cipralex-cipramil?

[pilt2005]

Takker for det...

Først ble jeg sint, så ble jeg fryktelig såret,og føler meg nå helt ekkel innvendig. Er faktisk vandt til å bli behandlet med respekt, og synes det er en selvfølge så lenge man ikke tramper på noen.

- og jeg er helt enig med deg at en nettpsykiater burde mer enn andre, fordi han ikke kjenner personenes sårbarhet, må

veie sine ord veldig.

Høflig og greit og vennlig, bør det svares!

-jeg føler jeg ble kastet ut av forumet. ikke ønsket!!

Snufs...såret

Støtte-støtte-støtte!!!

Husk du har ingen grunn til å føle deg "flat". Du har forsøkt å ta tak i din egen situasjon for å finne svar. Det står det respekt av.

Ønsker deg en god dag i dag!

[Gjest Ramina]

Takker for det...

Først ble jeg sint, så ble jeg fryktelig såret,og føler meg nå helt ekkel innvendig. Er faktisk vandt til å bli behandlet med respekt, og synes det er en selvfølge så lenge man ikke tramper på noen.

- og jeg er helt enig med deg at en nettpsykiater burde mer enn andre, fordi han ikke kjenner personenes sårbarhet, må

veie sine ord veldig.

Høflig og greit og vennlig, bør det svares!

-jeg føler jeg ble kastet ut av forumet. ikke ønsket!!

Snufs...såret

Hei igjen du, og god morgen

Blås i det som skjedde i går.

Innse at "legen" her inne ikke kan hjelpe deg, du er selvsakt ikke kastet ut av forummet.(man er ikke perfekt behandler om man går med skilt med psykolog på vet du)

Her inne - både på dette forummet og alle de andre - er mange mennesker med forståelse, sympati og empati.

Du har time hos psykolog i det virkelige liv, vent med avgjørelser ang. medisinering til du har fått snakket med h*m.

Dette forummet kan du bruke til å søke støtte og forståelse på dårlige dager, og å gi det samme tilbake til andre som trenger deg.

Legg såre ting bak deg som en livserfaring og gå ut og nyt livet, sug til deg sommer og sol, gå tur, ta et bad, fiske litt kanskje og press kroppen din til å følge med den deilige, lyse sommerstrømmen

Ønsker deg en givende dag.

[Gjest fanget]

Enig med deg!

Har blitt sjokkert en del ganger i det siste. Snakk om å ta folk på alvor.

Samtidig skjønner jeg kanskje NHD (ikke ment til deg!) i og med at det er folk her inne som tilbringer mye tid av å "chatte" her. (Bla. meg i perioder.)

Greit at vi utveksler erfaringer men å "bli" her over flere år gjør ikke akkurat folk friske. Man må ut i "Real Life" før eller siden.

Jeg tenker mye på dette om dagen...

God morgen alle!

Jeg vet jo hva real life er. Det er jo der jeg befinner meg.

Men jeg skjønte ikke det innlegget til NHD i går, er jo ikke akkurat happy for tiden, så selvfølelsen er ikke på topp akkurat, og RL skjønte jeg faktisk ikke hva han mente med, og da jeg fikk den linken om at min surfing nå på nettet burde var over??? Og noe fjas som om jeg skulle være et lite barn,så trodde jeg jeg rett og slett var uønsket med alle mine spørsmål, og mas.

Men overreagerte jo da, sorry...

Vet jo hvor viktig det er å være ute, se ut i verden, høre fuglesangen etc etc. Går tur med hunden min hver morgen jeg. Er glad i familien min, naturen, hører mye på musikk, og leser gode bøker, som jeg anser som tankeflukt.

Jeg sitter ikke kun her, men som deg anouska, så innrømmer jeg og at man blir litt hektet her inne. Og at det til tider kan bli vel mye. Men det tror jeg mange av oss på forumet her plages med:o))... Men jeg synes det kan være terapi det og. Få skrevet det ned, pratet om det, delt erfaringer....etc etc

OG siden jeg ikke har hatt noen lege å forholde meg til siden jul,og jeg har vært i mitt livs krise i mellomtiden, har dette vært min eneste vei, til å prøve å få svar på alt jeg lurer på. Spesielt fordi jeg tålte cipralex så dårlig,spørsmål om burde jeg slutte, var dette normalt å reagere slik?--alle bivirknignene som skremte og fortsatt skremmer meg?? det har vært håpløst og ikke ha hatt noen fagfolk å forholde seg til. Jeg er jo som de som har blitt litt kjent med meg her, engestlig av meg. Og når man blir så syk av medisiner, da følte jeg at dette var eneste stedet jeg kunne forholde meg... så sånn er det.

