Be om hjelp etter 10 år?

[Gjest 25 år og blakk]

Du er 25 år. Oppsagt fra jobben og kasta ut av samboeren. Samboeren har barnet. Du skylder bidrag, er blakk som en kirkerotte og bor hos en like blakk mamma. Du har ikke betalt årsavgifta på bilen, og det er like før de henter skiltene på den.

Da dine foreldre ble skilt var det en veldig sterk konflikt, som endte i rettsak og stort tap for pappa som måtte i fengsel en kort periode. Saken var påstand mot påstand og du er ennå ikke sikker på at dommen var rett, men valgte likevel mammas side. Din eldre søster vakler mer mellom mamma og pappas side og har valgt å klare seg mest mulig selv og ikke ha mye kontakt med noen av foreldrene. Din eldste bror er helt på papps side og har daglig kontakt med ham, og bare overfladisk kontakt med mamma via telefon. Du er litt sur på din eldste bror fordi han er overbevist om at pappa er lurt. Din eldste bror klarer seg bra, er gift og har tre barn.

Du bodde en periode hos din eldste bror. Han ble etter noen måneder lei av å forsørge deg og kasta deg ut. Det var da du flytta til mamma.

Mamma og pappa har overhodet ikke snakket sammen de siste årene. Pappa har fulgt med deg på avstand uten å kunne gjøre noe. Du har avvist alle kontaktforsøk. Du legger på når han ringer og du svarer ikke på SMS. Du vil ikke ha noe som helst med ham å gjøre. Han får nyheter om deg via din eldre bror.

Pappa har kommet seg etter saken, hjulpet litt av din eldste bror like etter løslatelsen. Pappa lever et godt liv nå med ny samboer. Han er i fullt arbeide og har grei økonomi. Han har flere ganger hjulpet din eldre bror over økonomiske kneiker.

Din mor ser at du er blakk, har ikke penger til å hjelpe deg og ber deg ta kontakt med pappa. Det er på tide at pappa stiller opp også for deg. Du nekter å ringe pappa.

Mamma tar kontakt med pappa for at han skal stille opp med penger. Begrunnet med at det er på tide å stille opp etter alle disse årene for nå er hun lei av å fø på deg.

Pappa prøver igjen å kontakte deg, du nekter å ta telefonen. Pappa sier, via mamma, at han gjerne hjelper sine barn, forutsatt at barna vil ha annen kontakt enn bare det pengemessige.

Mor blir rasende på pappa. Du tar ennå ikke kontakt.

Hvem er vanskelig her? Du selv, mamma eller pappa.

[Gjest Ramina]

Den som er vanskligst : du!

Om en ikke vil ha kontakt med en forelder skal en heller ikke forvente at den stiller opp økonomisk utover det som er normalt mener nå jeg.

Som 25 åring er det på tide å stå på egne ben. Selvsakt er det vanskelig å komme i gang etter en kneik, men med pågangsmot og vilje er det rart hva vi får til.

Jeg synes 25 åringen skal sette seg ned og lage en oversikt over livet sitt, hva vil h*n, hva kan forandres, hva gjør en først på lista osv.

Få leilighet, kontakt sosialkontoret.

Søk på jobber, er man frisk og rask så er der noe å få, i førsten så er det jo viktig å bare ha en jobb, så kan man lete etter den perfekte jobben etter hvert.

I forholdet mellom mor og far bør 25 åringen sette seg en mening, h*n har hørt mors forklaring, kanskje på tide å høre fars?

Cluet her er nok å begynne et sted, jobbe seg oppover og fremover. Få seg en plattform å stå på og se på kontakten med de diverse familiemedlemmene etterhvert som en selv er litt mer stabil psykisk.

Kontakten med egne barn er også viktig å opprettholde.

Bare min mening.

[Gjest AnnenPappa]

"Du" selv er den vanskelige. Jeg blir nesten forbanna på pappaens vegne. For en barnslig og umoden adferd! Man skal aldri stenge dører bak seg, uten retrettmuligheter, og uten evne til å tilgi.

Ikke en eneste krone av det pappaen evt vil bidra med, er fortjent.

[Gjest kom deg i skammekroken !!]

Selvfølgelig er det DU og ingen andre, skjønner ikke at du stiller spørsmålet engang !!!

