Problemer i forhold til en suicidal venninne... Noen råd?

[Gjest Egoisten]

En venninne av meg er veldig dypt deprimert for tiden.

Hun ringer en del til meg og begynner å snakke om at hun bare tenker på å ta livet av seg hele tiden, måter hun kan tenke seg å gjøre det på osv.

Hun har et kjempebra team rundt seg med lege, klinisk sosionom, støttekontakt og helsesøster som har god tid til henne hvis hun bare lar dem få slippe til.

Jeg har prøvd å si til henne at hun må ta kontakt med de, men det vil hun ikke for da kommer helt sikkert barnevernet til å ta barna hennes.

Når hun ringer så er hun veldig å mase på at jeg skal komme å være hos henne. Og av en eller annen grunn får jeg nattsvart samvittighet når jeg sier nei.

Jeg har oppdaget at hun har slike tendenser når hun er "frisk" også, litt manipulerende på et vis...

Men poenget... Jeg mener at når hun har en kronisk lidelse (bipolar I, + noen uheldige personlighetstrekk) og har hvert syk ett par ganger før, så må hun som alle andre bruke helsevesenet og sykehuset når hun er syk. Og ikke ringe ned telefonen hos venninner med sånne suicidal meldinger!!

Har på en måte litt lyst å si i fra til henne, men tørr ikke. Dels på grunn av personligheten hennes, og dels på grunn av at hun er så dårlig.

Jeg har selv samme sykdommen som hun, og har selv hatt veldig dype depresjoner. I mitt tilfelle har det endt med ganske lange akuttinnleggelser. Det har aldri hvert noe støtte fra henne. Bare fått høre at jeg alt for lett legger meg ned. Med en gang det skjer noe så drar jeg på sykehuset sier hun da...

Men, arg! Jeg kjenner at jeg blir så sint på dette. Greit nok å være sterk og klare seg ute, men da får man søren meg klare seg så bra at man ikke driver sånn suidalitetsprat som gjør venner og familie bekymret.

[Gjest Dette kan gå bra :)]

Hvis hun tør å si til deg at hun synes du legger deg for fort inn synes jeg du skal tørre å si til henne at du synes hun bruker deg for mye. Kanskje vet hun ikke hvordan du føler? Det kan godt hende dette bare kommer av misforståelser også. Hun tror det er bra å være "sterk" å klare seg uten helsevesenet, mens du vet at det tærer på venner. Det kan hende mye løser seg med litt oppklaring. Hvis du bare får sagt det på en litt hyggelig måte

[Gjest annkb]

Kjære egoisten

Det siste du er ang din venninne er å være egoistiks!

Har opplevd det samme selv,det var kun enveiskjøring.Jeg ble så utslitt at det gikk på helsa løs.Familien merket

forandringen.Til slutt satte mannen min foten ned. Å den trengte jeg!! Jeg kan være for "snill" til tider å klarer ikke alltid å se mine begrensninger.Nå har jeg sluttet å ha omgang med henne.Treffer på henne av og til,det er hyggelig,men det er også alt.VISS hun er så dårlig finnes det hjelp å få.Vi er ikke teraputer.Jeg vet det er vanskelig å si fra,men du må tenke på deg selv også før du blir oppbrukt.Jeg kjenner meg SÅ godt igjen i deg lykke til.

[PieLill]

Ut fra det du skriver mener jeg at det _ikke_ er du som er egoisten i dette venninneforholdet.

Si til henne at hun ikke er sterk i det hele tatt om hun må snylte på venner for å klare seg uten helsevesnet.

Si at du verken kan eller vil høre mer på denne gnålingen. Ringer hun en eneste gang til, ringer du politiet eller psykiatrisk akkuttelefon eller hva det nå er, sånn at de kan ta hånd om henne. Gjennomfør trusselen!

Slutt å svare telefonen når hun ringer. Eller om du svarer si: "Gnåler du på dette igjen. Det har jeg ikke tid eller lyst til å høre på. Ring igjen når du oppfører deg som en god venninne." Legg så på.

Iblant er et slikt spark i ræve det beste man kan gi sine venner.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Du oppfører deg akkurat slik vi jobber for at bipolar-pasienter skal oppføre seg. Ved vår avdeling kan pasientene bare ta en telefon, så får de en innleggelse noen dager, og vi "tar" episoden før den rekker å utvikle seg til noe alvorlig.

2. Du kan trygt be din venninne ta suicidaltankene sine opp med behandlerne og ikke med deg.