Har jeg grunn til å bli sur hvis...

[Gjest Urunde]

en bekjent av meg som vet at jeg har det veldig tøft for tiden gjør en avtale om å ringe meg en kveld mellom kvart på ti og ti for da passet det bedre for henne å prate. Tiden går og jeg hører ingenting. Da jeg til slutt ringer vedkommende kl 2230 så kommer jeg bare til mobilsvar.

Etter at jeg hadde lagt igjen beskjed på svareren så ringte hun dagen etter og beklaget at hun ikke hadde ringt, men pga personlige forhold

Er jeg urimelig som tenker at hun iallefall kunne sendt meg en sms og sagt at hun ikke fikk ringt? eller at det ikke passet likevel? istedenfor at jeg skulle sitte og vente på en telefon som ikke kom og lure på om hun hadde glemt meg?

hva tenker dere?

[Gjest sandex]

Hadde nok ikke blitt sur for det - jeg

[Gjest M.Angelica]

Jeg hadde blitt litt irritert ja. Er irriterende å sitte å vente på noe, og så gir de ikke beskjed om at det ikke passer lell.

Vet jo ikke hvorfor hun venninna di ikke ringte, men sånn jeg ser det så kun hun i det minste sendt en sms om at hun ringer en annen gang i stedet.

[Åsemor]

Kan tenke meg mange situasjoner hvor jeg ikke ville sagt "skal bare sende en sms til ei venninne", og så hadde jeg sikkert glemt bort hele greia etterpå.

Irriterende ja, men ikke noe å bli SUR for liksom. Du stod ikke akkurat på et gatehjørne og venta akkurat? (Da er det iallefall forferdelig kjedelig å vente...)

[Maiklive]

Ja klart du har grunn til å bli sur. Denne vennen din har det tøft og du vil stille opp å prate med den personen. Når da denne personen ikke gir lyd i fra og enda til sier at det passet ikke alikavll.

En sms koster så lite og er fort gjort å sende.

[laguna1365380434]

Nei, det får da være måte på..!

jeg syntes det hørtes grådig rigid ut å ha avtaler med venner om så nøyaktige tidspunkter å telefonere på og jeg da..:-o

Som åsemor også sier, du sto da ikke på et surt gatehjørne og ventet akkurat heller?

Jeg blir ikke sur i det hele tatt om folk som skulle ringe meg på onsdagen, faktisk ringer meg på torsdagen i stedet. Ikke litt engang.

[Gjest M.Angelica]

Ja klart du har grunn til å bli sur. Denne vennen din har det tøft og du vil stille opp å prate med den personen. Når da denne personen ikke gir lyd i fra og enda til sier at det passet ikke alikavll.

En sms koster så lite og er fort gjort å sende.

Er det ikke avsender som har det tøft da?

"en bekjent av meg som vet at jeg har det veldig tøft for tiden.."

Ellers er jeg helt enig med deg altså =)

[laguna1365380434]

Litt hastig her..Så ikke at du sleit med problemer(leste derimot tvert om at HUN gjorde..)

Jeg hadde nok anstrengt meg mer for å ringe når jeg hadde sagt jeg skulle, om jeg hadde vist at den som ventet på telefonen ikke hadde det noe bra, og jeg skulle muntre..

Men jeg tror fortsatt ikke jeg hadde blitt SUR om jeg ikke hadde fått telefon på noe eksakt punkt. Ting skjer, og folk kan være veldig velmenende selvom de ikke ringer akkurat den dagen de har sagt..

For meg er det dessuten veldig fremmed å ta telefonavtaler helt bokstavelig..Jeg ringer deg om mandagen kan bety når som helst i begynnelsen av uken..Enten jeg ringer eller ringes.

[Mrs. Wallace]

Når avtalen er såpass klar ift tidspunkt og du i tillegg har problemer, synes jeg det er dårlig gjort at vennen din ikke sender en sms med en ny avtale, i det minste. Det koster ikke en kalori.

[Gjest hun ba om unnskyldning]

Jeg forstår at du ble "sur" der og da, men jeg ville godtatt en unnskyldning. Det er menneskelig å glemme en avtale, det er mye som kan dukke opp, og gjøre at man glemmer selv en viktig avtale.

Hun har bedt om unnskyldning, da kan du si at du godtar den.

[Ørkenvandreren]

Så veldig mye å bli sur over, synes jeg ikke det var. Hun ba om unnskyldning, og anga pesonlige årsaker. Da synes jeg saken er ute av verden.