At moren din får seg til å kontakte faren din for å be han om at han må stille opp med penger ..... sier meg kun negative ting om din mor.

Faren din virker som en OK pappa, han har det meste av tiden prøvd å kontakte deg, og du din bortskjemte guttunge oppfører deg fortsatt dumt !!!!

[gullfisk]

Du er vanskelig, og og mor er litt vanskelig.

Faren må være litt dumsnill når han i det hele tatt vurderer å hjelpe en slik 25-åring økonomisk, kontakt eller ikke.

[Anki]

du! Og mora di... Når man er 25 bør man kunne forsørge seg sjøl uten at mamma skal ringe pappa og be han hjelpe til økonomisk... Hadde jeg vært faren, så hadde jeg ikke hjulpet til om jeg kun var interessant pga pengene...

[nick]

Du selv, tett fulgt av ei mor som ikke eier normal folkeskikk.

[mil1365380270]

Du burde sette opp en plan over hvor mange år du trenger å bli forsørget av familen din, og kanskje et budsjett som viser hvor mye du trenger. Da kan de avtale seg imellom hvem som skal ha deg når. Sikkert lurt å elge seg innpå noen nye som kan ta over også, familien kan jo falle fra om noen år, og hva gjør du da? Må klare deg selv??????

[Gjest ta ansvar selv]

Mor er verst. Det var vel hun som regiserte saken som førte til fengselsdom.

Du er nest verst og et null. 25 år gammel bør en ordne sin egen økonomi. Hvis ikke er du en parasitt.

Far er sikkert ok.

[Gjest Sløvt]

DU ! Ingen skal behøve å være blakke i en alder av 25.

[Lillemus]

Skjønner pappan godt jeg. Hvorfor skal han hjelpe deg med penger når du ikke er interessert i noe annet?

Skjerp deg! Du er 25 år! Få deg en eller annen drittjobb så lenge og lei en hybel til du kommer økonomisk på beina igjen.

[noami]

Dette er da vel et tøyseinnlegg? har vanskelig for å tro at en 25åring kan skrive ned alt dette og fortsatt ikke skjønne sin egen rolle i det hele...om det ikke er et tøyseinnlegg, forsøk å ta til deg det andre her sier - ta deg sammen og få skikk på livet ditt på egen hånd...lykke til!

[Goliath]

Du og mammaen din kan se ut til å være de "vanskelige" her.

[Ørkenvandreren]

Du, definitivt du.

[Babette]

Men hvis du er oppsagt på jobben, må du da ha rett til dagpenger fra aetat til du har skaffet deg en ny jobb?

Har du meldt deg ledig?

[Gjest 25 år og blakk]

Dette er da vel et tøyseinnlegg? har vanskelig for å tro at en 25åring kan skrive ned alt dette og fortsatt ikke skjønne sin egen rolle i det hele...om det ikke er et tøyseinnlegg, forsøk å ta til deg det andre her sier - ta deg sammen og få skikk på livet ditt på egen hånd...lykke til!

Det er faktisk ikke tull selv om det ikke er meg som er "Du". Jeg skrev Du i innlegget fordi det ikke gjelder meg. Saken er så sensitiv at jeg valgte et nick som jeg ikke bruker til vanlig.

Jeg står litt utafor og kjenner faren og den eldste sønnen best her. Jeg skjønner ikke tankegangen til mor og sønn og synes det er merkelig.

Far er i allefall fortvilet fordi sønn ikke vil ha kontakt. Han mener at saken som har ødelagt forholdet er en sak mellom ham og barnas mor og som voksne barn skulle klare å stille seg nøytral til, noe den eldste klarer fint. Han vil ha kontakt med barna men vil ikke gi penger betingelsesløst. Han tror kanskje at hvis han gir penger så vil kanskje sønnen ha litt kontakt, men er redd for at han bare gir uten å få kontakt likevel.

Jeg synes moren her er utrolig frekk. Først anklaget hun faren for en forbrytelse, fikk ham dømt og fengslet, ødelagt økonomien hans og gjort alt hun kunne for å hindre kontakt mellom barn og far. Noe hun klarte med den yngste men ikke med de to andre.

Når hun så ikke klarer med den yngste lenger, han er tross alt en voksen barnefar på 25 år så kommer hun tilbake til mannen hun anklaget og vil ha penger.

