Ekstrem kresenhet - spiseforstyrrelse?

[diotima]

Hei.Jeg er 21 år. Så lenge jeg kan huske har jeg vært svært kresen i matveien. Jeg tør ikke å smake på nye ting, og kostholdet mitt begrenser seg til noen ytterst få matvarer. Tidligere har jeg stort sett forsøkt å unngå problemet ved å ikke delta i situasjoner hvor spising er påkrevd og så videre. Det blir vanskelig i lengden, og jeg gruer meg i lange tider i forkant av et middagsbesøk eller lignende. Det er komplett umulig for meg å gjøre gode miner til slett spill, jeg klarer ikke å spise noe utenfor min snevre kategori av mat jeg liker uten å fysisk brekke meg. Selv om jeg kan smake på maten og registrere at jeg egentlig liker den, at den smaker godt, så brekker jeg meg som regel etter et par biter. Jeg skammer meg veldig over dette.Jeg har også et anstrengt forhold til mat på andre områder, jeg er litt overvektig (hovedsakelig grunnet trøstespising) og har i mange år hatt et meget negativt forhold til mitt eget utseende. Dog har jeg hatt ”kresenhets-problemet” lenger enn dette negative selvbildet, og jeg har egentlig aldri hatt noen følelse av at disse to problemene er relatert. (Men jeg nevner det likevel i fall det skulle være av betydning)Jeg har ikke hørt om andre som har dette problemet, i hvert fall ikke voksne. Jeg klarer ikke å bare ”ta meg sammen”, og skjønner ikke egentlig hva som feiler meg. Hva burde jeg gjøre?Mvh. ”Diotima”

[Gjest koma]

Ikke godt å si...Det høres ihvertfall slitsomt ut å ha det sånn. Og siden det hemmer deg i dagliglivet, så kan du kanskje ta det opp med legen din og bli henvist til en psykolog? Om du ikke passer inn i en bestemt kategori, som anorexi, bulimi eller tvangsspising, så betyr jo ikke det at du ikke kan ha en spiseforstyrrelse/matproblem. Lykke til!

[Carwing]

Du kan ta kontakt med legen og deretter psykolog og få en vurdering av ditt problem. Kan det ha noe med en tvangslidelse å gjøre? Hva tenker du før, under og etter at du spiser "annen" mat?

[Gjest sliter med mat]

Hei du. Jeg har det akkurat sånn, og jeg har stort sett ikke hørt om andre. Jeg er 23, og jeg har merket at jeg etterhvert har klart å spise flere og flere ting, men jeg vet ikke hvorfor. Kanskje er det fordi jeg lager min egen mat nå. Plagsomt er det i hvert fall, særlig om man er borte på besøk og skal spise middag! Maten kan være veldig god, men man klarer ikke spise fordi man brekker seg. Jeg har en liten liste med matvarer og typer mat som jeg rett og slett ikke klarer å spise mer enn noen få biter av før jeg må brekke meg. Jeg vet ikke hvorfor, men tenkte å ta det opp med psykolog. Kanskje er det matvarer som jeg har et traumatsik forhold til fra barndommen eller noe? Har aldri funnet stoff om det her, selv om jeg har lett i flere år. Så jeg lurer på det samme som deg - er det en slags spiseforstyrrelse, eller er jeg bare sånn?

[diotima]

Hei du. Jeg har det akkurat sånn, og jeg har stort sett ikke hørt om andre. Jeg er 23, og jeg har merket at jeg etterhvert har klart å spise flere og flere ting, men jeg vet ikke hvorfor. Kanskje er det fordi jeg lager min egen mat nå. Plagsomt er det i hvert fall, særlig om man er borte på besøk og skal spise middag! Maten kan være veldig god, men man klarer ikke spise fordi man brekker seg. Jeg har en liten liste med matvarer og typer mat som jeg rett og slett ikke klarer å spise mer enn noen få biter av før jeg må brekke meg. Jeg vet ikke hvorfor, men tenkte å ta det opp med psykolog. Kanskje er det matvarer som jeg har et traumatsik forhold til fra barndommen eller noe? Har aldri funnet stoff om det her, selv om jeg har lett i flere år. Så jeg lurer på det samme som deg - er det en slags spiseforstyrrelse, eller er jeg bare sånn?

