NHD - Å få barn når man er bipolar.

[Gjest flere barn, eller?]

Jeg har fått diagnosen bipolar blandet type, går for tiden på Orfiril, som fungerer nogenlunde greit. (Tar 600 mg pr dag) Jeg fungerer ganske bra med medisiner selvom jeg har tider hvor jeg er ganske langt nede, innimellom har jeg tatt antidepressiva, men ikke på ett år nå. Har vært innlagt i en periode også og det var veldig bra, lærte utrolig mye om megselv. Jeg har to barn som begge nærmer seg skolealder og både mannen min og jeg ønsker oss et barn til. Jeg antar at jeg må slutte med medisiner i graviditeten og under amming om det skulle bli aktuelt. Jeg lurer egentlig på om jeg bare skal være fornøyd med de to flotte barna jeg allerede har eller om jeg skal få en til. Jeg vet at bipolar lidelse er arvelig og jeg ønsker jo egentlig ingen andre å gå gjennom det jeg har gjort. Jeg fikk ikke diagnosen før jeg var 28 og har alltid bare vært "vanskelig".

Graviditetene med de to andre barna gikk greit, bortsett fra at jeg lå rett ut i ett par mnd med eldstemann pga bekkenplager. Humøret var selvsagt opp og ned og jeg var til tider ganske aggresiv og sint, men har aldri skadet noen. Det jeg er mest redd for er at om jeg blir gravid og slutter på medisiner at humøret vil bli så ille og at jeg skal bli irrasjonel ovenfor de andre barna mine. De har det jo aller best med en mor som har stabilt humør, og som ikke farer opp uten grunn.

Hva er deres synsounkter?

[Gjest Shrekk 78]

Du bør ikke få flere barn, det kan både gjøre deg selv og dine nåværende barn vondt. Har selv en slektning som er bipolar..

[Gjest flere barn, eller?]

Du bør ikke få flere barn, det kan både gjøre deg selv og dine nåværende barn vondt. Har selv en slektning som er bipolar..

Det hadde vært fint om du kunne utdype litt.

[Gjest Shrekk 78]

Det hadde vært fint om du kunne utdype litt.

Jeg vil ikke såre deg, derfor velger jeg ikke å utdype dette. Mener ikke å sette deg i en såkalt bås, og bipolare er ikke like, men mulig jeg synes det er noe ego å sette barn til verden når man til tider ikke kan ta vare på seg selv en gang.

[Gjest flere barn, eller?]

Jeg vil ikke såre deg, derfor velger jeg ikke å utdype dette. Mener ikke å sette deg i en såkalt bås, og bipolare er ikke like, men mulig jeg synes det er noe ego å sette barn til verden når man til tider ikke kan ta vare på seg selv en gang.

Jeg respekterer og aksepterer ditt svar, og jeg ser poenget ditt. Takk for det!

[My74]

Jeg respekterer og aksepterer ditt svar, og jeg ser poenget ditt. Takk for det!

Jeg synes ikke man trenger å velge bort barn av den grunnen. Bipolare klan være like gode foreldre som noen. Men de kan trenge et større sttøtteapparat.

Barselsdepresjon rammer mange ikke-bipolare, og de kommer igjennom det.

Vanlige foreldre må også kanskje tilbringe til på sykehus, og de kommer igjennom det.

Men som bipolar må en vite når en trenger avlastning og bruke den.

Jeg har tre barn, og de lever ikke i noe "helvete"..

[splitting]

Har hatt en bipolar mor (se innlegg: Fysiske og psykiske overgrep). Jeg er klar over at det selvsagt finnes grader i plukkfisken, men etter at min mor fikk barn nr. 3 ble det et sant helvete. Jeg sier ikke dette fordi jeg tror at du er slik, men jeg deler bare en erfaring om en forandring i min mors liv som har fått store konsekvenser for meg og mine to søstre.

[Gjest ellinna]

Jeg vil ikke såre deg, derfor velger jeg ikke å utdype dette. Mener ikke å sette deg i en såkalt bås, og bipolare er ikke like, men mulig jeg synes det er noe ego å sette barn til verden når man til tider ikke kan ta vare på seg selv en gang.

For noe sludder. Moren min var bipolar. Og det lot hun aldri gå ut over meg. Er heller ikke alle som er syke hele tiden. Mange har faktisk flere år mellom episodene. Da gangene mamma ble syk ringte hun selv legen og ble innlagt til hun ble bedre. Og etter at hun fikk litium ble hun heller aldri mer syk. Så lenge en person faktisk tar ansvar for seg selv og sin sykdom kan en godt få barn uten at noen tar skade. Bipolar lidelse er en sykdom og ikke noe personlighetsavik eller skavande, ikke mer enn diabetes eller epilepsi.

[Gjest ellinna]

Har hatt en bipolar mor (se innlegg: Fysiske og psykiske overgrep). Jeg er klar over at det selvsagt finnes grader i plukkfisken, men etter at min mor fikk barn nr. 3 ble det et sant helvete. Jeg sier ikke dette fordi jeg tror at du er slik, men jeg deler bare en erfaring om en forandring i min mors liv som har fått store konsekvenser for meg og mine to søstre.

