Klinte til typen i natt jeg........fortjent men...

[yellow]

Huff, jeg synes synd på deg!

Det er ikke lett dette!

Prøv å ta han med deg til familieterapeut.

Hvis du ikke greier å snakke, så skriv et brev på forhånd, slik at familieterapeuten kan lese.

Hun/han greier sikkert til å få deg til å åpne deg etterhvert.

Kanskje ikke kjemien stente med den første dere prøvde?

Det er absoltt ikke synd på meg....Jeg har satt meg i situasjonen selv...problemet mitt er at jeg ikke klarer å rydde opp ennå...Jeg er nok litt langt ned i kjelleren akkurat nå, så får krabbe meg opp før det går til helvete....

men det ordner seg sikkert...bruker å gjøre det..

[flisa]

Det er absoltt ikke synd på meg....Jeg har satt meg i situasjonen selv...problemet mitt er at jeg ikke klarer å rydde opp ennå...Jeg er nok litt langt ned i kjelleren akkurat nå, så får krabbe meg opp før det går til helvete....

men det ordner seg sikkert...bruker å gjøre det..

Panikkangst, depresjon etc. blir ikke borte ved å tie og legge lokk på - - selve årsaken - I know.

[ShitDiddelyDo]

Hvordan kan du synes det er en bagatall å ha blitt fiket til?

Jeg har aldri blitt slått, fiket til eller kalt et ludder - så jeg skal love at om det hadde skjedd - så hadde det vært en KRISE, en KATASTROFE - uakseptabelt.

Er du vant til det eller? - skjønner ikke sånt jeg.

Jeg har blitt slått et par ganger av kvinnfolk. Det tenkte jeg ikke noe mer over, og ikke minst var det fortjent.

Synes det er helt greit at kvinner, i situasjoner hvor mannen går langt over streken, fiker til oss med åpen hånd. Jeg regner ikke dette som et slag, men mer som et symbolsk "nok er nok".

Forstår at Yellow slo. Hun burde gjort det tidligere. For hennes del tror jeg også slaget var viktig. Hun liker ikke å slå noen, og ser av en reaksjon som ikke er henne at det kanskje er på tide å dra hodet opp av sanda.

[flisa]

Jeg reagerte selvfølgelig. Sa at jeg ikke aksepterte at han angrep meg fysisk og at han måtte finne bedre måter å takle aggresjonen sin på. Men at jeg hadde stor forståelse for at han ble sint.

Ingen stor sak. Ikke gjorde det spesielt vondt og ikke ble jeg redd for at han skulle gjøre noe verre. Jeg har hatt en far som slo og ser faktisk forskjell på en menneskelig feil og mishandling.

Ja, ok - da har jo du en annen ballast enn meg også - og kanskje en annen tolleransegrense -fordi du har opplevd verre ting.

[yellow]

Bare for å spørre deg Yellow (ikke svar hvis du syntes det er for personlig)

Er du helt sikker på at han ikke kan tippe helt over å gjøre mer enn å mishandle deg verbalt når han drikker.

Bare det å kalle deg "jævla ludder" og det å psyke deg ut ved å tie i flere dager, så du blir syk, høres ikke bra ut. For DA var han vel edru? Og hvordan kunne ungene unngå å legge merke til det?

Jeg ser hvordan enkelte andre skriver at "løsningen er BARE gå" - ja du verden så lett det er for andre å skrive slikt.

Mange aner ikke snurten av hva det vil si å leve med psykisk terror, og ser alt svart/hvitt.

Saken er den at du antagelig er så nedtrykt at du føler selv at det er DEG det er noe galt med, og når han da lover dagen etter at "dette skal aldri skje mer" ja så velger du å tro det. Sånn er det bare, fordi man velger i det lengste å håpe og tro det beste om mennesker og særlig den man er glad i.

Du sier du ikke vet hvordan et forhold skal være (noe sånt, var det ikke?)