Takk for svar, det var en lettelse å høre at dette gjelder flere enn bare meg (selv om jeg selvsagt ikke unner andre dette problemet). Jeg har selv også tenkt på om det kan ha noe med traumer og sånn å gjøre, jeg husker at mamma og pappa i desperasjon etter å få meg til å spise som liten forsøkte å tvinge i meg mat, men jeg kan egentlig ikke forstå at det kan få så dramatiske konsekvenser. Men jeg gruet meg i hvert fall til middagen hver dag i mange mange år, og gjør det fortsatt dersom jeg ikke spiser alene eller får mat jeg garantert liker.

Jeg har tenkt på å ta det opp med psykolog, men er redd for å bli avfeid som kresen, og vet heller ikke om jeg klarer å snakke om det uten å "flippe ut" helt.

[Gjest sliter med mat]

Takk for svar, det var en lettelse å høre at dette gjelder flere enn bare meg (selv om jeg selvsagt ikke unner andre dette problemet). Jeg har selv også tenkt på om det kan ha noe med traumer og sånn å gjøre, jeg husker at mamma og pappa i desperasjon etter å få meg til å spise som liten forsøkte å tvinge i meg mat, men jeg kan egentlig ikke forstå at det kan få så dramatiske konsekvenser. Men jeg gruet meg i hvert fall til middagen hver dag i mange mange år, og gjør det fortsatt dersom jeg ikke spiser alene eller får mat jeg garantert liker.

Jeg har tenkt på å ta det opp med psykolog, men er redd for å bli avfeid som kresen, og vet heller ikke om jeg klarer å snakke om det uten å "flippe ut" helt.

Hei igjen

Mine foreldre dreiv også på med tvangsmating da jeg var liten (så liten at jeg ikke kan huske det). Det fortalte de en gang jeg spurte. Jeg ble sett på som kresen og "småspist" gjennom hele oppveksten, men nå som jeg er eldre nekter jeg å tro at jeg bare er kresen - det må være noe annet her. Så kanskje kan man faktisk få så store problemer på grunn av noe som skjedde tidlig i livet.

Jeg har også vært redd for å bli avfeid hvis jeg skulle prøve å forklare det til f.eks. psykolog, men jeg skal i hvert fall gjøre et forsøk nå. Godt å vite at det ikke er bare meg som sliter med det her i hvert fall

Håper vi kan få en slags hjelp for det, eller i det minste en forklaring på hva det er...

[diotima]

Hei igjen

Mine foreldre dreiv også på med tvangsmating da jeg var liten (så liten at jeg ikke kan huske det). Det fortalte de en gang jeg spurte. Jeg ble sett på som kresen og "småspist" gjennom hele oppveksten, men nå som jeg er eldre nekter jeg å tro at jeg bare er kresen - det må være noe annet her. Så kanskje kan man faktisk få så store problemer på grunn av noe som skjedde tidlig i livet.

Jeg har også vært redd for å bli avfeid hvis jeg skulle prøve å forklare det til f.eks. psykolog, men jeg skal i hvert fall gjøre et forsøk nå. Godt å vite at det ikke er bare meg som sliter med det her i hvert fall

Håper vi kan få en slags hjelp for det, eller i det minste en forklaring på hva det er...

Hei igjen.

Er helt enig med deg, kan aldri tenke meg at en vanlig kresen person har det på samme måte. Og jeg vet nærmest ikke hva slags mat jeg liker og ikke liker, jeg får liksom aldri prøvd det ut.

Jeg håper også at vi får noen svar. Hadde vært kjempefint om du kunne skrive litt om hva psykologen sier etterhvert. Hvis du vil.

[Gjest sliter med mat]

Hei igjen.

Er helt enig med deg, kan aldri tenke meg at en vanlig kresen person har det på samme måte. Og jeg vet nærmest ikke hva slags mat jeg liker og ikke liker, jeg får liksom aldri prøvd det ut.

Jeg håper også at vi får noen svar. Hadde vært kjempefint om du kunne skrive litt om hva psykologen sier etterhvert. Hvis du vil.

Det skal jeg gjøre! Blir sikkert ei stund til, men hvis du er her jevnlig finner du nok et innlegg om det etterhvert. Lykke til med maten så lenge