NHD har svart meg "hva jeg kaller "ovenfra og ned" før. Så det ble til slutt slik at jeg nesten var nervøs for å åpne et svar med rød prikk:0)) Er det en vennlig gest eller ikke???

Derfor har jeg heller ikke brukt NHD i mine innlegg noe særlig i det siste, har heller søkt medmennesker med erfaring.

Er for tiden sykmeldt, har god tid inntil barn og mann kommer hjem. Og da begynner real life for alvor... Da går det i ett her:o)) Som hos folk flest!!!.

Nå ser jeg fram til RL psykiatikeren... og håper å få noen svar der. Jeg har god kjemi med han.

Jeg er ikke den masete og småhysteriske jeg kanskje kan fremstå som her in RL....

Er en veldig vanlig person med angstproblemer som jeg skjuler godt for omverdenen, men med tanker som jeg i et anonymt forum som dette lar flyte litt for fritt kanskje....til noens irritasjon og andres interesse!! Slik er det bare.

Takk til alle!

klem

[bugge -jenta]

Hei igjen...

Du mener at jeg hvis jeg skiftet til cipramil, vil jeg allikevel kanskje få reaksjoner på å kutte ut cipralex?? og det virkestoffet. At et slikt bytte ikke er smertefritt for en overømfindtlig person som meg?

Jeg har hektet meg opp i det NHD en gang sa, etter at jeg sluttet med Aurorix, sikkert for tidlig?, at han anbefalte alle å bruke de Ad som var påbegynt i minst ett år.

Er derfor redd at det nå er satt igang en prosess i mitt system, som kan gi konsekvenser ved å avlutte.

Når jeg sluttet på Aurorix, hadde jeg ettervirkninger med angstfølelse i 4 uker, så hadde jeg 4 uker bra

(i min målestokk),men med økende svimmelhet!!!, og plutselig fikk jeg en smell, som jeg aldri har opplevd før. Det var 3 uker etter dette jeg begynte på cipralex. Resten vet du vel det meste om. huff...:0))

Les forøvrig mitt innlegg om for mye serotinin lenger opp! Hva slags tanker gjør du deg om det? Kankje jeg har naturlig for mye??

Men du? mener du jeg burde vente med å begynne på xanor til jeg har seponert på cipralex?

Det går vel evt. an å bruke dem sammen???

men det er så mange som advarer over avhendighetsfaktoren til denne medisinen??

Jeg er jo klart avhengig av valium fra før, siden jeg har brukt det daglig i 10 år. Men har som sagt klart å holde nivået nede, ut i fra de problemene jeg har kroppslig. De er de eneste som tar spenningene. Har prøvd muskelavslappende og for noen år siden, men det fungerte ikke.

Jeg har voldsomt med spenninger, og er redd for å skifte ut valium for xanor, hvis de ikke virker muskelavslappende. Det går vel ikke an å bruke begge, da vil jeg vel ende opp som "narkoman" ganske snart??

Og der vil jeg ikke havne, men jeg vil gjerne ha et liv.

-Og vet at jeg trenger benzo for å ha det. Siden AD virker dårlig på meg.

--er det foresten problemer med å starte en kur på xanor også?

Hei!

Jeg tror det er viktig og nødvendig for deg å få alt dette som har med medisinering, til å bli enklere. Det blir så mange om og hvis og men når man har det slik som jeg kjenner deg, og det er utmattende, usunt,og vondt.

Nhd kan ikke forholde seg til det, for det går ut over de måtene han gir svar på her. Det var det han prøvde å si til deg. Dette er ting du må ta opp med en psykiater i det tidligere liv.

Så spørsmålet er hvordan det kan gjøres. Å få alt forenklet. Få bort flest mulig av hvis om og men, og rydde opp, ta avgjørelser og gå for dem.

Nhd har kanskje sagt at du sluttet for tidlig på Aurorix. Da kan han ha tenkt på at medisinen ikke fikk begynne å virke. Han kan ha tenkt på det faktum at som en hovedregel er det bra å gå minst et år på en medisin(AD) før seponering. Kanskje synes han doseringen var for liten. Men ikke tenk på det i forhold til den situasjonen du er i nå. Rydd vekk denne tanken fra systemet. Nå er situasjonen at dette sannsynligvis ikke er medisinen for deg(selv seponerte jeg tolvon etter 1 mnd, etter psykiateren min sin "ordre", det var ikke medisinen for meg.)

Prøv å rydde vekk denne tanken.