Vel, du har antagelig en magefølelse på hva du bør gjøre. Og DEN følger du, og ikke hører på hva alle andre sier som IKKE har opplevd noe lignende.

Du må rett og slett finne ut av det selv, og jeg tror jeg vet hva fornuften sier deg.

Kanskje du fikk dråpen i går, og det er tull av andre å si i denne situasjone at "den som går tom for ord, tyr til vold" Det gjelder som regel mannfolk, som ikke klarer har mer å komme med (og noen få damer)

Men i ditt tilfelle, så forstår jeg faktisk at du (kanskje) fikk dråpen - uten å si konkret at det var riktig av deg, men jeg forstår.

For når han er så ufyselig som han var mot deg, så nytter det ikke å prate med han i det hele tatt. Hva skulle du ha sagt til en som kaller deg "jævla ludder" Det er da ingenting som går inn hos en som sier slikt, og er full og ufyselig.

Jupp...han var edru når han drev med sillhets terroren sin...Dette var tidligere i forholdet, og tror han skjønte det siste gangen han gjorde det, for da rabla det bokstavlig talt for meg... Han har aldri gjort i igjen etter det iallefall..

Tror nok ikke han kommer til å bli fysisk voldlig...dvs...er ikke redd for at han skal slå meg, men på en måte så kunne jeg ønske at han heller hadde gjort det. Da hadde det liksom blitt letter for meg å definere...skjønner?..Nå er det heller jeg som er svak, nærtagen..og ikke tåler en spøk osv osv.....og når man ser på episoder i etterkant så har jeg lett for å bli enig...sånn etterhvert..:-/

Ungene er hos faren sin ofte....og dette utspiller seg når de ikke er hjemme...Man an smye rart om meg, men dtteville ikke ha foregått om ungene var der. Da hadde jeg kastet han ut på flekken...

[flisa]

Bare for å spørre deg Yellow (ikke svar hvis du syntes det er for personlig)

Er du helt sikker på at han ikke kan tippe helt over å gjøre mer enn å mishandle deg verbalt når han drikker.

Bare det å kalle deg "jævla ludder" og det å psyke deg ut ved å tie i flere dager, så du blir syk, høres ikke bra ut. For DA var han vel edru? Og hvordan kunne ungene unngå å legge merke til det?

Jeg ser hvordan enkelte andre skriver at "løsningen er BARE gå" - ja du verden så lett det er for andre å skrive slikt.

Mange aner ikke snurten av hva det vil si å leve med psykisk terror, og ser alt svart/hvitt.

Saken er den at du antagelig er så nedtrykt at du føler selv at det er DEG det er noe galt med, og når han da lover dagen etter at "dette skal aldri skje mer" ja så velger du å tro det. Sånn er det bare, fordi man velger i det lengste å håpe og tro det beste om mennesker og særlig den man er glad i.

Du sier du ikke vet hvordan et forhold skal være (noe sånt, var det ikke?)

Vel, du har antagelig en magefølelse på hva du bør gjøre. Og DEN følger du, og ikke hører på hva alle andre sier som IKKE har opplevd noe lignende.

Du må rett og slett finne ut av det selv, og jeg tror jeg vet hva fornuften sier deg.

Kanskje du fikk dråpen i går, og det er tull av andre å si i denne situasjone at "den som går tom for ord, tyr til vold" Det gjelder som regel mannfolk, som ikke klarer har mer å komme med (og noen få damer)

Men i ditt tilfelle, så forstår jeg faktisk at du (kanskje) fikk dråpen - uten å si konkret at det var riktig av deg, men jeg forstår.

For når han er så ufyselig som han var mot deg, så nytter det ikke å prate med han i det hele tatt. Hva skulle du ha sagt til en som kaller deg "jævla ludder" Det er da ingenting som går inn hos en som sier slikt, og er full og ufyselig.

####Jeg ser hvordan enkelte andre skriver at "løsningen er BARE gå" - ja du verden så lett det er for andre å skrive slikt.

