Utbrent eller litt svidd.....?

[Gjest Plit]

Jeg har hatt en tøff vår med mye mas på jobben, hektisk familieliv (kona gått fra 80% til 100% med mer reising), 3 barn opp til 9 år og hus, hage, stasjonvogn og katt......

Gradvis fikk jeg problemer med å utføre oppgaver på jobben - kommer aldri i gang selv med de enkleste ting. Stiv nakke/låsing etter en megastressende situasjon i februar - har gått til fysio siden, men det blir ikke borte. For noen uker siden begynte jeg å gråte da jeg klippet plenen - og etter det har jeg nesten bare vært trist og lei. Blir lett beveget, gråter for lite og har en tendens når jeg er alene til å jobbe meg ned i negative tanker som objektivt sett ikke burde tenkes, eller er realistiske for den del. Ble gradert sykmeldt etter eget ønske, men lurer nå på om jeg rett og slett skulle sykmeldt meg 100% - fungerer dårlig når jeg er på jobb.

Kona er nå på reise i 3 dager utenfor rekkevidde for kommunikasjon - jeg føler meg litt i stikken her... ensom - har få venner og vet ikke helt hvordan jeg skal takle hverdagen. Ensom på jobben - eneste IT-mann i en medium bedrift; ingen nære kolleger i samme fagfelt. Trenger noen å snakke med - BTW: noen her som melder seg til litt mailing? Har begynt å trene (er overvektig BMI 30+++) og har en idé og at fysisk forbedring gir overskudd og motivasjon....

Så til spørsmålet; er jeg "utbrent" eller bare litt svidd foreløpig? Trenger råd fra noen som har vært gjennom dette - forstår at dette er et stort problem, så det må da være noen erfaringer som kan deles?

[Gjest søk faglig hjelp]

Det du beskriver er typiske symptomer på en depresjon. Jeg syns du bør gå til legen din og be om henvisning til psykolog. Sammen med en terapeut vil du få hjelp til å nøste trådene og finne ut hvordan du kan legge opp livet ditt annerledes slik at du får det bedre.

Det kan selvsagt hende at legen din er av den lettvinte sorten som bare gir deg lykkepiller istedenfor å gå til roten av problemene.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Plit]

Det du beskriver er typiske symptomer på en depresjon. Jeg syns du bør gå til legen din og be om henvisning til psykolog. Sammen med en terapeut vil du få hjelp til å nøste trådene og finne ut hvordan du kan legge opp livet ditt annerledes slik at du får det bedre.

Det kan selvsagt hende at legen din er av den lettvinte sorten som bare gir deg lykkepiller istedenfor å gå til roten av problemene.

Ønsker deg lykke til!

Trodde det var venteliste på m å n e d e r på psykolog? eller er det ikke? Har tenkt tanken selv, men har i grunn gitt opp fordi det er så mye snakk om ventelister....

Har lest om stress/utbrenthet/depresjon og forstår at det er ørsmå nyanser eller kanskje ingen mellom disse "diagnosene", - for meg spiller det ingen rolle nå.... JA, trenger noen å snakke med - (forum?)venn eller professjonell. Samtidig har jeg klart å mønstre en viss fandenivolskhet og VIL ut av dette. Når bare ikke tankene er for triste - det er på en måte litt trøst i å spinne seg inn i en dyster tankegang om hvor elendig jeg har det. Skremmende.... Vil ikke ha det slik... og skal klare å komme ut av det. Men akkurat nå har jeg nok med å "trå vannet" i sosiale sammenhenger.

[Gjest rota]

Du har nok møtt lettveggen. Den er hard nok. Sykmeld deg 100% og finn deg selv igjen i alt kaoset. Det tar tid.

[Gjest Plit]

Du har nok møtt lettveggen. Den er hard nok. Sykmeld deg 100% og finn deg selv igjen i alt kaoset. Det tar tid.

Noen erfaringer eller råd du vil dele?

Please...

[Gjest rota]

Noen erfaringer eller råd du vil dele?

Please...

Tipper du har vært veldig ansvarsfull og gitt deg selv ut i flere retninger i for lang tid.

Nå må du bruke tid på og hente inn igjen det du har gått fra. Deg selv.

Jeg var på et rekreasjonssted i 3 uker, men det var først da jeg virkelig ble dårlig. Der krevde dem trening, man ble ikke respektert dersom man bare ville ha ro. Jeg fortsatte i det gale mønster, nemlig å tilfredsstille leger og fysioterapeuter på stedet. Trening var akkurat det jeg ikke trengte, da kroppen allerede var utkjørt. Jeg ble sengeliggende, og så dårlig at jeg ikke kunne kjøre min egen bil hjem etter oppholdet.

Da la jeg meg rett ut hjemme i uke etter uke, og gjorde ingenting. Jeg gikk ned 12 kilo, for det var ro kroppen trengte for å komme i balanse.

Siden du har familie som trenger sitt, så kanskje du skulle hatt et opphold på et slikt sted for å koble av og ut. Men gjør ikke ting som du føler er galt. Legen din kan søke deg inn på et slikt sted, du betaler egenandel.