Jeg tror ikke du bør begynne å rote med andre medisiner nå. De har andre virkestoff. Og jeg tror det bare skaper enda mere hvis og om og men. Forhold deg til at du går på cipralex, og at du vil seponere (hvis jeg har skjønt deg riktig.) Så tar du en avgjørelse på det. Kanskje blir det lettere enn å gå opp.

Det er ingen ting i veien for å gå på xanor og cipralex sammen. Det jeg er redd for med akkurat deg er at du ikke kommer til å vite hvilke symptomer som kommer fra hvilket medikament. Med andre ord; kommer symptomet fra oppstart med xanor?, Eller seponering med cipralex?. Så begynner du å lure, og det bli igjen mye usikkerhet.

Slutter du med det ene før du begynne på det andre vil du vite hva som tilhører hvilket medikament. Det tror jeg er bra i ditt tilfelle.

Avhengighetsfaren ved xanor ville jeg ikke tenkt på, så lenge du seponerer etter 8 mnd.

Går du i mange år, kan det sikkert bli problemer. Men da bestemmer du deg for å følge råd fra felleskatalogen. Og da trenger du ikke bekymre meg. Psykiateren min sier at andre gir utrykk for det samme som meg når det gjelder å gå opp og ned på xanor.

Jeg tror det viktigste for deg er å lage en slagplan. Gå for den.

Ikke for mye om og hvis og men. Merker du at de kommer skriv de ned, og bestem deg for at der skal de stå. For alt blir så uendelig komplisert, muligheten utallige, og av og til må en ta en ting av gangen.

Var jeg deg ville jeg bestemt meg for å seponere cipralex. Det er ikke et fagråd, men du lider under disse og jeg ville seponert. Gå for det, og bruk i ny og ne valium hvis det trengs. Alt annet ville jeg laft vekk.

Ikke tenk på noe annet. det kan du og vi her inne og psykiateren din forholde oss til når tiden kommer. Du er ikke alene.

Senere ville jeg begynt på xanor, men hvordan det skal skje, legges på hylla til tiden er der.

Dette er mine råd til deg basert på hvordan jeg har lært deg å kjenne her. Jeg er IKKE ekspert, men sørg for at legen din forstår noen av mekanismene i helseangst og GAD før han begynner å mikse tabletter som hadde vært greit for mange andre.

Jeg prøver å være tydelig nå, og det virker kanskje litt knapt. Det er ikke meningen. Det er for å tydeliggjøre hvor viktig det er med et klart fokus, uten for mye av det som NHD kaller for et detaljnivå.

Det er mengden av om og hvis og men NHD bare til en viss grad kan forholde seg til. Og han har svart deg på mange spørsmål. Det ville ikke vært profesjonelt riktig å gå så mye inn i alt dette. Han vet at det bare produserer mer angst hos deg. Hos en terapeut i det virkelige liv kan dere jobbe med det på en annen måte. Slik tolker jeg NHD.

[Gjest fanget]

Hei!

Jeg tror det er viktig og nødvendig for deg å få alt dette som har med medisinering, til å bli enklere. Det blir så mange om og hvis og men når man har det slik som jeg kjenner deg, og det er utmattende, usunt,og vondt.

Nhd kan ikke forholde seg til det, for det går ut over de måtene han gir svar på her. Det var det han prøvde å si til deg. Dette er ting du må ta opp med en psykiater i det tidligere liv.

Så spørsmålet er hvordan det kan gjøres. Å få alt forenklet. Få bort flest mulig av hvis om og men, og rydde opp, ta avgjørelser og gå for dem.

Nhd har kanskje sagt at du sluttet for tidlig på Aurorix. Da kan han ha tenkt på at medisinen ikke fikk begynne å virke. Han kan ha tenkt på det faktum at som en hovedregel er det bra å gå minst et år på en medisin(AD) før seponering. Kanskje synes han doseringen var for liten. Men ikke tenk på det i forhold til den situasjonen du er i nå. Rydd vekk denne tanken fra systemet. Nå er situasjonen at dette sannsynligvis ikke er medisinen for deg(selv seponerte jeg tolvon etter 1 mnd, etter psykiateren min sin "ordre", det var ikke medisinen for meg.)

Prøv å rydde vekk denne tanken.

Jeg tror ikke du bør begynne å rote med andre medisiner nå. De har andre virkestoff. Og jeg tror det bare skaper enda mere hvis og om og men. Forhold deg til at du går på cipralex, og at du vil seponere (hvis jeg har skjønt deg riktig.) Så tar du en avgjørelse på det. Kanskje blir det lettere enn å gå opp.