####

Det er fordi man har opplevd og sett andre - komme ut på andre siden. Det kan ikke bli verre, bare bedre. Jeg skjønner godt at det ikke er lett - men hun har bodd sammen med han i 2 år bare -og hun er i sin beste alder - og trenger heller ikke ha noe med han å gjøre etterpå - fordi han ikke er faren til ungene.

Noen ganger må nan si fra til slike kvinner - litt ufint - fordi de komer til å forsvare, og forsvare og dekke over og forklare etc. etc.

Jeg ser det på som et lite skrik om hjelp at hun i det hele tatt skriver om det på DOL - hvor jeg vet folk kjenenr henne i RL etc.

Jeg tror yellow trenger å få vite at det er ok å gå fra han,

[yellow]

Panikkangst, depresjon etc. blir ikke borte ved å tie og legge lokk på - - selve årsaken - I know.

Men å kanalysere følelsene på en måte.....en annen vei enn bare rett inn i beinmargen, føltes litt godt der og da.....

Nå blir det sikkert peppring fordi jeg dermed nøt og fike til han, og at jeg dermed har et adferds og reaksjonsproblem men...det får nå heller være.....

[flisa]

Jupp...han var edru når han drev med sillhets terroren sin...Dette var tidligere i forholdet, og tror han skjønte det siste gangen han gjorde det, for da rabla det bokstavlig talt for meg... Han har aldri gjort i igjen etter det iallefall..

Tror nok ikke han kommer til å bli fysisk voldlig...dvs...er ikke redd for at han skal slå meg, men på en måte så kunne jeg ønske at han heller hadde gjort det. Da hadde det liksom blitt letter for meg å definere...skjønner?..Nå er det heller jeg som er svak, nærtagen..og ikke tåler en spøk osv osv.....og når man ser på episoder i etterkant så har jeg lett for å bli enig...sånn etterhvert..:-/

Ungene er hos faren sin ofte....og dette utspiller seg når de ikke er hjemme...Man an smye rart om meg, men dtteville ikke ha foregått om ungene var der. Da hadde jeg kastet han ut på flekken...

Men kjære deg da yellowvennen - du er like mye verdt som ungene dine - det skal ikke foregå når du er alene med han heller!

[flisa]

Men å kanalysere følelsene på en måte.....en annen vei enn bare rett inn i beinmargen, føltes litt godt der og da.....

Nå blir det sikkert peppring fordi jeg dermed nøt og fike til han, og at jeg dermed har et adferds og reaksjonsproblem men...det får nå heller være.....

Skjønner det godt jeg - selv om jeg brukte - ut i skogen og brøl-metoden. Det må ut.

[Gjest KariKruskakli]

Det er absoltt ikke synd på meg....Jeg har satt meg i situasjonen selv...problemet mitt er at jeg ikke klarer å rydde opp ennå...Jeg er nok litt langt ned i kjelleren akkurat nå, så får krabbe meg opp før det går til helvete....

men det ordner seg sikkert...bruker å gjøre det..

"men det ordner seg sikkert...bruker å gjøre det."

Hmmm, sier jeg bare!

Disse tankene kjenner jeg igjen!

Ja, det ordner seg sikkert. Bruker å gjøre det. Men for hvor lenge?

Dere har vært sammen i bare 2 år. Vi har vært sammen i 15 år.

Ikke vær like naiv som meg. Gjør noe!!!

Søk hjelp!!

Vi kvinner har en tendens til å tro at ting ordner seg bare vi prater litt fornuft. La ikke årene bare skure å gå!

Du viser han nemlig at du ikke mener alvor. Han tar det antagelig bare som tomme trusler, og han føler seg sikkert veldig trygg.

Jeg prater sikkert som en gammel bestemor nå, men dette er blodig alvor altså.Dette kommer til å plage deg mer og mer med årene ettersom du selv blir eldre.

Hvis du er glad i han og vil satse på han, MÅ dere få hjelp NÅ til å komme inn på et annet og mer modent spor.

Jeg har fått stor tro på at en familieterapeut kan hjelpe.

