hva, skal jeg bli flat?

[Gjest flathillchick]

hei når jeg leser på internett så sier ofte de som bruker litium at de blir flat i humøret og personligheten og slikt. Og at de ikke liker det.

Er det meningen at man altså skal bli helt flat eller er dem uheldig? Jeg bruker litium og lamictal, men flat er jeg ikke. Er ganske mye hyper og glad, veldig kreativ, lager småsanger og vers og dikt hele tiden, til det punktet at jeg blir irritert over meg selv fordi jeg alltid må synge sangene mine. De er fengende også, så nå stemmer vennene mine med og traller når jeg setter igang med en sang.

Og jeg blir så hyper og glad at det legges merke til, men det ses på som sjarmerende da, påstår en, andre syns bare jeg er rar sikkert. Men mange ler da! HMMM...

Altså medisin har bare virket på depresjon og mani til meg, men jeg er ikke FLAT..................

Jeg kan godt bli lei meg om det skjer noe trist, f.eks at det er problemer med typen min eller noen venner har problemer eller når jeg ser noen gråter og har det vondt på tv, eller jeg blir ganske knekt inni meg og får en vond klump i magen når jeg ser en ekstremt overvektig person på McDonalds for jeg tenker at han har sikkert ingen venner, fast fooden er hans eneste venn og at han vet den ikke er bra for han, så han blir sikkert lei seg og får dårlig samvittighet, men klarer ikke la være for det er så godt osv... Blir så lei meg jeg, men det går jo over da, og vet jo det er rimelig teit av meg, iallfall sier mine venner det. Poenget er at jeg ikke er flat. Skulle jeg vært det? Min teori er at det bare er personligheten min som er slik, og at medisinen har virket på sykdommen og ikke personligheten og at jeg er med meg selv slik jeg ville vært om jeg ikke var bipolar:o)

[Zaragirl]

Jeg står på Lamictal, og er absolutt ikke flat i personligheten heller. Nå er jeg borderline i tillegg så jeg raser opp og ned alt etter som. Jeg er verken hypoman eller deprimert men har personlighet. Og jeg vil ikke gi slipp på den biten av meg.