Det er ingen ting i veien for å gå på xanor og cipralex sammen. Det jeg er redd for med akkurat deg er at du ikke kommer til å vite hvilke symptomer som kommer fra hvilket medikament. Med andre ord; kommer symptomet fra oppstart med xanor?, Eller seponering med cipralex?. Så begynner du å lure, og det bli igjen mye usikkerhet.

Slutter du med det ene før du begynne på det andre vil du vite hva som tilhører hvilket medikament. Det tror jeg er bra i ditt tilfelle.

Avhengighetsfaren ved xanor ville jeg ikke tenkt på, så lenge du seponerer etter 8 mnd.

Går du i mange år, kan det sikkert bli problemer. Men da bestemmer du deg for å følge råd fra felleskatalogen. Og da trenger du ikke bekymre meg. Psykiateren min sier at andre gir utrykk for det samme som meg når det gjelder å gå opp og ned på xanor.

Jeg tror det viktigste for deg er å lage en slagplan. Gå for den.

Ikke for mye om og hvis og men. Merker du at de kommer skriv de ned, og bestem deg for at der skal de stå. For alt blir så uendelig komplisert, muligheten utallige, og av og til må en ta en ting av gangen.

Var jeg deg ville jeg bestemt meg for å seponere cipralex. Det er ikke et fagråd, men du lider under disse og jeg ville seponert. Gå for det, og bruk i ny og ne valium hvis det trengs. Alt annet ville jeg laft vekk.

Ikke tenk på noe annet. det kan du og vi her inne og psykiateren din forholde oss til når tiden kommer. Du er ikke alene.

Senere ville jeg begynt på xanor, men hvordan det skal skje, legges på hylla til tiden er der.

Dette er mine råd til deg basert på hvordan jeg har lært deg å kjenne her. Jeg er IKKE ekspert, men sørg for at legen din forstår noen av mekanismene i helseangst og GAD før han begynner å mikse tabletter som hadde vært greit for mange andre.

Jeg prøver å være tydelig nå, og det virker kanskje litt knapt. Det er ikke meningen. Det er for å tydeliggjøre hvor viktig det er med et klart fokus, uten for mye av det som NHD kaller for et detaljnivå.

Det er mengden av om og hvis og men NHD bare til en viss grad kan forholde seg til. Og han har svart deg på mange spørsmål. Det ville ikke vært profesjonelt riktig å gå så mye inn i alt dette. Han vet at det bare produserer mer angst hos deg. Hos en terapeut i det virkelige liv kan dere jobbe med det på en annen måte. Slik tolker jeg NHD.

Takk igjen for svar Bugge!

Og takk for alle dine gode og kloke råd gjennom de månedede jeg har vært her. Både til meg og til andre.

Har tatt med meg de i siste innlegg her og. Skal prøve å være litt minde usikker.

Jeg "skjønner" hvordan NHD tenker, at han ikke kan gå i detalj med meg her på nettet, det er forståelig, selvsagt. Og det forventer jeg da heller ikke. Men noe mer enn en linje, kan han vel koste på hver enkelt!For mye av det jeg har lurt på kunne vært svart på med et par enkle linjer nemlig.

Men jeg vet at jeg er en av mange mange som gjerne vil ha svar. Tro ikke noe annet. Og jeg har også henvendt meg mer til andre her enn til han i det siste.

Som du sikkert har fått med deg i denne tråden, har jeg hatt et legeproblem denne ettervinteren, så det har vært vanskelig med alle mine "hvis, om og men," som jeg er smertelig klar over, og som jeg også vet at jeg selvsagt ikke kan få gode og garanterte svar på, men det er allikevel godt å få luftet dem.

Men det er noe med måten han svarer på som jeg ikke liker. En merkelig negativ holdning, kort og knapt, og spydig/ydmykende til tider. Stort sett kort og knapt-- men noen ganger vennlig og da tenker jeg "bevares"!!--nesten som om en har lyst til å takke og bukke. Skal da ikke være sånn!!

Ikke bare til meg dette, har observert det flere ganger til andre og.merk det!! Altfor mange ganger.!!

Kanskje dette har med kjemi å gjøre??-- men jeg liker som sagt å bli respektert, synes det er en menneskerett i vårt siviliserte samfunn, og av en mann i hans posisjon.

Hadde han kjent de han svarer her, så kunne man lagt an på slik litt sleivete sjanger. Men slik er det ikke, og mulig er han verdens beste psykiater in RL, men jeg mener han bør veie sine ord veldig på et nettsted.

Nå er jeg voksen og ikke suicidal, men det kan være slike som får sleivete svar og!!

Og sårbare er vi vel alle her, ellers så hadde vi vel ikke vært her.

Men nok om det--- men som jeg har sagt og står for så er det så mange måter å si ting på.

