Uønskede tanker.

[Gjest millemora]

Jeg vil si at jeg er ei livlig og sosial jente på 22 år med mange venner og hobbyer. Er nok akkurat i gjennomsnittet - utenpå... Jeg sliter nemlig med en slags form for tvangstanker(tror jeg da). Jeg er rett og slett redd for mørket og alt det innebærer. Frem til jeg var rundt 16 år, hadde jeg ingen problemer med å se skrekkfilmer e.l på tv eller film, men etter at jeg ble i fast forhold ble det mindre spenning/utfordring for psyken min, og sluttet dermed å se skrekkfilmer o.s.v. DA hadde jeg ikke problemer med det, men nå sliter jeg med å være alene, i mørke rom eller bare i en gang eller lignende rom. Jeg begynner straks å tenke på at når jeg nå går ut av døren til det rommet jeg er i, kommer det noen bak meg o skal ta meg. Dette var jo ting alle tenker når man er små, at man er på vei op trappen og spurter for det kan komme noen bak å ta meg. Dett tenker jeg da enda.. Har ikke problemer med å se spenningsserier på tv, og mener at i herognå øyeblikket film eller serie pågår, går det kjempebra! Det er tiden og tankene etterpå jeg sliter med og derfor sluttet jeg å se på slike ting for flere år siden. En bekjent av meg vet om dette problemet og fortalte om noen hun visste om som hadde det på samme måte. Den personen hadde fått en form for behandling og er over dette nå. Hva kan/skal jeg gjøre? Dette er utrolig vnskelig, å bare stenge tankene ute, ofte umulig. Jeg vil ikke gå resten av livet mitt å være redd for at det skal være noen i naborommet som skal ta meg. Dette skjer kun når jeg er alene, bare ett tilfelle når noen andre var sammen med meg men i et annet rom. Er det noen råd å få?

[ariadne]

Dette er en form for angst. Angst er vanlig, og er lett å behandle i teorien, men krevende (for den som har den) i praksis. Det som må til er å utsette seg for det en er redd, først det man er litt redd, helt til det går greit, deretter det man er litt mer redd, osv. Det er om å gjøre å ikke unngå redselen. Du kan lese mye om angst på nettet. Det er hjelp å få hos psykolog. Det er fint at du tar tak i dette nå. Det som kan være fristende er å unngå det som er angstframkallende, noe som for en del gjelder stadig nye situasjoner, slik at angsten "sprer seg", og får større og større tak.