Teori om manglende sexlyst

[Gjest Hilsen hobbyforskeren]

Etter å ha sett på gjennomsnittet blant mine jevnaldrende venninner har jeg kommet til at av 10 par, så er det ett par som har et likeverdig og tilfredsstillende (etter eget utsagn iallefall...) sexliv. De har regelmessig sex og like god lyst. Det er ytterligere tre par hvor jenta har lyst. Men, paradok, der må mannen 'lures'. Så er det de siste seks da, de 'vanlige' hvor mannen maser og dama har mistet lysten.

Alle disse hadde veldig god sex og stor lyst på sex og hverandre da de ble kjent.

Av erfaring så kommer lysten tilbake igjen hos dem som skiller seg og finner ny partner.

Min teori er da at manglende sexlyst (selvfølgelig unntatt medisin- og medikamentavhengig lystbortfall) nesten alltid har en følelsesmessig bakgrunn. Den som har mistet lysten (på partneren som oftest, men blir ofte oppfattes som mistet lyst på sex generelt!) er ofte den i parforholdet som har blitt eller føler seg dårlig behandlet, ikke respektert, latterliggjort, undertrykt e.l. over flere år. Som regel er det kvinnen (dobbeltarbeide kveler ofte sexlyst), men noen ganger også mannen, til tross for at han i utgangspunktet kan ha sex bare for sex'ens skyld.

Par som respekterer hverandre og behandler hverandre pent mister ikke sexlysten altså. Tror du dette stemmer, NHD?

I såfall er det ikke mange jevnbyrdige ekteskap i min omgangskrets, kan det virke som.

[Gjest puseguro]

Det er da vel ikke akkurat noen hemmelighet at grunnen til at folk slutter å ha sex er for at de ikke har lyst på hverandre lenger. Men det er ingen populær forklaring da det betyr at man må bytte partner, evt jobbe veldig med forholdet.

[lurulf]

Og det spør du NHD om? Han som anbefaler par med manglende sex-lyst å drikke seg snydens?

[Gjest tørrlagt]

Det er da vel ikke akkurat noen hemmelighet at grunnen til at folk slutter å ha sex er for at de ikke har lyst på hverandre lenger. Men det er ingen populær forklaring da det betyr at man må bytte partner, evt jobbe veldig med forholdet.

hei igjen... Noen som ikke har fått med seg at ved forelskelse øker lysthormoner?.

Sexlyst- ikke nødvendigvis kvalitet! senere i livet med samme partner kan aldri sammenlignes med den første tiden.

Når det har gått 2-4 år,og forelselsen lagt seg, så blir det mer på behov. Og mennersker har jo som kjent forskjellig behov. Noen gjør det hver dag, andre en gang i måneden. Det betyr ikke at man ikke er glad i den andre.

Enkelete hevder forelskelsen aldri går over, og heldige er de, men det hører til sjeldenhetene.

Og vet bytte av partner, ny forelskelse--- sier det vel seg selv at lysthormonenene kommer på plass igjen.

Desverre er det mange som forvekseler dette begjæret/forelskelsen og kjærlighet, sexfokusert som samfunnet er blitt. Men jeg tror man må bytte mange ganger i løpet av livet for å holde denne spenningen gående.

Hatt 3 seriøse forhold jeg, like forelsket hver gang ( kun ett ekteskap med barn for ordens skyld-det siste), og samme har skjedd hver gang.

Men jeg bytter ikke ut mannen, barna og hjemmet mitt for spenning og begjær.

Mvh for tiden tørrlagt på grunn av ssri

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Og det spør du NHD om? Han som anbefaler par med manglende sex-lyst å drikke seg snydens?

Hvor har jeg anbefalt det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Denne har jeg sans for:

http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/arkiv/?archiveSection=2063&archiveItem=269069

Det er aldri en årsak til noe som rammer mange.

Blant årsakene er:

En blir for mye venner/bror-søster og glemmer mann-kvinneforholdet

En fokuserer for mye på kontrakter og hvem som gjør hva. Parforholdet blir først og fremst et arbeidsfellesskap.

For mange slår seg sammen for tett for tidlig. En knuller på forelskelsen og tror den vil vare evig. Forelskelse varer maks to år. Enten dør den, eller den reddes av kjærligheten. Det vet en ikke før denne tiden er gått.

Skal komme tilbake med mer når jeg får tid.

[Gjest Cityrella]

Denne har jeg sans for:

http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/arkiv/?archiveSection=2063&archiveItem=269069

Det er aldri en årsak til noe som rammer mange.

Blant årsakene er:

En blir for mye venner/bror-søster og glemmer mann-kvinneforholdet

En fokuserer for mye på kontrakter og hvem som gjør hva. Parforholdet blir først og fremst et arbeidsfellesskap.