Håper alt står bra til med deg da Bugge!-- Har observert du har noen dager innimellom, som kunne vært bedre.

Jeg leser alltid dine innlegg, fordi jeg synes du er en flink med ord, du har erfaring fra angst og depr, og er en flink "psykiater" ))

Ha det godt! Jeg har allerede tilbudt deg min email- men forstod det slik at du helt ville være anonym på forumet.

Men jeg ville sette pris på å holde kontakten, for som du skjønner så skal jeg nå ut i RL...hehe... og har tenkt å slutte her på dette forumet. En bestemmelse::wow. Får se om jeg kan klare den da!

Jeg tror det! Men vil savne mange av dere, skjønt ikke så lett å vite hvem som er hvem her, siden nick blir skiftet omtrent for hvert innlegg. Har jo lært meg teknikken selv og:0))

Klem fra [email protected]

[bugge -jenta]

Takk igjen for svar Bugge!

Og takk for alle dine gode og kloke råd gjennom de månedede jeg har vært her. Både til meg og til andre.

Har tatt med meg de i siste innlegg her og. Skal prøve å være litt minde usikker.

Jeg "skjønner" hvordan NHD tenker, at han ikke kan gå i detalj med meg her på nettet, det er forståelig, selvsagt. Og det forventer jeg da heller ikke. Men noe mer enn en linje, kan han vel koste på hver enkelt!For mye av det jeg har lurt på kunne vært svart på med et par enkle linjer nemlig.

Men jeg vet at jeg er en av mange mange som gjerne vil ha svar. Tro ikke noe annet. Og jeg har også henvendt meg mer til andre her enn til han i det siste.

Som du sikkert har fått med deg i denne tråden, har jeg hatt et legeproblem denne ettervinteren, så det har vært vanskelig med alle mine "hvis, om og men," som jeg er smertelig klar over, og som jeg også vet at jeg selvsagt ikke kan få gode og garanterte svar på, men det er allikevel godt å få luftet dem.

Men det er noe med måten han svarer på som jeg ikke liker. En merkelig negativ holdning, kort og knapt, og spydig/ydmykende til tider. Stort sett kort og knapt-- men noen ganger vennlig og da tenker jeg "bevares"!!--nesten som om en har lyst til å takke og bukke. Skal da ikke være sånn!!

Ikke bare til meg dette, har observert det flere ganger til andre og.merk det!! Altfor mange ganger.!!

Kanskje dette har med kjemi å gjøre??-- men jeg liker som sagt å bli respektert, synes det er en menneskerett i vårt siviliserte samfunn, og av en mann i hans posisjon.

Hadde han kjent de han svarer her, så kunne man lagt an på slik litt sleivete sjanger. Men slik er det ikke, og mulig er han verdens beste psykiater in RL, men jeg mener han bør veie sine ord veldig på et nettsted.

Nå er jeg voksen og ikke suicidal, men det kan være slike som får sleivete svar og!!

Og sårbare er vi vel alle her, ellers så hadde vi vel ikke vært her.

Men nok om det--- men som jeg har sagt og står for så er det så mange måter å si ting på.

Håper alt står bra til med deg da Bugge!-- Har observert du har noen dager innimellom, som kunne vært bedre.

Jeg leser alltid dine innlegg, fordi jeg synes du er en flink med ord, du har erfaring fra angst og depr, og er en flink "psykiater" ))

Ha det godt! Jeg har allerede tilbudt deg min email- men forstod det slik at du helt ville være anonym på forumet.

Men jeg ville sette pris på å holde kontakten, for som du skjønner så skal jeg nå ut i RL...hehe... og har tenkt å slutte her på dette forumet. En bestemmelse::wow. Får se om jeg kan klare den da!

Jeg tror det! Men vil savne mange av dere, skjønt ikke så lett å vite hvem som er hvem her, siden nick blir skiftet omtrent for hvert innlegg. Har jo lært meg teknikken selv og:0))

Klem fra [email protected]

Kjære deg.

Fint du har tatt en bestemmelse. Jeg kommer sikkert til å ta meg flere pauser her og kanskje en dag helt.

Det er ikke det at jeg enkelt og greit ikke vil ha kontakt. Det er ganske komplisert for meg. En del av meg ønsker å maile, mens en annen del er redd. En tredje del synes friheten er god. Jeg har nemlig det problemet i RL også at jeg i perioder har overskudd og orker kontakt, i andre ikke. Spesielt i de fysiske sykdomsperiodene mine. Jeg har mange vennskap som har gått litt fløyten fordi jeg ikke har klart å forholde meg til dette. Og kanskje ikke de heller. Her inne trenger jeg ikke forholde meg til det. Og det er godt, og derfor har jeg holdt en "streng linje".