Jeg ville ihvertfall ha forsøkt.

jeg er veldig glad i mannen min. Vi har mange fine stunder sammen, og vi har opplevd mye, men den hakkinga tærer veldig på kreftene, mer og mer med årene.

Nå ser jeg endelig litt lysere på situasjonen.

[Ade|ina]

####Jeg ser hvordan enkelte andre skriver at "løsningen er BARE gå" - ja du verden så lett det er for andre å skrive slikt.

####

Det er fordi man har opplevd og sett andre - komme ut på andre siden. Det kan ikke bli verre, bare bedre. Jeg skjønner godt at det ikke er lett - men hun har bodd sammen med han i 2 år bare -og hun er i sin beste alder - og trenger heller ikke ha noe med han å gjøre etterpå - fordi han ikke er faren til ungene.

Noen ganger må nan si fra til slike kvinner - litt ufint - fordi de komer til å forsvare, og forsvare og dekke over og forklare etc. etc.

Jeg ser det på som et lite skrik om hjelp at hun i det hele tatt skriver om det på DOL - hvor jeg vet folk kjenenr henne i RL etc.

Jeg tror yellow trenger å få vite at det er ok å gå fra han,

Jada frue, du kan gjerne mene det du gjør, men du har ikke vært i DEN situasjonen. Du sammenligner med noe annet.

Jeg forstår Yellow, og sier ikke at "bli for enhver pris" Jeg sier at hun må finne ut av dette selv. Jeg av alle kunne jo glatt sagt "kom deg bort fra dette fortere enn svint", men jeg vet det ikke fungerer slik for den det gjelder.

Klart det kan hjelpe med et lite dytt her og nå, men så går det noen dager, og fyren er "alle tiders" og Yellow har glemt hvordan saker og ting er/kan bli igjen.

Det greiene der er søren ikke lett skjønner du. Mennesker er sammensatte dyr og vi er snekra sammen sånn, at vi velger å se de gode egenskapene og luke vekk de mindre glamorøse - dvs. til et visst punkt (for de fleste).

Jeg tror nok Yellow vet hva hun bør gjøre, og kommer sikkert til å gjøre det også. Hun trenger bare litt tid til å finne ut av dette selv.

Input fra andre skader selvsagt ikke, men det har absolutt ingenting for seg fra mennesker som IKKE har vært borti noe som helst lignende selv og ser svart/hvitt på ting (nei mente ikke at du ser svart/hvitt på ting generellt:)

Men alt dette som blir skrevet her, har svært lite for seg før hun ser lyset selv - desverre.

Jeg tipper Yellow nikker og kjenner seg igjen i det jeg skriver nå.

[bravura]

Ja, ok - da har jo du en annen ballast enn meg også - og kanskje en annen tolleransegrense -fordi du har opplevd verre ting.

Jeg tror ikke det har noe med det å gjøre. Men jeg er ganske blasert helt generelt og synes det er for mye under sola til at man skal dramatisere alt mulig. I tillegg gjør jeg mye dumt selv, orker ikke dømme kjæresten min på grunn av en liten glipp.

[flisa]

Jada frue, du kan gjerne mene det du gjør, men du har ikke vært i DEN situasjonen. Du sammenligner med noe annet.

Jeg forstår Yellow, og sier ikke at "bli for enhver pris" Jeg sier at hun må finne ut av dette selv. Jeg av alle kunne jo glatt sagt "kom deg bort fra dette fortere enn svint", men jeg vet det ikke fungerer slik for den det gjelder.

Klart det kan hjelpe med et lite dytt her og nå, men så går det noen dager, og fyren er "alle tiders" og Yellow har glemt hvordan saker og ting er/kan bli igjen.

Det greiene der er søren ikke lett skjønner du. Mennesker er sammensatte dyr og vi er snekra sammen sånn, at vi velger å se de gode egenskapene og luke vekk de mindre glamorøse - dvs. til et visst punkt (for de fleste).