[Sofies mamma]

Kan ikke bli sur for det. Kan hende hun og har gode grunner.

[Gjest mij]

Da tenker jeg at vennene mine også har rett til et liv, og om det kommer noe personlig i veien, må de få lov å ta seg av det før de tenker på meg.

Synes ikke du har grunn til å bli sur - du fikk en begrunnet unnskyldning og hva mer kan han/hun gjøre..?

[Gjest '!-o-!']

Jeg forstår at du ble "sur" der og da, men jeg ville godtatt en unnskyldning. Det er menneskelig å glemme en avtale, det er mye som kan dukke opp, og gjøre at man glemmer selv en viktig avtale.

Hun har bedt om unnskyldning, da kan du si at du godtar den.

Dewt er også en menneskerett å få ha sitt eget liv og ikke måtte prioritere en venn fremfor alt annet. Ting kan komme i veien, sånn er det bare. Vi er kun verdens navle i vårt eget liv.

[Gjest '!-o-!']

Jeg hadde blitt litt irritert ja. Er irriterende å sitte å vente på noe, og så gir de ikke beskjed om at det ikke passer lell.

Vet jo ikke hvorfor hun venninna di ikke ringte, men sånn jeg ser det så kun hun i det minste sendt en sms om at hun ringer en annen gang i stedet.

Hva hvis det å bli heftet av personlige grunner er at ho har seg litt med typen sin?

*peees* *peees*"Oi, er klokka så mye? Jeg lovde Ester at jeg skulle ringe nå, jeg. Får sende en sms. Vent litt!" *skrive sms* "Så. Nå kan vi fortsette"... *peees*

Snakk om turn off!

Saken er at man faktisk har all rett til å bli heftet av personlige ting uten at den man hadde avtale med har krav på noen forklaring. En unnskylding burde greie seg lenge.

Og selv om man har problemer og har behov for å snakke så er det faktisk av og til sånn at venner må prioritere sitt eget liv fremfor ditt.

[Gjest M.Angelica]

Hva hvis det å bli heftet av personlige grunner er at ho har seg litt med typen sin?

*peees* *peees*"Oi, er klokka så mye? Jeg lovde Ester at jeg skulle ringe nå, jeg. Får sende en sms. Vent litt!" *skrive sms* "Så. Nå kan vi fortsette"... *peees*

Snakk om turn off!

Saken er at man faktisk har all rett til å bli heftet av personlige ting uten at den man hadde avtale med har krav på noen forklaring. En unnskylding burde greie seg lenge.

Og selv om man har problemer og har behov for å snakke så er det faktisk av og til sånn at venner må prioritere sitt eget liv fremfor ditt.

"Og selv om man har problemer og har behov for å snakke så er det faktisk av og til sånn at venner må prioritere sitt eget liv fremfor ditt."

Sånn er det heldigvis ikke i min vennegjeng. Der støtter vi hverandre når noen har det vanskelig. Hvis jeg skulle ha ringt ei venninne en kveld som har det vanskelig, så måtte jeg ikke absolutt ligge å ha meg akkurat det. Jeg visste jo at jeg skulle ringe.

Den samtalen kan jo være kjempeviktig for den andre, kanskje noe en har gått å venta på og sett fram til. Jeg hater når folk ikke kan holde avtaler, og dette var en klar avtale som hun brøyt.

Og den aller dårligste unnskyldning må ha vært at vedkommende lå og hadde seg.

[Gjest mij]

"Og selv om man har problemer og har behov for å snakke så er det faktisk av og til sånn at venner må prioritere sitt eget liv fremfor ditt."

Sånn er det heldigvis ikke i min vennegjeng. Der støtter vi hverandre når noen har det vanskelig. Hvis jeg skulle ha ringt ei venninne en kveld som har det vanskelig, så måtte jeg ikke absolutt ligge å ha meg akkurat det. Jeg visste jo at jeg skulle ringe.

Den samtalen kan jo være kjempeviktig for den andre, kanskje noe en har gått å venta på og sett fram til. Jeg hater når folk ikke kan holde avtaler, og dette var en klar avtale som hun brøyt.

Og den aller dårligste unnskyldning må ha vært at vedkommende lå og hadde seg.

"sånn er det heldigvis ikke i min vennegjeng"

Det viktigste er vel at vennen unnskyldte seg, var det noe personlig så var det noe personlig - vennen skal ikke behøve å legge ut i det vide og det brede.