Men bevares, det betyr ikke at jeg ikke kunne tenke meg å treffe mange av de her, se dem inn i øynene, gi dem en klem, prate på en kafe. Inklusive deg.

Setter stor pris på tilbudet med å maile, skal tenke på det.

Uansett har det ikke noe med hva jeg synes om deg. Du er intelligent og tøff, lever med mye angst å forholde deg til, og jeg vet at i RL handler livet ditt om mye mer enn dette.

Lykke til min venn, og fortsett uansett å få den rette hjelpen.

Et råd fra pedagogikken; virker ikke mer av det samme, så finn på noe nytt.

God klem fra bugge.

[Gjest løft-tilhenger]

Kjære deg.

Fint du har tatt en bestemmelse. Jeg kommer sikkert til å ta meg flere pauser her og kanskje en dag helt.

Det er ikke det at jeg enkelt og greit ikke vil ha kontakt. Det er ganske komplisert for meg. En del av meg ønsker å maile, mens en annen del er redd. En tredje del synes friheten er god. Jeg har nemlig det problemet i RL også at jeg i perioder har overskudd og orker kontakt, i andre ikke. Spesielt i de fysiske sykdomsperiodene mine. Jeg har mange vennskap som har gått litt fløyten fordi jeg ikke har klart å forholde meg til dette. Og kanskje ikke de heller. Her inne trenger jeg ikke forholde meg til det. Og det er godt, og derfor har jeg holdt en "streng linje".

Men bevares, det betyr ikke at jeg ikke kunne tenke meg å treffe mange av de her, se dem inn i øynene, gi dem en klem, prate på en kafe. Inklusive deg.

Setter stor pris på tilbudet med å maile, skal tenke på det.

Uansett har det ikke noe med hva jeg synes om deg. Du er intelligent og tøff, lever med mye angst å forholde deg til, og jeg vet at i RL handler livet ditt om mye mer enn dette.

Lykke til min venn, og fortsett uansett å få den rette hjelpen.

Et råd fra pedagogikken; virker ikke mer av det samme, så finn på noe nytt.

God klem fra bugge.

Bugge-jenta skrev:

"Et råd fra pedagogikken; virker ikke mer av det samme, så finn på noe nytt. "

Og da må jeg bare stusse litt? Fra pedagogikken? Hvor i pedagogikken har du det fra? (Jeg sier ikke at det er galt at det kommer fra pedagogikken også sikkert, men jeg har aldri hørt det i den sammenhengen før)

Det er dog en av de tre kjernereglene i LØFT (Løsningsfokusert tilnærming) som spinner ut fra noe familieterapigreier borte der i amerika et sted. Det er tre helt geniale regler, og jeg skulle ønske flere terapeuter også her i Norge hadde litt kjennskap til dem. Det komer vel dog snart får vi håpe.

Uansett: kjernereglene der er:

1) Hvis det ikke er i stykker så ikke reparer det

2) Så snart du vet hva som virker, gjør mer av det

3) Hvis det ikke virker, så ikke gjør det om igjen, gjør noe annerledes.

Helt genialt spør du meg!

(Og for folk som er mer interessert i LØFT så ta et søk på Steve de Shazer, Insoo Kim Berg eller Solution Focused Brief Therapy)

Ps. Det er i alle fall glimrende hvis pedagoger har fått øynene opp for dette, men jeg skulle ønske flere norske terapeuter hadde satt seg inn i det også

[Gjest fanget]

Kjære deg.

Fint du har tatt en bestemmelse. Jeg kommer sikkert til å ta meg flere pauser her og kanskje en dag helt.

Det er ikke det at jeg enkelt og greit ikke vil ha kontakt. Det er ganske komplisert for meg. En del av meg ønsker å maile, mens en annen del er redd. En tredje del synes friheten er god. Jeg har nemlig det problemet i RL også at jeg i perioder har overskudd og orker kontakt, i andre ikke. Spesielt i de fysiske sykdomsperiodene mine. Jeg har mange vennskap som har gått litt fløyten fordi jeg ikke har klart å forholde meg til dette. Og kanskje ikke de heller. Her inne trenger jeg ikke forholde meg til det. Og det er godt, og derfor har jeg holdt en "streng linje".

Men bevares, det betyr ikke at jeg ikke kunne tenke meg å treffe mange av de her, se dem inn i øynene, gi dem en klem, prate på en kafe. Inklusive deg.

Setter stor pris på tilbudet med å maile, skal tenke på det.

