Kjærlighet?!

[marlenexxx27]

Så møter man en fyr, ikke sant. Han er helt fantastisk, sexy, morsom, alt det der. Så henger man seg jævlig opp i denne fyren da. Må stadig sjekke mobilen om det har kommet en melding (som om man ikke ville HØRT det om det kom ei melding!). Og så blir man overlykkelig når den stakkars meldinga tikker inn. Og så blir man på selvmordets rand når man må gå til sengs med visshet om at han "ikke meldte i dag heller, sukk..." Så prøver man å si til seg selv at man jo strengt tatt ikke kjenner fyren noe særlig, man har ikke møttes så veldig mange ganger egentlig. Man bør faktisk bare ta det litt med ro og roe seg ned. Men det funger ikke! Det føles som et spørsmål om liv og død, det er som å gå rundt å holde pusten, det kjennes DØDSVIKTIG, og alt annet her i livet kommer i bakgrunnen.

Hva er egentlig POENGET med slikt noe? Er det liksom en biologisk drive for å få meg til å formere meg og bringe menneskeheten videre? Jeg har det jo helt for jævlig, for helvete! Jeg skjønner at noen kaller dette forelskelse, men skal ikke det liksom være noe bra?! KJÆRLIGHET er det i hvert fall ikke!

P.S. Jeg trenger vel ikke forklare hvorfor jeg skriver dette i PSYKIATRI forumet??

[MrErnest]

Kjærlighet er aldri lett. Sier jo alltid at nå har jeg endelig funnet den rette! Forelskelsen er jo bare helt fantastisk i starten på et forhold. Og alle har det som deg, venter på sms, epost, hva som heldst for et lite livstegn! Er det slik at dere bor langt fra hverandre? Jeg og min kjære bodde et tykke fra hverandre, så bestemte vi oss for å sende sms til faste tider. Da har du den faste tiden til å glede deg til. Når det gjelder spørsmålet om det er kjærlighet...det merker du...

[Gjest loveandhope]

Mye usikkerhet i et nytt forhold, mye glede,mye smerte, men dette gjelder og hele samlivet igjennom.

Har vært gift i 17 år og hatt mange runder, med usikkerhet både i mine egne følelser og i hans.

Begge like smertefulle,men heldigvis

hatt like mange gode perioder. Sånn er samlivet. Det går ikke på skinner.

Du som er i startfasen og ikke får den responsen du ønsker. Vær litt kostbar. La han vite hva du føler, men ikke send den ene sms etter den andre. Da vil han gå lei. Får du ikke det du den responsen du ønsker, så må du se i øynene at han ikke er like interessert som deg. Gjensidig forelskede par kan nemlig ikke få nok av hverandre.

Men litt kostbarhet, ikke utilnærmelighet, men ikke påtrengenhet kan gjøre deg mer interessant i hans øyne.

[Dr. Frankenstein]

Poenget er nok å få deg til å formere deg og bringe menneskeslekta videre.

Men de som tror på helt eller delvis fri vilje, tror jo samtidig at man kan velge å la være å ta hensyn til hvordan ens hjerne er konstruert. Så jeg skjønner egentlig ikke hva du syter over. At du er plagsomt forelska er jo bare et resultat av din frie vilje. Ditt ansvar. Din feil.

[marlenexxx27]

Poenget er nok å få deg til å formere deg og bringe menneskeslekta videre.

Men de som tror på helt eller delvis fri vilje, tror jo samtidig at man kan velge å la være å ta hensyn til hvordan ens hjerne er konstruert. Så jeg skjønner egentlig ikke hva du syter over. At du er plagsomt forelska er jo bare et resultat av din frie vilje. Ditt ansvar. Din feil.

Å, så sinna! Veldig sinna mann! Være fæl mot andre for selv å føle seg bedre - en herrrlig klisje (som du jo ikke har valgt selv, så jeg anklager deg på ingen måte!)

For din del håper jeg at det oppstår noen spontan-mutasjoner i hjernekjemien din, slik at du får det bedre med deg selv og vi andre slipper å få meldingene dine som lunkent ballerina-tiss slengt i trynet.

Det er vel ikke noe annet for deg å gjøre enn å sitte og tvinne tomler og håpe at skjebnen/biologien velger å gripe inn i serotonin-nivået ditt.

