i mnd....nå har han redusert drikkingen til max 2 ganger i året....

Hvor lenge gikk dere til familiterapeut da?

La han få fremstå slik han er hos familieterapeuten. Det er egentlig bare bra, for da ser familieterapeuten lettere hva som er problemet.

Det spiller ingen rolle at ikke barna er hans. Barn er barn og reagrer på det de ser og hører rundt seg.

Nå skal ikke jeg si at jeg er noen ekspert på dette, for jeg har brukt 15 år, og har på en måte "våknet" nå og søkt hjelp hos familierådgiver.

Jeg har tenkt på det en stund, men det er ikke så lett når det er følelser inne i bildet, For man er jo glad i mannen sin tross alt og ingen har bare dårlige sider.Og jeg har også unnskyldt han for jeg vet at det ikke ligger noe ondskap bak, mer en slags tankeløshet.

Han har jo sagt det mange ganger at han ikke mener det han sier, men det bare ramler ut av han.

Det hjelper egentlig ingenting, for like slitsomt er det jo.

Man skal ikke behøve å føle seg som en verbal "søppelbøtte"

Det som fikk meg til å tenke enda alvorligere på dette,var at de to eldste barna var kommet i en alder hvor de begynte å regare kraftig på farens munnbruk.

De ble veldig fortvilet over dette, og tok opp "kampen", noe som ikke gjorde det noe hyggeligere her.

Samtidig stilte de han spørsmålet om hvorfor han snakket slik til meg.

De synes synd på meg.

Jeg likte det ikke, for det skal ikke være slik at barna skal måtte synes synd på moren sin, og føle at de må forsvare henne.

Jeg har brukt et annet reaksjonsmønster enn deg da, for at vi ikke begge skal fremstå som barnslige i andres øyne. Jeg har holdt masken og glattet over, og tatt op kampen på "kammerset" etterpå.

Men det har jo ikke hjulpet det heller, men jeg synes ikke tar seg ut at man skal gå i krig sammen med andre.

Mannen min vet nå, at han kan bli alene. Vi får hjelp, og så langt ser det ut til at han har skjønt alvoret.

Jeg er litt allergisk overfor stygge ord, det tror jeg noen har fått merke i det siste:o)

[Gjest KariKruskakli]

Det er ikke verre det du gjorde - det er bare så nedverdigende for dere begge å oppføre dere slik. Jeg synes egentlig dette blir tristere og tristere jo mere vi diskuterer det, og håper dere bruker situasjonen til noe konstruktivt.

Jeg er enig med deg!

[yellow]

Jeg er litt imponert over at du slo. Det ligner ikke deg. Uansett hva fyren gjør.

Men det jeg er mest imponert over er at du fortsatt er i dette forholdet. Var det ikke "en gang til" så var det over? Du kommer nok til å si "en gang til" fram til dere sitter på gamlehjemmet begge to.

Uff...ikke si sånn da..:-/

[Gjest KariKruskakli]

Jeg er litt imponert over at du slo. Det ligner ikke deg. Uansett hva fyren gjør.

Men det jeg er mest imponert over er at du fortsatt er i dette forholdet. Var det ikke "en gang til" så var det over? Du kommer nok til å si "en gang til" fram til dere sitter på gamlehjemmet begge to.

Det er det som er så vanskelig med dette.

Man er glad i hverandre og man har barn sammen, da blir det på en måte å velge mellom to onder.

Det er kjempetrist egentlig.

[Ade|ina]

Jeg hadde ikke tatt det pent hvis det var mitt barn / tantebarn som ble slått til, uavhengig om det var voksent, og uavhengig av kjønn.

Det er selvsagt sjelden _så_ dramtatisk når en kvinne slår til en mann som omvendt, men uansett, jeg hadde ikke akseptert det.

"Det er selvsagt sjelden _så_ dramtatisk når en kvinne slår til en mann som omvendt, men uansett, jeg hadde ikke akseptert det."

DU hadde ikke akseptert det. Hva skulle du gjort med situasjonen egentlig - hvis du var en av gjestene f.eks. Fiket til Yellow, eller hva mener du med at DU ikke hadde akseptert det?

Lurer på den igrunn.

[yellow]

Nye tanker:

Jeg har (bl a i jobb) sett mange rare reaksjoner i frustrasjon og sinne: noen slår, andre kaster klær ut av vinduer, låser sikkerhetslåsen så partner blir stående ute, heller innhold av glass over hoder, kaster forlovelse- og gifteringer veggimellom eller ut av vinduer, kaster syltetøyglass og tallerkner i veggene og ut vinduer o s v.

Jeg har liten respekt for det. Men å ta ut frustrasjoner på vedhogst og turer i mørket er greit, da får man tenkt først.

I en ideell verden: ikke si eller gjøre noe før man kan si til seg selv: nå har jeg tenkt og er rolig, nå kan jeg kommunisere over hva jeg har tenkt.