"Jeg er nysgjerrig på hvordan andre takler erfaringer med overgrep. Jeg har hatt en utagerende mor som har vært svært voldsom og psykisk ustabil. Jeg har blitt utsatt for mye straff, fysiske overgrep og manipulering."

Om moren din har utsatt deg for overgrep, straff, fysisk overgrep og manipulering så har det ikke noe med hennes bipolar lidelse å gjøre. Da er det nok mer som feiler dama.

[Gjest flere barn, eller?]

Jeg synes ikke man trenger å velge bort barn av den grunnen. Bipolare klan være like gode foreldre som noen. Men de kan trenge et større sttøtteapparat.

Barselsdepresjon rammer mange ikke-bipolare, og de kommer igjennom det.

Vanlige foreldre må også kanskje tilbringe til på sykehus, og de kommer igjennom det.

Men som bipolar må en vite når en trenger avlastning og bruke den.

Jeg har tre barn, og de lever ikke i noe "helvete"..

Tusen takk!

Sluttet du helt med meds. da du var gravid, eller fikk du ikke diagnosen før etter barna ble født?

[Gjest flere barn, eller?]

For noe sludder. Moren min var bipolar. Og det lot hun aldri gå ut over meg. Er heller ikke alle som er syke hele tiden. Mange har faktisk flere år mellom episodene. Da gangene mamma ble syk ringte hun selv legen og ble innlagt til hun ble bedre. Og etter at hun fikk litium ble hun heller aldri mer syk. Så lenge en person faktisk tar ansvar for seg selv og sin sykdom kan en godt få barn uten at noen tar skade. Bipolar lidelse er en sykdom og ikke noe personlighetsavik eller skavande, ikke mer enn diabetes eller epilepsi.

Takk for støtte!

Vi kommer også til å vurdere dette nøye med legen og jeg vet jeg kommer til å få 100% oppfølging av både lege, jordmor og mannen min. Vi kommer ikke til å gjøre dette på impuls.

[Gjest Shrekk 78]

For noe sludder. Moren min var bipolar. Og det lot hun aldri gå ut over meg. Er heller ikke alle som er syke hele tiden. Mange har faktisk flere år mellom episodene. Da gangene mamma ble syk ringte hun selv legen og ble innlagt til hun ble bedre. Og etter at hun fikk litium ble hun heller aldri mer syk. Så lenge en person faktisk tar ansvar for seg selv og sin sykdom kan en godt få barn uten at noen tar skade. Bipolar lidelse er en sykdom og ikke noe personlighetsavik eller skavande, ikke mer enn diabetes eller epilepsi.

Du har tydeligvis hatt en mor som

A : Ikke har vært så hardt angrepet av sykdommen

Og B: Hun er meget flink og innsiktsfull ift familie og sykdom. Det skal du være glad for! Du er meget heldig.

[Gjest pomona]

Hei. Er selv bipolar- grad 2. Gått på lamictal, og slitt med søvn i mange år. Er nå gravid i 20 uke med nummer tre. Har fått mye positiv oppbacking av lege og psykolog. Vanskelig de første ukene etter jeg sluttet med lamictal og sovemed, mye trist og lei. Har det fint nå, fikk beskjed om at bipolare ble mye bedre i sv.skap. Gjør det du føler er riktig for deg!

[Gjest ellinna]

Du har tydeligvis hatt en mor som

A : Ikke har vært så hardt angrepet av sykdommen

Og B: Hun er meget flink og innsiktsfull ift familie og sykdom. Det skal du være glad for! Du er meget heldig.

Hun var fakisk meget hardt angrepet, hadde mange psykoser, innleggelser og var så deprimert at hun nesten ikke kunne røre seg, bare stirret tomt i luften. Men uansett hvor hardt angrepet man er kan man bli meget frisk med medisiner og uansett hvor hardt angrepet ma ner av bipolar lidelse sier det ingenting om ens evne til å ta ansvar for seg selv. Så å dra en kam over bipolare og si de ikke bør få barn er andeles feil! At bipolar foreldre virkelig er uegnet hører til sjeldenhetene og ofte vil da nok da ha en tilleggslidelse eller på annen måte være uegnet.

[Gjest Shrekk 78]

Hun var fakisk meget hardt angrepet, hadde mange psykoser, innleggelser og var så deprimert at hun nesten ikke kunne røre seg, bare stirret tomt i luften. Men uansett hvor hardt angrepet man er kan man bli meget frisk med medisiner og uansett hvor hardt angrepet ma ner av bipolar lidelse sier det ingenting om ens evne til å ta ansvar for seg selv. Så å dra en kam over bipolare og si de ikke bør få barn er andeles feil! At bipolar foreldre virkelig er uegnet hører til sjeldenhetene og ofte vil da nok da ha en tilleggslidelse eller på annen måte være uegnet.