Pappan her er jo litt usikker på om gutten egentlig vil ha hjelp, eller om mor ber om hjelp fordi hun ikke vil mere. Derfor prøver han igjen å få kontakt med sønnen, uten å gå via mora, men når han ikke vil svare så vil heller ikke pappa hjelpe økonomisk.

Så da er pappa det store trollet som ikke har gitt sin sønn noe på mange år, og burde ha skamvett nok til å stille opp også for den yngste sønnen som han har gjort for de andre barna. Han bør virkelig tenke over hvor mange barn han har får han beskjed om.

Men bør ikke også det voksne barnet tenke over hvor mange foreldre han har?

Det er jo godt å se ut fra innleggene her at det ikke er faren som er helt på jordet her, selv om han kanskje i utgangspunktet stiller dårlig som tidligere straffet.

[Goliath]

Det er faktisk ikke tull selv om det ikke er meg som er "Du". Jeg skrev Du i innlegget fordi det ikke gjelder meg. Saken er så sensitiv at jeg valgte et nick som jeg ikke bruker til vanlig.

Jeg står litt utafor og kjenner faren og den eldste sønnen best her. Jeg skjønner ikke tankegangen til mor og sønn og synes det er merkelig.

Far er i allefall fortvilet fordi sønn ikke vil ha kontakt. Han mener at saken som har ødelagt forholdet er en sak mellom ham og barnas mor og som voksne barn skulle klare å stille seg nøytral til, noe den eldste klarer fint. Han vil ha kontakt med barna men vil ikke gi penger betingelsesløst. Han tror kanskje at hvis han gir penger så vil kanskje sønnen ha litt kontakt, men er redd for at han bare gir uten å få kontakt likevel.

Jeg synes moren her er utrolig frekk. Først anklaget hun faren for en forbrytelse, fikk ham dømt og fengslet, ødelagt økonomien hans og gjort alt hun kunne for å hindre kontakt mellom barn og far. Noe hun klarte med den yngste men ikke med de to andre.

Når hun så ikke klarer med den yngste lenger, han er tross alt en voksen barnefar på 25 år så kommer hun tilbake til mannen hun anklaget og vil ha penger.

Pappan her er jo litt usikker på om gutten egentlig vil ha hjelp, eller om mor ber om hjelp fordi hun ikke vil mere. Derfor prøver han igjen å få kontakt med sønnen, uten å gå via mora, men når han ikke vil svare så vil heller ikke pappa hjelpe økonomisk.

Så da er pappa det store trollet som ikke har gitt sin sønn noe på mange år, og burde ha skamvett nok til å stille opp også for den yngste sønnen som han har gjort for de andre barna. Han bør virkelig tenke over hvor mange barn han har får han beskjed om.

Men bør ikke også det voksne barnet tenke over hvor mange foreldre han har?

Det er jo godt å se ut fra innleggene her at det ikke er faren som er helt på jordet her, selv om han kanskje i utgangspunktet stiller dårlig som tidligere straffet.

Hvis det er en korrekt fremstilling av situasjonen, så skal faren ha den beste samvittighet for måten han forsøker å håndtere denne situasjonen på.

25-åringen er nå en voksen mann som selv må ta ansvaret for sine handlinger og vurderinger.

[Dorthe]

Hvis du er 25 år, kan du ikke forvente hjelp fra foreldrene dine. Du har vel krav på arbeidsledighettrygd. Skjønner godt faren din jeg som ikke vil hjelpe deg med penger hvis du ikke vil ha kontakt med ham.

[Gjest kroppogsjel]

25-åringen er vanskelig, med god hjelp fra mor. Far vil ikke bare sende avgårde mange penger, men kanskje gjerne også få hilse på 25-åringen sin også? Kanskje 25-åringen ville ha godt av å få høre hva far har å si i sakens anledning?

Men hvis far velger å være "the bigger person" så sender han avgårde noen kroner, men han er vel ikke noe sosialkontor? Og nå "bør/skal/må" han stille opp fordi mor er lei av å fø på ungen sin? eeeeh. veit ikke helt jeg. Far virker friskest. Mor og barn har et noe vridd syn på rett/galt. Penger er bra, men kontakt er dumt?

.....hvis du spør meg da selvfølgelig......