Jeg tror nok Yellow vet hva hun bør gjøre, og kommer sikkert til å gjøre det også. Hun trenger bare litt tid til å finne ut av dette selv.

Input fra andre skader selvsagt ikke, men det har absolutt ingenting for seg fra mennesker som IKKE har vært borti noe som helst lignende selv og ser svart/hvitt på ting (nei mente ikke at du ser svart/hvitt på ting generellt:)

Men alt dette som blir skrevet her, har svært lite for seg før hun ser lyset selv - desverre.

Jeg tipper Yellow nikker og kjenner seg igjen i det jeg skriver nå.

Kjære deg Ade|ina - jeg har aldri fortalt deg om mitt forrige 13-årige ekteskap og haller ikke tenkt å gjøre det her på DOL. Jeg vet hva du snakker om og det er ikek vsat-hvitt -før ETTERPå. da våkner man og lurer på hvorfor i helvete man fant seg i både dette og hint. Jeg snakket akkurat med en venninne som opplevde virkelig slag og spark i sitt ekteskap - i ettertid vil hun TYTE øra fulle på tilsvarende damer som ser noe gdt i mannen uansett. Ja, klar t det er noe godt en slik mann - man hadde vel ikke falt for han ellers - eller hvordan man "havnet i forholdet". Men å være tro mot seg selv er også å være tro mot ungene, mange kan som voksen spørre sin mor om hvorfor hun bare tok i mot og tok i mot - og ikke gikk fra fyren - og moren tror hun holdt ut for ungenes skyld. Unger er ikke dumme, og de kan faktisk bli litt redd for at mor er svak og finner seg i det de syns er ille. Unger trenger tydelige voksne som står opp for dem - men også for seg selv.

Men at det er lett å se når man er midt oppi det? nei, det tror jeg ikke.

[Gjest begonia]

Fytti katta for en lang tråd da! Tydelig et engasjerende tema? Er det mange på DOL som enten slår eller blir slått tro?

[flisa]

Jada frue, du kan gjerne mene det du gjør, men du har ikke vært i DEN situasjonen. Du sammenligner med noe annet.

Jeg forstår Yellow, og sier ikke at "bli for enhver pris" Jeg sier at hun må finne ut av dette selv. Jeg av alle kunne jo glatt sagt "kom deg bort fra dette fortere enn svint", men jeg vet det ikke fungerer slik for den det gjelder.

Klart det kan hjelpe med et lite dytt her og nå, men så går det noen dager, og fyren er "alle tiders" og Yellow har glemt hvordan saker og ting er/kan bli igjen.

Det greiene der er søren ikke lett skjønner du. Mennesker er sammensatte dyr og vi er snekra sammen sånn, at vi velger å se de gode egenskapene og luke vekk de mindre glamorøse - dvs. til et visst punkt (for de fleste).

Jeg tror nok Yellow vet hva hun bør gjøre, og kommer sikkert til å gjøre det også. Hun trenger bare litt tid til å finne ut av dette selv.

Input fra andre skader selvsagt ikke, men det har absolutt ingenting for seg fra mennesker som IKKE har vært borti noe som helst lignende selv og ser svart/hvitt på ting (nei mente ikke at du ser svart/hvitt på ting generellt:)

Men alt dette som blir skrevet her, har svært lite for seg før hun ser lyset selv - desverre.

Jeg tipper Yellow nikker og kjenner seg igjen i det jeg skriver nå.

For ordens skyld - jeg opplevede aldri vold.

[Ade|ina]

Jupp...han var edru når han drev med sillhets terroren sin...Dette var tidligere i forholdet, og tror han skjønte det siste gangen han gjorde det, for da rabla det bokstavlig talt for meg... Han har aldri gjort i igjen etter det iallefall..

