Hva gjør jeg?

[Gjest dette er ikke morsomt]

Min søster har en datter som skal konfirmeres i august.

Jeg og de to barna mine er bedt, men ikke min kjæreste.

Familien min har aldri truffet han og sier at "vi trenger tid fordi du var sammen med en idiot sist gang, og er skeptiske til hvilken partner du har valgt deg nå, så vi vil vente med å møte din kjæreste nå".

Dette er det min far og stemor som sier. Men siden de snakker mye med min søster antar jeg at de har sagt dette til henne også. Jeg og min x var sammen i 5 år, så det var et langvarig forhold. Jeg har vært sammen med min nåværende kjæreste i snart 1 år, og vi synes det er pussig at familien min ikke vil møte han. Vi har sagt at vi kan komme på et dagsbesøk, men dette har de avslått.

Jeg begynner å bli grundig lei av dette. Føler meg ydmyket og flau overfor min familie.

Søsteren min sier at min kjæreste ikke blir bedt!

Hva gjør jeg? Dropper jeg konfirmasjonen eller kommer jeg uten min kjæreste?

[Sofline]

Hvis de ikke vil møte kjæresten din etter et helt år er det ganske rart. At de synes eksen din var en idiot, betyr jo ikke at de synes denne er deg. Var det meg ville jeg sagt at vil dere ikke se ham, så vil dere ikke seg meg.

[mil1365380270]

Noe så frekt! Og dumt! Hvis det nå skulle vise seg senere at de liker kjæresten din, har de jo på forhånd lagt listen for at det skal ganske mye til for at han liker dem.

Vet jammen ikke hva jeg hadde gjort. Fristende å bare sende en gave. Men for konfirmantens skyld, bør du vel gå. Det er jo en helt uskyldig part, som tross alt er hovedpersonen den dagen.

[Gjest Ramina]

Jeg hadde gått pga. konfirmanter som jo, som andre sier her, er uskyldig i bråket.

Men jeg hadde også ved første mulighet en eller annen dag sakt at jeg kom den dagen pga. respekt for konfirmanten men at de kan la være å be deg til familiesammenkomster i fremtiden om ikke de respekterer deg, ditt valg og dere som par etter snart et år.

[flisa]

Jeg hadde droppet å komme- basta.

[flisa]

Jeg hadde droppet å komme- basta.

Jeg hadde sendt en flott gave til konfirmanten

[Gjest begonia]

Gå for konfirmantens skyld! Bit i deg syrlige kommentarer på selve dagen, men ta det opp ved en anledning litt senere. Synes det er dårlig gjort av dem jeg.

[Babette]

Bor dere sammen, da? Hvis ikke, er det ikke så unaturlig om han ikke blir bedt.

Uansett ville jeg ikke ha lagd noe bråk ut av dette, jeg ville ha møtt opp alene. Som andre sier, er dette konfirmantens dag, og uenighet mellom voksne bør man legge til side ved en slik anledning.

Man hører jo også om problemer med skilte konfirmantforeldre og ny partner som ikke er ønsket til stede av eksen osv. osv.

Konfirmanten vil sikkert sette pris på at tante kommer. Svelg noen kameler og gjør det beste ut av det.

Når det er sagt, er det dårlig gjort av familien din å være forutinntatt mot et menneske de aldri har møtt. Men konfirmanten er uskyldig opp i dette.

[Lillemus]

Må si at forslaget om å droppe å komme, men å sende konfirmanten en skikkelig fin gave (gjerne litt ekstra!) var veldig fristende...

[org]

Jøss, synes at familien din er sær!

Jeg ville vel ha stilt, for konfirmantens del.

Jeg fikk selv min konfirmasjon nærmest ødelagt pga ufred mellom "voksne"... Og tro meg, det var heller ikke morsomt.

[laguna1365380434]

Så dumt!

Jeg hadde blitt rasende på slekta om de oppførte seg slik mot meg, og under inge omstendighet gått i konfirmasjon om de skulle være slik med meg..

MEN jeg hadde sendt ekstra fin pakke til konfirmanten for å kompensere, og hadde vi spesielt god kontakt(jeg og konfirmanten altså) hadde jeg bedt h** med på noe kjekt i tilllegg, slik at vi kunne møtes.