Uansett har det ikke noe med hva jeg synes om deg. Du er intelligent og tøff, lever med mye angst å forholde deg til, og jeg vet at i RL handler livet ditt om mye mer enn dette.

Lykke til min venn, og fortsett uansett å få den rette hjelpen.

Et råd fra pedagogikken; virker ikke mer av det samme, så finn på noe nytt.

God klem fra bugge.

Hei Igjen Bugge!

Spar på mailadressen min da...for sikkerhets skyld. Vi kan maile og være anonyme vet du.. msn og... helt anonymt. Det er opp til deg. Ellers så vet jeg mye om å ikke orke, og respekterer det, om du har slike perioder, det har jeg og. Men det er opp til deg. Helt uforpliktende....jeg er iallfall her hvis du vil.

Skaff det en upersonlig yahoo.adresse, så kan du hete bugge og jeg inkink, og vi kan prate som før.

Uansett vil jeg gjerne være din venn....men som sagt ditt valg.. men meg behøver du ikke være redd for på noen som helst måte...

Klem

[bugge -jenta]

Bugge-jenta skrev:

"Et råd fra pedagogikken; virker ikke mer av det samme, så finn på noe nytt. "

Og da må jeg bare stusse litt? Fra pedagogikken? Hvor i pedagogikken har du det fra? (Jeg sier ikke at det er galt at det kommer fra pedagogikken også sikkert, men jeg har aldri hørt det i den sammenhengen før)

Det er dog en av de tre kjernereglene i LØFT (Løsningsfokusert tilnærming) som spinner ut fra noe familieterapigreier borte der i amerika et sted. Det er tre helt geniale regler, og jeg skulle ønske flere terapeuter også her i Norge hadde litt kjennskap til dem. Det komer vel dog snart får vi håpe.

Uansett: kjernereglene der er:

1) Hvis det ikke er i stykker så ikke reparer det

2) Så snart du vet hva som virker, gjør mer av det

3) Hvis det ikke virker, så ikke gjør det om igjen, gjør noe annerledes.

Helt genialt spør du meg!

(Og for folk som er mer interessert i LØFT så ta et søk på Steve de Shazer, Insoo Kim Berg eller Solution Focused Brief Therapy)

Ps. Det er i alle fall glimrende hvis pedagoger har fått øynene opp for dette, men jeg skulle ønske flere norske terapeuter hadde satt seg inn i det også

Hei!

Hvem som har tenkt ut hva og formulert hva, og satt ting i ulike kontekster.osv vet ikke jeg.

Tanken er (som lærer, og i spesialpedagogikkstudiet jeg går på), veldig sentral.

Det gjelder atferd, tilrettelegging av undervisningsopplegg og mange andre ting.

Og det gjelder selvsagt oppdragelse, terapi og en rekke ulike områder.

Heldigvis har nok "skolen" oppdaget dette også. Å gi mer av det samme som ikke fungerer, etter selvfølgelig å ha gitt det litt tid, bunner ofte i tiltaksløshet og fantasiløshet.

Som spesialpedagog er det en viktig tanke å ha med seg, og det er ikke alltid det er en grunnleggende forandring som skal til. Men noen ganger det også.

Takk for interessant innlegg. Jeg skal lese det en gang til )

Vh bugge.

[bugge -jenta]

Hei Igjen Bugge!

Spar på mailadressen min da...for sikkerhets skyld. Vi kan maile og være anonyme vet du.. msn og... helt anonymt. Det er opp til deg. Ellers så vet jeg mye om å ikke orke, og respekterer det, om du har slike perioder, det har jeg og. Men det er opp til deg. Helt uforpliktende....jeg er iallfall her hvis du vil.

Skaff det en upersonlig yahoo.adresse, så kan du hete bugge og jeg inkink, og vi kan prate som før.

Uansett vil jeg gjerne være din venn....men som sagt ditt valg.. men meg behøver du ikke være redd for på noen som helst måte...

Klem

Takk , og jeg skal spare på den. )

Og takk for at du forstår.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Bugge-jenta skrev:

"Et råd fra pedagogikken; virker ikke mer av det samme, så finn på noe nytt. "

Og da må jeg bare stusse litt? Fra pedagogikken? Hvor i pedagogikken har du det fra? (Jeg sier ikke at det er galt at det kommer fra pedagogikken også sikkert, men jeg har aldri hørt det i den sammenhengen før)

Det er dog en av de tre kjernereglene i LØFT (Løsningsfokusert tilnærming) som spinner ut fra noe familieterapigreier borte der i amerika et sted. Det er tre helt geniale regler, og jeg skulle ønske flere terapeuter også her i Norge hadde litt kjennskap til dem. Det komer vel dog snart får vi håpe.