For mange slår seg sammen for tett for tidlig. En knuller på forelskelsen og tror den vil vare evig. Forelskelse varer maks to år. Enten dør den, eller den reddes av kjærligheten. Det vet en ikke før denne tiden er gått.

Skal komme tilbake med mer når jeg får tid.

Ganske rart å høre en som liksom er psykiater stadig vekk si at man ikke bør snakle så mye sammen, at kommunikasjon ikke hjelper. For mange er nok problemet nettopp at de IKKE greier å kommunisere, og på rett måte.

[Gjest Cityrella]

hei igjen... Noen som ikke har fått med seg at ved forelskelse øker lysthormoner?.

Sexlyst- ikke nødvendigvis kvalitet! senere i livet med samme partner kan aldri sammenlignes med den første tiden.

Når det har gått 2-4 år,og forelselsen lagt seg, så blir det mer på behov. Og mennersker har jo som kjent forskjellig behov. Noen gjør det hver dag, andre en gang i måneden. Det betyr ikke at man ikke er glad i den andre.

Enkelete hevder forelskelsen aldri går over, og heldige er de, men det hører til sjeldenhetene.

Og vet bytte av partner, ny forelskelse--- sier det vel seg selv at lysthormonenene kommer på plass igjen.

Desverre er det mange som forvekseler dette begjæret/forelskelsen og kjærlighet, sexfokusert som samfunnet er blitt. Men jeg tror man må bytte mange ganger i løpet av livet for å holde denne spenningen gående.

Hatt 3 seriøse forhold jeg, like forelsket hver gang ( kun ett ekteskap med barn for ordens skyld-det siste), og samme har skjedd hver gang.

Men jeg bytter ikke ut mannen, barna og hjemmet mitt for spenning og begjær.

Mvh for tiden tørrlagt på grunn av ssri

Jeg var i et forhold som varte i 8-9 år. I begynnelsen var vi kaniner som alle. Men det gikk over raskt ca etter et år. Vi ble søster-bror og jeg tente overhodet ikke på ham, så sex hadde vi ikke mye av de suste årene.

Han jeg er sammen med nå er jeg like kanin med enda, selv etter over 2 år, men forelskelsen er over for min del. Gått over til kjærlighet.

Jeg tror det kommer mye ann på hvor godt man klaffer med partner jeg hvor godt tenningen holder seg, ikke bare avhengig av hormoner og forelskelse.

Min nye gir meg bare rett og slett så mye mer.

[Mrs. Wallace]

Ganske rart å høre en som liksom er psykiater stadig vekk si at man ikke bør snakle så mye sammen, at kommunikasjon ikke hjelper. For mange er nok problemet nettopp at de IKKE greier å kommunisere, og på rett måte.

Greia er vel at prat ikke nødvendigvis innebærer det samme som effektiv kommunikasjon - og at god kommunikasjon består av mer enn prat.

[Gjest Cityrella]

Greia er vel at prat ikke nødvendigvis innebærer det samme som effektiv kommunikasjon - og at god kommunikasjon består av mer enn prat.

Problemet er vel like mye at menn prater for lite enn at damer prater for mye. Ikke alltid men, i mange tilfeller.

Har jo skjønt at han hpobby psykologen som holder til her inne ikke har særlig peiling, og han virker faktisk ganske mannsjåvinistisk.

Problemer i parforhold skal løses enten med å drikke seg full eller se porno. Hvis det er slike råd folk får, er det ikke rart det er masse skilsmisser....

[lurulf]

Hvor har jeg anbefalt det?

På åpent forum.

[Gjest hvor da?]

På åpent forum.

vis oss linken

[Gjest flathillchick]

Problemet er vel like mye at menn prater for lite enn at damer prater for mye. Ikke alltid men, i mange tilfeller.

Har jo skjønt at han hpobby psykologen som holder til her inne ikke har særlig peiling, og han virker faktisk ganske mannsjåvinistisk.

Problemer i parforhold skal løses enten med å drikke seg full eller se porno. Hvis det er slike råd folk får, er det ikke rart det er masse skilsmisser....

det fremgikk nå ikke av innlegget at alle problemer i parforhold skal løses slik. men jeg er faktisk enig i jeg, at i det tilfellet, så virket det som en god ide. Når det er to som trenges å løse opp litt, som er sjenert for hverandre og ikke tørr tø opp til å gjøre noe med sexlivet og det etter 8 år. Drekke seg snydens og se en pornofilm virka faktisk som et sabla godt råd.:-)

[Gjest tanker om samliv]

Ganske rart å høre en som liksom er psykiater stadig vekk si at man ikke bør snakle så mye sammen, at kommunikasjon ikke hjelper. For mange er nok problemet nettopp at de IKKE greier å kommunisere, og på rett måte.

Tror faktisk det er noe i det. Det går an å bli for gode venner og.