Kanskje spørre meg selv: er det hevn jeg vil ha? Hevn er det svarteste som fins, og hevneren taper alltid.

Selv møter jeg urimelighet med taushet, total taushet. De fleste blir satt ut når de ikke får svar og jeg bare ser på dem en stund og så går. Det kan hende de flyr på deg bakfra, da har de tapt fullstendig. I et tilfelle sa jeg bare: deg skal jeg snakke med senere! Det endte med at vedkommende ringte og ville snakke om det.

Nei vet du hva......det der er akkurat som min kjæreste har gjort...

Han har straffet meg med absolutt taushet i flere dager i strekk... Det er tortur...iallefall for meg.!!Dette har han dog sluttet med etter at jeg ble syk sist gang han gjorde det..:-(

[Gjest KariKruskakli]

Ja ikke sant:-/

Når jeg leser tråden her så får jeg nesten litt hetta.....Er det jeg gjorde så mye værre enn hva han gjorde?

Det er ikke det som er spørsmålet i det hele tatt her.

Det som er viktig er hvordan dere ser for dere at fremtiden skal bli.

[yellow]

Hvor lenge gikk dere til familiterapeut da?

La han få fremstå slik han er hos familieterapeuten. Det er egentlig bare bra, for da ser familieterapeuten lettere hva som er problemet.

Det spiller ingen rolle at ikke barna er hans. Barn er barn og reagrer på det de ser og hører rundt seg.

Nå skal ikke jeg si at jeg er noen ekspert på dette, for jeg har brukt 15 år, og har på en måte "våknet" nå og søkt hjelp hos familierådgiver.

Jeg har tenkt på det en stund, men det er ikke så lett når det er følelser inne i bildet, For man er jo glad i mannen sin tross alt og ingen har bare dårlige sider.Og jeg har også unnskyldt han for jeg vet at det ikke ligger noe ondskap bak, mer en slags tankeløshet.

Han har jo sagt det mange ganger at han ikke mener det han sier, men det bare ramler ut av han.

Det hjelper egentlig ingenting, for like slitsomt er det jo.

Man skal ikke behøve å føle seg som en verbal "søppelbøtte"

Det som fikk meg til å tenke enda alvorligere på dette,var at de to eldste barna var kommet i en alder hvor de begynte å regare kraftig på farens munnbruk.

De ble veldig fortvilet over dette, og tok opp "kampen", noe som ikke gjorde det noe hyggeligere her.

Samtidig stilte de han spørsmålet om hvorfor han snakket slik til meg.

De synes synd på meg.

Jeg likte det ikke, for det skal ikke være slik at barna skal måtte synes synd på moren sin, og føle at de må forsvare henne.

Jeg har brukt et annet reaksjonsmønster enn deg da, for at vi ikke begge skal fremstå som barnslige i andres øyne. Jeg har holdt masken og glattet over, og tatt op kampen på "kammerset" etterpå.

Men det har jo ikke hjulpet det heller, men jeg synes ikke tar seg ut at man skal gå i krig sammen med andre.

Mannen min vet nå, at han kan bli alene. Vi får hjelp, og så langt ser det ut til at han har skjønt alvoret.

Jeg er litt allergisk overfor stygge ord, det tror jeg noen har fått merke i det siste:o)

Dette skjer ikke når barna er tilstede da.....Ingen av oss nyter alkohol når barna er tilstede, og dette er et fylle fenomen her i heimen...

[Gjest KariKruskakli]

Dette skjer ikke når barna er tilstede da.....Ingen av oss nyter alkohol når barna er tilstede, og dette er et fylle fenomen her i heimen...

Men da er det jo alkoholen som er "nøkkelen" her.

Da sulle jo saken egentlig være grei.

Null alkohol!

[ShitDiddelyDo]

Uff...ikke si sånn da..:-/

Vel, du vet hva jeg mener om denne saken.

Hadde det vært en dans på roser til vanlig, så greit nok. Alle kan overreagere selv om slag og "jævla ludder" er langt over streken selv en gang, men jeg har ikke akkurat sett deg danse så mye på blomster de siste to årene.

Innen du lukker opp øyene mer enn i korte perioder, er du klar for geriatrien.

[yellow]

Det er ikke det som er spørsmålet i det hele tatt her.

Det som er viktig er hvordan dere ser for dere at fremtiden skal bli.

Hva skal jeg si.....de få som kjenner meg godt vet at jeg ikke planlegger fremtiden ......når det kommer til forhold...(gjør det ellers da.)....Jeg vet ikke åssen, hva eer hvordan man gjør det..:-/

[yellow]

Men da er det jo alkoholen som er "nøkkelen" her.

Da sulle jo saken egentlig være grei.

Null alkohol!

Enklere sagt enn gjort.....for han kommer aldri helt til å legge den på hylla....selv om han genetrisk sett burde det. Han kommer fra en famile med flere alkoholmisbrukere, og han selv har hller aldri tålt å drikke...:-/

[yellow]

Vel, du vet hva jeg mener om denne saken.