Kanskje var det et angstanfall. Kanskje et dødsfall. Kanskje en stygg krangel med kjæresten.

Uansett - jeg ville hvertfall aldri forventet at en venn skulle priopritere meg fremfor personlige forhold - såfremt det er noe som gjentar seg at vedkommende lover å ringe men aldri gir lyd fra seg.

Venner er venner, ikke klagemurer eller psykologer. De skal ikke nødvendigvis la sine egne problemer vike for å hjelpe en annen!!

[Gjest M.Angelica]

"sånn er det heldigvis ikke i min vennegjeng"

Det viktigste er vel at vennen unnskyldte seg, var det noe personlig så var det noe personlig - vennen skal ikke behøve å legge ut i det vide og det brede.

Kanskje var det et angstanfall. Kanskje et dødsfall. Kanskje en stygg krangel med kjæresten.

Uansett - jeg ville hvertfall aldri forventet at en venn skulle priopritere meg fremfor personlige forhold - såfremt det er noe som gjentar seg at vedkommende lover å ringe men aldri gir lyd fra seg.

Venner er venner, ikke klagemurer eller psykologer. De skal ikke nødvendigvis la sine egne problemer vike for å hjelpe en annen!!

"Det viktigste er vel at vennen unnskyldte seg, var det noe personlig så var det noe personlig - vennen skal ikke behøve å legge ut i det vide og det brede."

Ja, jeg er helt enig. Det spørs selvfølgelig hva som hindret personen i å ringe. Prøvde å få fram det i det første innlegget jeg skrev å. =)

"Kanskje var det et angstanfall. Kanskje et dødsfall. Kanskje en stygg krangel med kjæresten."

Ja, det kan det være. Og ved sånne ting så skjønner jeg godt at hun ikke ringte. MEN hvis det hadde vært en filleting, så hadde jeg blitt irritert.

"Uansett - jeg ville hvertfall aldri forventet at en venn skulle priopritere meg fremfor personlige forhold - såfremt det er noe som gjentar seg at vedkommende lover å ringe men aldri gir lyd fra seg."

Da er vi forsåvidt enig. Jeg mener at avtaler er til for å holdes. Men hvis noen spesiellt skjer, så tilgir man selvfølgelig.

Venner er venner, ikke klagemurer eller psykologer. De skal ikke nødvendigvis la sine egne problemer vike for å hjelpe en annen!!

[Gjest Ugga Bugga]

Ingenting å bli sur for. Hun hadde kanskje en god grunn. Kanskje har hun også problemer du ikke vet om. Du er ikke sentrum i universet.

At man glemmer en avtale en gang og unnskylder seg for det, er helt greit. Hvis det derimot gjentar seg gang på gang, er det grunn til å bli sur.

[Gjest mij]

"Det viktigste er vel at vennen unnskyldte seg, var det noe personlig så var det noe personlig - vennen skal ikke behøve å legge ut i det vide og det brede."

Ja, jeg er helt enig. Det spørs selvfølgelig hva som hindret personen i å ringe. Prøvde å få fram det i det første innlegget jeg skrev å. =)

"Kanskje var det et angstanfall. Kanskje et dødsfall. Kanskje en stygg krangel med kjæresten."

Ja, det kan det være. Og ved sånne ting så skjønner jeg godt at hun ikke ringte. MEN hvis det hadde vært en filleting, så hadde jeg blitt irritert.

"Uansett - jeg ville hvertfall aldri forventet at en venn skulle priopritere meg fremfor personlige forhold - såfremt det er noe som gjentar seg at vedkommende lover å ringe men aldri gir lyd fra seg."

Da er vi forsåvidt enig. Jeg mener at avtaler er til for å holdes. Men hvis noen spesiellt skjer, så tilgir man selvfølgelig.

Venner er venner, ikke klagemurer eller psykologer. De skal ikke nødvendigvis la sine egne problemer vike for å hjelpe en annen!!

"Ja, det kan det være. Og ved sånne ting så skjønner jeg godt at hun ikke ringte. MEN hvis det hadde vært en filleting, så hadde jeg blitt irritert."

Men hvilken rett har du til å avgjøre om vedkommendes grunn var bra nok eller ikke..? Det står ikke engang i at dette er en venn, det står "bekjent". Var jeg Urunde, ville jeg kanskje gått litt i meg selv og lurt på om jeg forlangte for mye av andre.