[marlenexxx27]

Kjærlighet er aldri lett. Sier jo alltid at nå har jeg endelig funnet den rette! Forelskelsen er jo bare helt fantastisk i starten på et forhold. Og alle har det som deg, venter på sms, epost, hva som heldst for et lite livstegn! Er det slik at dere bor langt fra hverandre? Jeg og min kjære bodde et tykke fra hverandre, så bestemte vi oss for å sende sms til faste tider. Da har du den faste tiden til å glede deg til. Når det gjelder spørsmålet om det er kjærlighet...det merker du...

Problemet er vel det å henge seg opp i en person på en sånn obsessive måte, virkelig bare gå helt av hengslene. Men med fornuften så vet man at faen ikke kjenner vedkommende engang, så det hele fremstår helt absurd, meningsløst.

[Dr. Frankenstein]

Å, så sinna! Veldig sinna mann! Være fæl mot andre for selv å føle seg bedre - en herrrlig klisje (som du jo ikke har valgt selv, så jeg anklager deg på ingen måte!)

For din del håper jeg at det oppstår noen spontan-mutasjoner i hjernekjemien din, slik at du får det bedre med deg selv og vi andre slipper å få meldingene dine som lunkent ballerina-tiss slengt i trynet.

Det er vel ikke noe annet for deg å gjøre enn å sitte og tvinne tomler og håpe at skjebnen/biologien velger å gripe inn i serotonin-nivået ditt.

Jeg kan ikke se at det er noe verre enn å antyde nyanser av fri vilje samtidig som man klager over forelskelsens plager. Hva er det egentlig du maser om? Det er jo selv valgt å bli forelska i denne fyren. Ditt ansvar. Din feil.

Dessuten innebærer ikke determinisme at alt er forutbestemt. Vilkårlighet er representert ved kvantefysiske tilfeldigheter. Problemet er bare at enkelte tar slike kvantefysiske tilfeldigheter som uttrykk for fri vilje. Noe som selvsagt ikke lar seg gjøre.

For enten er det årsak og virkning. Eller så er det tilfeldigheter. Viljen er definitivt ikke fri hvis alt er årsak og virkning. Men viljen er heller ikke fri hvis alt er tilfeldigheter.

[Gjest tenketenker]

Å, så sinna! Veldig sinna mann! Være fæl mot andre for selv å føle seg bedre - en herrrlig klisje (som du jo ikke har valgt selv, så jeg anklager deg på ingen måte!)

For din del håper jeg at det oppstår noen spontan-mutasjoner i hjernekjemien din, slik at du får det bedre med deg selv og vi andre slipper å få meldingene dine som lunkent ballerina-tiss slengt i trynet.

Det er vel ikke noe annet for deg å gjøre enn å sitte og tvinne tomler og håpe at skjebnen/biologien velger å gripe inn i serotonin-nivået ditt.

Oioioi som du reagerer når du endelig får et svar som er til forveksling likt det svaret du pleier å gi andre. Gå litt i seg selv i dag?

[marlenexxx27]

Oioioi som du reagerer når du endelig får et svar som er til forveksling likt det svaret du pleier å gi andre. Gå litt i seg selv i dag?

Dr. Frankenstein og jeg er egentlig samme person. Siamesiske tvillinger, faktisk. Vi har sammenvokst hode og deler temporallapp. Vi har dessverre en liten identitetskrise på gang her. Sorry.

[Gjest tjohooo]

Jeg kan ikke se at det er noe verre enn å antyde nyanser av fri vilje samtidig som man klager over forelskelsens plager. Hva er det egentlig du maser om? Det er jo selv valgt å bli forelska i denne fyren. Ditt ansvar. Din feil.

Dessuten innebærer ikke determinisme at alt er forutbestemt. Vilkårlighet er representert ved kvantefysiske tilfeldigheter. Problemet er bare at enkelte tar slike kvantefysiske tilfeldigheter som uttrykk for fri vilje. Noe som selvsagt ikke lar seg gjøre.

For enten er det årsak og virkning. Eller så er det tilfeldigheter. Viljen er definitivt ikke fri hvis alt er årsak og virkning. Men viljen er heller ikke fri hvis alt er tilfeldigheter.

Smart mann