Hadde det vært en dans på roser til vanlig, så greit nok. Alle kan overreagere selv om slag og "jævla ludder" er langt over streken selv en gang, men jeg har ikke akkurat sett deg danse så mye på blomster de siste to årene.

Innen du lukker opp øyene mer enn i korte perioder, er du klar for geriatrien.

Vet:-(

Men som jeg har sagt 1000 ganger til deg......Det er så forbanna lett for alle andre å si....og du kjenner meg...plutselig en dag reiser jeg meg opp....å han står med kofferten i hånda.....

[ShitDiddelyDo]

Vet:-(

Men som jeg har sagt 1000 ganger til deg......Det er så forbanna lett for alle andre å si....og du kjenner meg...plutselig en dag reiser jeg meg opp....å han står med kofferten i hånda.....

I akkurat denne situasjonen er det forbanna lett for alle å se nettopp fordi det er forbanna lett for alle å se.

Du ser det jo til og med selv og har sett det hele tiden.

[Gjest KariKruskakli]

Enklere sagt enn gjort.....for han kommer aldri helt til å legge den på hylla....selv om han genetrisk sett burde det. Han kommer fra en famile med flere alkoholmisbrukere, og han selv har hller aldri tålt å drikke...:-/

Hvor lenge har dere vært sammen?

Jeg vil bare si at det skummelt det du utgir deg på nå.

Du sier at du ikke planlegger forhold. Hva mener du med det? At det bare skjer at du havner i forhold?

Du bør tenke langsiktig, ikke bare dager og uker frem i tid.

[bravura]

Mange har benyttet denne tråden til å preke om hvor forferdelig det er å ty til vold, hvor forferdelig det er med all volden som menn mottar fra kvinner og hvor elendig forholdet ditt er. Men ut i fra hva han gjorde, så vil jeg si at din reaksjon var helt på sin plass! Det slaget skadet han ikke fysisk og var nok alt du kunne gjøre, om du ikke bare hadde gått med en gang. Man snakker ikke fornuft til fulle mennesker.

Angående "den grusomme volden kvinner utsetter menn for", så er det faktisk stor forskjell på en kvinne som mister beherskelsen og klapper til en mann og en mann som banker en kvinne. Det er synd for kvinnen at hun ikke reagerer mer rasjonelt, for det hadde løst konflikten raskere og gitt henne mer respekt. Og handlingen er hennes skyld. Men det er ikke synd på mannen. Å bli klappet til er nok mer sjokkerende og irriterende enn noe annet. Jeg har hatt en voldelig far og om noen sammenligner hans vold med en kvinne som mister besinnelsen når noen kaller henne ludder, så vet de faktisk ikke hva de snakker om. Det får være grenser for hvor politisk korrekt man skal bli!

[Gjest KariKruskakli]

Mange har benyttet denne tråden til å preke om hvor forferdelig det er å ty til vold, hvor forferdelig det er med all volden som menn mottar fra kvinner og hvor elendig forholdet ditt er. Men ut i fra hva han gjorde, så vil jeg si at din reaksjon var helt på sin plass! Det slaget skadet han ikke fysisk og var nok alt du kunne gjøre, om du ikke bare hadde gått med en gang. Man snakker ikke fornuft til fulle mennesker.

Angående "den grusomme volden kvinner utsetter menn for", så er det faktisk stor forskjell på en kvinne som mister beherskelsen og klapper til en mann og en mann som banker en kvinne. Det er synd for kvinnen at hun ikke reagerer mer rasjonelt, for det hadde løst konflikten raskere og gitt henne mer respekt. Og handlingen er hennes skyld. Men det er ikke synd på mannen. Å bli klappet til er nok mer sjokkerende og irriterende enn noe annet. Jeg har hatt en voldelig far og om noen sammenligner hans vold med en kvinne som mister besinnelsen når noen kaller henne ludder, så vet de faktisk ikke hva de snakker om. Det får være grenser for hvor politisk korrekt man skal bli!

Jeg tror ikke du har lest tråden ordentlig, hvis dette er inntrykket du sitter igjen med.

[yellow]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Jeg vil bare si at det skummelt det du utgir deg på nå.

Du sier at du ikke planlegger forhold. Hva mener du med det? At det bare skjer at du havner i forhold?

Du bør tenke langsiktig, ikke bare dager og uker frem i tid.

Vi har vært sammen en 2 år ca.....har kjent han i mange år før det...

Og ja...primert sett ender jeg alltid inn i forhold....uten særlig planlegging..:-(

[bravura]

Jeg tror ikke du har lest tråden ordentlig, hvis dette er inntrykket du sitter igjen med.

Jeg sa "_mange_ har brukt tråden til", ikke alle... Har lest hvert eneste innlegg, jeg.