Tror nok ikke han kommer til å bli fysisk voldlig...dvs...er ikke redd for at han skal slå meg, men på en måte så kunne jeg ønske at han heller hadde gjort det. Da hadde det liksom blitt letter for meg å definere...skjønner?..Nå er det heller jeg som er svak, nærtagen..og ikke tåler en spøk osv osv.....og når man ser på episoder i etterkant så har jeg lett for å bli enig...sånn etterhvert..:-/

Ungene er hos faren sin ofte....og dette utspiller seg når de ikke er hjemme...Man an smye rart om meg, men dtteville ikke ha foregått om ungene var der. Da hadde jeg kastet han ut på flekken...

"Tror nok ikke han kommer til å bli fysisk voldlig...dvs...er ikke redd for at han skal slå meg,"

Vel, la meg si det slik, det trodde ikke jeg heller.

"men på en måte så kunne jeg ønske at han heller hadde gjort det. Da hadde det liksom blitt letter for meg å definere...skjønner?"

Du ville heller hatt en kombinasjon av psykisk og fysisk vold - det tror jeg ikke du hadde ønsket hvis det ble sånn nei. Og slik du fremstiller det her, og slik du skriver at du reagerer, så hadde du antagelig funnet en unnskyldning for det også. "Det var jo meg som fikk han så sint, hadde jeg bare ikke sagt det osv."

"..Nå er det heller jeg som er svak, nærtagen..og ikke tåler en spøk osv osv.....og når man ser på episoder i etterkant så har jeg lett for å bli enig...sånn etterhvert..:-/"

Akkurat, der har du selv svaret på hva jeg skrev til deg i avsnittet over.

La oss inderlig håpe at du etterhvert klarer å se ting slik de ER og ikke fortsette å pynte på dem i ettertid.

[flisa]

Jeg tror ikke det har noe med det å gjøre. Men jeg er ganske blasert helt generelt og synes det er for mye under sola til at man skal dramatisere alt mulig. I tillegg gjør jeg mye dumt selv, orker ikke dømme kjæresten min på grunn av en liten glipp.

Men det yellow opplever er ikke en glipp - han slår ikke med de har åpenbart store problemer.

[Gjest saluki]

Fytti katta for en lang tråd da! Tydelig et engasjerende tema? Er det mange på DOL som enten slår eller blir slått tro?

Å bli slått er en ganske traumatisk opplevelse. Skuffelsen og frustrasjonen er for mange en stor belastning. Andre kan sloss så blodet flyter og være like gode venner neste dag.

[flisa]

"Tror nok ikke han kommer til å bli fysisk voldlig...dvs...er ikke redd for at han skal slå meg,"

Vel, la meg si det slik, det trodde ikke jeg heller.

"men på en måte så kunne jeg ønske at han heller hadde gjort det. Da hadde det liksom blitt letter for meg å definere...skjønner?"

Du ville heller hatt en kombinasjon av psykisk og fysisk vold - det tror jeg ikke du hadde ønsket hvis det ble sånn nei. Og slik du fremstiller det her, og slik du skriver at du reagerer, så hadde du antagelig funnet en unnskyldning for det også. "Det var jo meg som fikk han så sint, hadde jeg bare ikke sagt det osv."

"..Nå er det heller jeg som er svak, nærtagen..og ikke tåler en spøk osv osv.....og når man ser på episoder i etterkant så har jeg lett for å bli enig...sånn etterhvert..:-/"

Akkurat, der har du selv svaret på hva jeg skrev til deg i avsnittet over.

La oss inderlig håpe at du etterhvert klarer å se ting slik de ER og ikke fortsette å pynte på dem i ettertid.

Helt enig - det hun sier er at hun ønsker å slippe å ta en avgjørelse - hun vil at han skal ta avgjørelsen ved å oppføre seg så ille at hun MÅ gå - men erfaringene viser at man går ikke da heller. Det er kun den dagen da men selv er så sterk i seg selv at man klarer å ta det oppgjøret.

[flisa]

Å bli slått er en ganske traumatisk opplevelse. Skuffelsen og frustrasjonen er for mange en stor belastning. Andre kan sloss så blodet flyter og være like gode venner neste dag.

ja, sånt er merkelig!