Uansett: kjernereglene der er:

1) Hvis det ikke er i stykker så ikke reparer det

2) Så snart du vet hva som virker, gjør mer av det

3) Hvis det ikke virker, så ikke gjør det om igjen, gjør noe annerledes.

Helt genialt spør du meg!

(Og for folk som er mer interessert i LØFT så ta et søk på Steve de Shazer, Insoo Kim Berg eller Solution Focused Brief Therapy)

Ps. Det er i alle fall glimrende hvis pedagoger har fått øynene opp for dette, men jeg skulle ønske flere norske terapeuter hadde satt seg inn i det også

Dette er glimrende råd.

Jeg har jobbet for dette i mange år.

I psykiatrien syndes det ofte mot alle de tre setningene.

[Gjest anouschka78]

God morgen alle!

Jeg vet jo hva real life er. Det er jo der jeg befinner meg.

Men jeg skjønte ikke det innlegget til NHD i går, er jo ikke akkurat happy for tiden, så selvfølelsen er ikke på topp akkurat, og RL skjønte jeg faktisk ikke hva han mente med, og da jeg fikk den linken om at min surfing nå på nettet burde var over??? Og noe fjas som om jeg skulle være et lite barn,så trodde jeg jeg rett og slett var uønsket med alle mine spørsmål, og mas.

Men overreagerte jo da, sorry...

Vet jo hvor viktig det er å være ute, se ut i verden, høre fuglesangen etc etc. Går tur med hunden min hver morgen jeg. Er glad i familien min, naturen, hører mye på musikk, og leser gode bøker, som jeg anser som tankeflukt.

Jeg sitter ikke kun her, men som deg anouska, så innrømmer jeg og at man blir litt hektet her inne. Og at det til tider kan bli vel mye. Men det tror jeg mange av oss på forumet her plages med:o))... Men jeg synes det kan være terapi det og. Få skrevet det ned, pratet om det, delt erfaringer....etc etc

OG siden jeg ikke har hatt noen lege å forholde meg til siden jul,og jeg har vært i mitt livs krise i mellomtiden, har dette vært min eneste vei, til å prøve å få svar på alt jeg lurer på. Spesielt fordi jeg tålte cipralex så dårlig,spørsmål om burde jeg slutte, var dette normalt å reagere slik?--alle bivirknignene som skremte og fortsatt skremmer meg?? det har vært håpløst og ikke ha hatt noen fagfolk å forholde seg til. Jeg er jo som de som har blitt litt kjent med meg her, engestlig av meg. Og når man blir så syk av medisiner, da følte jeg at dette var eneste stedet jeg kunne forholde meg... så sånn er det.

NHD har svart meg "hva jeg kaller "ovenfra og ned" før. Så det ble til slutt slik at jeg nesten var nervøs for å åpne et svar med rød prikk:0)) Er det en vennlig gest eller ikke???

Derfor har jeg heller ikke brukt NHD i mine innlegg noe særlig i det siste, har heller søkt medmennesker med erfaring.

Er for tiden sykmeldt, har god tid inntil barn og mann kommer hjem. Og da begynner real life for alvor... Da går det i ett her:o)) Som hos folk flest!!!.

Nå ser jeg fram til RL psykiatikeren... og håper å få noen svar der. Jeg har god kjemi med han.

Jeg er ikke den masete og småhysteriske jeg kanskje kan fremstå som her in RL....

Er en veldig vanlig person med angstproblemer som jeg skjuler godt for omverdenen, men med tanker som jeg i et anonymt forum som dette lar flyte litt for fritt kanskje....til noens irritasjon og andres interesse!! Slik er det bare.

Takk til alle!

klem

Det var ikke ment til deg personlig, men det skjønte du heldigvis :-)

Enig om at dette forumet er det eneste vi har enkelte ganger. Fint å få råd og tips i vanskelige stunder.

Jeg synes livet er vanskelig i perioder. Hardt å forstå hvorfor noen skal plages så mye som mange av oss her inne. Det nytter ikke med svada, som at ingen her prøver å bli bedre og gjør det beste ut av sin situasjon. Vi er sterke her inne med en enorm livsgnist!

Hadde andre bare visst hvor vondt det er inne i oss, så mye vondt av gangen!

Det som er positivt med folk her inne er tapperheten og støtten som blir gitt til hverandre. Det er fort gjort å bli "fanget" her inne, blant mennesker som forstår og ikke dømmer. Det blir vårt valg å balansere dette. Jeg øver meg, en dag er jeg borte fra psyk. DOL for godt. Det ønsker jeg for alle andre også :-)

God natt fra A