Så full av motsetninger

[maire]

Psykologen jeg går til utreder meg for personlighetsforstyrrelser, for det er hun "sikker" på at jeg har.

Jeg har besvart et skjema med 175 spørsmål som ble besvart med "riktig" eller "galt".

Når jeg ser over hva jeg har svart blir jeg forvirret selv. Jeg er tydeligvis full av motsetninger.

På den ene siden regner jeg meg for å være en "hemmet og sjenert" person, men på neste side er det riktig at jeg er "sosial og utadvendt".

Og jeg er begge deler, men ikke samtidig.

Jeg er også tidvis veldig plaget med angst og tvangstanker. Mest når jeg er deprimert.

Men i perioder er jeg nesten fri fra angst og har det kjempebra?

Hvordan klarer en psykolog å lese seg fram til noe som helst i en så rotete personlighet som jeg tydeligvis har?

Og hvordan behandles sånne som meg? Legges det vekt på de symptomene som til en hver tid er mest plagsomme, eller?

Selvfølgelig har jeg spurt psykologen, men hun er veldig forsiktig med å si noe, annet enn at hun håper jeg vil begynne i en gruppe for folk med personlighetsforstyrrelser.

Det er greit for meg. Men jeg lurer jo på om jeg kommer til å få hjelp med depresjonene jeg med ujevne mellomrom faller ned i, og angsten som da hemmer meg veldig også.

Noen som har erfaringer å dele med meg? Har aldri fått behandling for noe annet enn enkeltsymptomer tidligere, og det har hjulpet meg svært lite egentlig.

[ftmffm]

Jeg har fått Dialektisk adferds terapi og jeg er med i et e-post prosjekt dette har hjulpet meg veldig med depresjonene som jeg har i perioder og angsten jeg sliter med.

[Adriana]

Det er helt normalt å svare at man er begge deler så det er de nok vant med. Sånne skjemaer er laget ut fra hva folk med de ulike personlighetsforsyrrelsene pleier å svare. Det sier jo litt om personligheten at man har litt av begge deler.

Jeg tror du kommer til å få hjelp til å takle depresjon, angst osv i behandlingen av personlighetsforstyrrelsen for depresjonen osv kan være sekundært til PFen.

Har vært gjennom grundige undersøkelser jeg også, men de fant ingenting på meg. Mitt råd er å være ærlig når man svarer og å ta i mot all hjelp du kan få!

[Gjest uoine]

Jeg har tenkt akkurat det samme! Jeg er i starfasen av utredning selv og fikk div skjemaer jeg skulle fylle ut. Så jeg skjønner følelsen.

Tror bare du får si fra til psykologen at "sånn er det akkurat i dag, men andre ganger er det helt motsatt". Regner med dere skal gå gjennom skjemaene.

[marlenexxx27]

Du sier at du har fått hjelp for enkeltsymptomer, men at det ikke har hjulpet noe særlig. Kan du si noe om det? Hvorfor har det ikke hjulpet? Er det ikke symptomene som er problemet?

Man kan kanskje tenke at det er helheten, alle tingene som ligger bak symptomene som er de virkelige problemene. Synes du det?

[kff]

skal man få ut i fra de skjemaene der, så tror jeg nesten hvemsomhelst tatt inn fra gaten ville fått samme diagnose.

Klart vi mennesker er fulle av motsetninger...kan jo være både sterk og svak, sosial og men samtidig sjenert, sint og blid...alt ettersom hva som opptar oss.

Det er jo slik som gjør oss til levende individer. Ingen av oss er helt A4...

[maire]

Du sier at du har fått hjelp for enkeltsymptomer, men at det ikke har hjulpet noe særlig. Kan du si noe om det? Hvorfor har det ikke hjulpet? Er det ikke symptomene som er problemet?

Man kan kanskje tenke at det er helheten, alle tingene som ligger bak symptomene som er de virkelige problemene. Synes du det?

Ja, jeg tror det er helheten, alle tingene som ligger bak symptomene som er det virkelige problemet for meg.