Jeg er uenig på alle punkt! ( Jeg kan strekke meg til å være LIT enig hvis der er en fantastisk far inne i bildet, som holder ut i heimen). Barn som vokser opp med psykotiske foreldre har det IKKE bra! Håper du også skjønner det en dag!

Krass hilsen

[Gjest ellinna]

Jeg er uenig på alle punkt! ( Jeg kan strekke meg til å være LIT enig hvis der er en fantastisk far inne i bildet, som holder ut i heimen). Barn som vokser opp med psykotiske foreldre har det IKKE bra! Håper du også skjønner det en dag!

Krass hilsen

bipolar lidelse er ikke en kronisk psykoselidelse. bipolar lidelse er en sykdom der en har episoder av depresjoner og manier eller hypomanier. (og noen få har også psykotiske symptomer under episodene) Mellom episodene er man friske. Og når med medisin blir også de fleste meget frisk hele tiden. Tror faktisk ikke du helt vet hva du snakker om her. Blander kortene litt!

[Gjest Shrekk 78]

bipolar lidelse er ikke en kronisk psykoselidelse. bipolar lidelse er en sykdom der en har episoder av depresjoner og manier eller hypomanier. (og noen få har også psykotiske symptomer under episodene) Mellom episodene er man friske. Og når med medisin blir også de fleste meget frisk hele tiden. Tror faktisk ikke du helt vet hva du snakker om her. Blander kortene litt!

Jeg vet dessverre altfor godt hva jeg snakker om! Så ikke prøv deg!

[Gjest ellinna]

Jeg vet dessverre altfor godt hva jeg snakker om! Så ikke prøv deg!

"Ikke prøv meg?" Om du virkelig tror jeg mener at det er bra for barn å vokse opp med psykotiske foreldrene, så tar du feil. Men saken er at barn som vokser opp med en foreldre med bipolar lidelse sansynligvis vil ha en frisk foreldre mesteparten av tiden. I tillegg vil foreldren har innsikt i hvordan det er å ha det virkelig vondt.

Fint å vokse opp med en som forstår at livet ikke er svart/hvit.

Jeg forstår hva jeg snakker om ser du, moren min var bipolar, hardt angrept faktisk (det er vel de fleste bipolar da det alltid er en alvorlig sykdom), og hun ble frisk med et medikament som heter litium. Bipolare har nemlig veldig god effekt av stemningsstabiliserende medikamenter. De tre gangene hun ble syk etter at hun fikk meg,(for hun ble syk da hun var ung lenge før hun fikk meg), men de fleste bipolar er friske i laaange perioder... ringte hun selv legen og ble innlagt og fikk hjelp. I mens var jeg hos familie. Dette er ikke noe varig traume forstår de, alle foreldre kan hende må til sykehus en gang. Så fikk mamma stabilisert medisinene og ble bedre. Og kom tilbake

Dette er nok en ganske vanlige variant av det å vokse opp med en bipolar forelder. Ditt skrekkscenario er IKKE det vanlige, for manipulering og overgrep har INTET med bipolar lidelse å gjøre.

Og btw, jeg hadde ingen far. Trengte det heller ikke, for jeg hadde mamma.

[Gjest flere barn, eller?]

Jeg er uenig på alle punkt! ( Jeg kan strekke meg til å være LIT enig hvis der er en fantastisk far inne i bildet, som holder ut i heimen). Barn som vokser opp med psykotiske foreldre har det IKKE bra! Håper du også skjønner det en dag!

Krass hilsen

Bare for å ha dette sagt. Jeg har en fantastisk mann som jeg har kjent siden jeg var ganske ung. Vi har fulgt hverandre i tykt og tynt og har akkurat hatt 10 års bryllupsdag. Han er bautaen i livet mitt og en meget oppegående, omsorgsfull og engasjert far. Han kjenner alle mine luner og merker nesten før meg når oppturene og nedturene kommer, han leser meg som en åpen bok. Og han er den ene som vet alt om meg og livet mitt, good and bad.

Jeg har heller aldri vært psykotisk, jeg kan selvsagt ikke garantere at jeg ikke får en episode, men den garantien har jo faktisk ingen.

[Gjest Shrekk 78]

Bare for å ha dette sagt. Jeg har en fantastisk mann som jeg har kjent siden jeg var ganske ung. Vi har fulgt hverandre i tykt og tynt og har akkurat hatt 10 års bryllupsdag. Han er bautaen i livet mitt og en meget oppegående, omsorgsfull og engasjert far. Han kjenner alle mine luner og merker nesten før meg når oppturene og nedturene kommer, han leser meg som en åpen bok. Og han er den ene som vet alt om meg og livet mitt, good and bad.

Jeg har heller aldri vært psykotisk, jeg kan selvsagt ikke garantere at jeg ikke får en episode, men den garantien har jo faktisk ingen.

Høres jo stabilt nok ut dette, du høres fornuftig og tenkende ut.

Lykke til!