Håper slekta di tar til vett!

Kjedelig med familiekrangler..En bør selvfølgelig legge sin beste vilje til for å få dem til å gå over, men det er milevis mellom det og å føle seg presset og å gjøre ting en ikke vil når en faktisk har helt rett.

Jeg hadde IKKE gått av hensyn til konfirmanten når noen fornærmet meg/mine så grådig. Ikke snakk om!

Lykke til!:-)

[u100092202]

Jeg kan godt forstå at de ikke vil treffe ham aller første gang i konfirmasjonen. En konfirmasjon er en fest for de nærmeste, og dermed ikke en god anledning å presentere nye potensielle familiemedlemmer.

Men jeg synes det er direkte fornærmende av familien din å nekte å hilse på ham ellers, særlig når du foreslår at dere skal komme på kaffevisitt.

Uansett - jeg ville kommet i konfirmasjonen uansett, og heller oversett at ikke kjæresten får komme denne gangen.

[Gjest besøk dem]

Du omtaler han som kjæreste, ikke samboer? Hvis dere ikke bor sammen, syns jeg ikke det er naturlig å be ham i en konfirmasjon akkurat. Det er liksom for familie, og til familie regner man ektefeller (og evt.samboer), ikke kjærester. Det har noe med stabiliteten å gjøre.

Men jeg syns det er skikkelig stygt gjort av familien din å ikke ville møte ham i en annen sammenheng og hilse på ham. Det må være virkelig sårende. Syns du skal dra dit på et dagsbesøk og bare uanmeldt ta ham med, jeg.

[Gjest tjohooo]

Så hva skjedde med den forrige kjæresten din: skjedde det noe i løpet av familiesammenkomster som gjorde til at familien din hadde grunn til å være flau?

[gullfisk]

Jeg ville absolutt gått i konformasjonen, det er jo ikke den saken gjelder, men at de generelt ikke vil møte kjæresten din.

Så ville jeg ha bedt far og stemor helt uformelt hjem til meg en dag, og presentert kjæresten da (evt. på kafe el). Ikke lag en større sak ut av det enn det er, sånne familiekonflikter blir så vonde. Jeg forstår godt du er såra og jeg syns det er faren din som er urimelig, men det er bedre å være litt konfliktsky og diplomatisk i slike saker. Jeg skjønner ikke de som sier du ikke skal gå i konfirmasjon, konfirmanten har ingen ting med dette å gjøre, og å bli bedt uten kjæreste er ikke så uvanlig i slike sammenhenger, særlig en kjæreste man ikke har møtt.

Hvis dere må krangle om dette, krangl med din far og hold søster og konfirmant utenfor!

[Angela1365380318]

Jeg synest du skal, gå forstor at du ikke har lyst til å treffe din søster og foreldre som forhåndsdømmer andre på grablag av hvem de er sammen med nå var sammen med før, men det er tross alt konfirmantens dag og ikke resten av familiens.

Dersom min søster hadde vært sammen med en dust og fått ny kjæreste ville jeg vært kjept ute med å treffe han for å se om hun hadde vært flinkere denne gangen eller gjort samme tabbe en gang til. Jeg er jo glad i søstrene mine og ønsker jo ikke at de skal kaste bort tiden på feil mann, fordi om det ærlig talt ikke er min sak eller mitt valg.

Jeg forstår ikke familien din sitt valg, hele greien virker veldig rart synest jeg, må være svært sårendes for deg og ikke minst han som alle nekter å treffe, hadde følt meg kjempe dust hadde jeg vært han. Nå har dere vært sammen snart et år, da synest jeg dere kan ta et uformelt kaffebesøk med dine foreldre, søsken og han.

[Gjest sussilei]

Jeg synes det er rimelig at de ikke vil treffe kjæresten din for første gang i konfirmasjonen.

Men synes ikke det er greit at de ikke vil treffe ham overhodet, med den begrunnelse at de trenger tid til å komme over den "idioten" du var sammen med sist. Hvis han var en idiot, burde de jo være glade for at han var byttet ut...

Hadde nok gått i konfirmasjonen. Men hadde gitt beskjed om at jeg ikke ville stille i noen familiesammenkomster deretter før de aksepterte å treffe kjæresten.