Det hjelper liksom ikke å behandle kun depresjonen om denne henger sammen med en rekke andre ting, som angst, tvangstanker, bulimi og så videre.

Da må det kanskje kraftigere lut til slik at jeg ikke bare går fra den ene depresjonen til den andre. For det er det jeg har gjort i mange år. Men jeg vet ikke om det er sånn. Jeg mistenker bare at mange av plagene mine har en sammenheng og at det kanskje er best de sees og behandles avhengig av hverandre også.

[Kizza1365380506]

Jeg har også hatt det slik. I enkelte situasjoner var jeg veldig sjenert og forsiktig. I andre settinger veldig selvsikker osv. Men så er jeg bipolar da og det kan jo være grunnen hos meg.

Jeg var også deprimert i perioder og "best i verden" i perioder. Igjen bipolar.

Går på Lamictal. Hjelper kjempegodt mot depresjonene.

[maire]

Jeg har også hatt det slik. I enkelte situasjoner var jeg veldig sjenert og forsiktig. I andre settinger veldig selvsikker osv. Men så er jeg bipolar da og det kan jo være grunnen hos meg.

Jeg var også deprimert i perioder og "best i verden" i perioder. Igjen bipolar.

Går på Lamictal. Hjelper kjempegodt mot depresjonene.

Har vært inne på tanken selv, at jeg kanskje er bipolar, men har slått det fra meg fordi jeg aldri har vært manisk.

Ellers kjenner jeg meg veldig godt igjen i det du skriver om å være "best i verden" i perioder, mens andre ganger er jeg veldig usikker og plaget av angst.

[maire]

Jeg har tenkt akkurat det samme! Jeg er i starfasen av utredning selv og fikk div skjemaer jeg skulle fylle ut. Så jeg skjønner følelsen.

Tror bare du får si fra til psykologen at "sånn er det akkurat i dag, men andre ganger er det helt motsatt". Regner med dere skal gå gjennom skjemaene.

Ja..jeg vet ikke hvordan psykologen min har tenkt til å benytte skjemaene, men jeg må jo si i fra at det er slik jeg er nå, kanskje ikke om to-tre uker..

Syns det er veldig ubehagelig dette her..er redd jeg fremstiller meg selv på en sånn måte at jeg dømmer meg selv nord og ned. Spørsmålene er så blottet for både og, det er liksom så bastante utsagn, som om de gjelder i enhver situasjon alltid. Leser du noen av spørsmålene sånn også? Det blir liksom ikke riktig å svare "riktig", men også galt å si det er "galt"..

[Kizza1365380506]

Har vært inne på tanken selv, at jeg kanskje er bipolar, men har slått det fra meg fordi jeg aldri har vært manisk.

Ellers kjenner jeg meg veldig godt igjen i det du skriver om å være "best i verden" i perioder, mens andre ganger er jeg veldig usikker og plaget av angst.

Jeg kunne aldri tro jeg var bipolar heller. Men legen min sa at siden depresjonene kom med så jevne mellomrom som mine gjorde, bankers til påske, sommeren og jul, pluss den opprømtheten så var jeg mest sannsynlig bipolar. Og medisinen har hjulpet meg veldig så han har nok rett. )

[Gjest uoine]

Ja..jeg vet ikke hvordan psykologen min har tenkt til å benytte skjemaene, men jeg må jo si i fra at det er slik jeg er nå, kanskje ikke om to-tre uker..

Syns det er veldig ubehagelig dette her..er redd jeg fremstiller meg selv på en sånn måte at jeg dømmer meg selv nord og ned. Spørsmålene er så blottet for både og, det er liksom så bastante utsagn, som om de gjelder i enhver situasjon alltid. Leser du noen av spørsmålene sånn også? Det blir liksom ikke riktig å svare "riktig", men også galt å si det er "galt"..

Skjønner hva du mener. Tror det beste er å si det du tenker her, og evt forklare situasjoner som er sånn som du tenker.

Ikke alt er så lett å forstå, men de får vel noe ut av det disse psykologene

(Var i allefall det jeg måtte ende opp på, skulle jeg få svart på noe som helst! hehe...)