Ville tro noe av spenningen i et forhold, uteble når hele sjelen blir blotlagt. Kanskje bede å være litt hemmelighetsfull.

Selvsagt skal vi prate, og støtte hverandre når det er noe. Men en bitteliten avstand tror jeg bevarer spenningen litt lenger iallefall.

De skilte vennene jeg har,og et er faktisk mange, har jeg misunt fordi det virket som de hadde det så godt og fredfult sammen. Lite krangel, og aldri storm.

Men det er faktisk de som er gått fra hverandre. Fredsonheten, var likegyldighet!!!

Mitt samliv har nok stormet litt for mye, men ditto gjenforeninger, og vi ferier snart 20 år.

Mye har vært slitsomt, men det har aldri fått sjanjen til å bli kjedelig.

noen tanker, og her er det klart ingen regel uten unntak.

[Gjest Cityrella]

det fremgikk nå ikke av innlegget at alle problemer i parforhold skal løses slik. men jeg er faktisk enig i jeg, at i det tilfellet, så virket det som en god ide. Når det er to som trenges å løse opp litt, som er sjenert for hverandre og ikke tørr tø opp til å gjøre noe med sexlivet og det etter 8 år. Drekke seg snydens og se en pornofilm virka faktisk som et sabla godt råd.:-)

Ja, det hadde nok virket som en katalysator for oppløsning av forholdet om ikke noe annet.

[Dory]

På åpent forum.

Jeg tror han refererte til en annen psykiater/professor... B. Grünfeld....

Det var hannes tips..

[dog1365380703]

Manglende sexlyst tror jeg bunner ofte i mangel på respekt.

I dagens samfunn er nermest alt snudd på hodet. Det er alt for liten forskjel på man og kvinne.

Det er blitt vanskelig å være mann som må gå i forkle hjemme og skifte bleier. Og hvis ikke oppvasken blir tatt blir den en diskusjon uten dimmensjoner. SAMMTIDIG blir det forventet at man snur tvert og blir en machoman i sengen.

To SVÆRT motstridende roller.

For kvinnen er det nermest blitt en skam å være feminin. Skal helst ha god kariere og bedre lønn enn mannen.

De vil gjøre ALT det samme som mannen men blir sur om man ikke hjelper dem å "løfte"

Du skal selvfølgelig ikke slå en kvinne men du må gjerne "skyte" dem i militæret.

Dette er satt helt på spissen, men faktisk ser jeg mange ekteskap der jeg skulle ønske jeg kunne være den ene parten bare så pass lenge at jeg kunne be den andre ryke å reise.

Trodde selv at jeg var blitt begynt å bli impotent men det var før jeg traff en som respekterer meg og som er lett og respektere tilbake. Og som dessuten oser av kvinne og som lar meg få lov til å være man. Og her er det ikke snakk om nyforelskelse lenger.

Hun lar meg føle at det er MEG hun vil ha. Og jeg gir henne alt av kjerlighet og respekt med glede og trygghet tilbake med glede.

For der hun kommer fra er det fortsatt en skam å være utro og man skiller seg ikke uten at det er høyst nødvendig.

Hvis jeg skulle gått "tilbake" til den som brautet inn døren uten å si hei og spurte om jeg hadde gjort "min del" av husarbeidet hadde jeg blitt impotent igjen.

[Gjest Hilsen hobbyforskeren]

Manglende sexlyst tror jeg bunner ofte i mangel på respekt.

I dagens samfunn er nermest alt snudd på hodet. Det er alt for liten forskjel på man og kvinne.

Det er blitt vanskelig å være mann som må gå i forkle hjemme og skifte bleier. Og hvis ikke oppvasken blir tatt blir den en diskusjon uten dimmensjoner. SAMMTIDIG blir det forventet at man snur tvert og blir en machoman i sengen.

To SVÆRT motstridende roller.

For kvinnen er det nermest blitt en skam å være feminin. Skal helst ha god kariere og bedre lønn enn mannen.

De vil gjøre ALT det samme som mannen men blir sur om man ikke hjelper dem å "løfte"

Du skal selvfølgelig ikke slå en kvinne men du må gjerne "skyte" dem i militæret.

Dette er satt helt på spissen, men faktisk ser jeg mange ekteskap der jeg skulle ønske jeg kunne være den ene parten bare så pass lenge at jeg kunne be den andre ryke å reise.

Trodde selv at jeg var blitt begynt å bli impotent men det var før jeg traff en som respekterer meg og som er lett og respektere tilbake. Og som dessuten oser av kvinne og som lar meg få lov til å være man. Og her er det ikke snakk om nyforelskelse lenger.

Hun lar meg føle at det er MEG hun vil ha. Og jeg gir henne alt av kjerlighet og respekt med glede og trygghet tilbake med glede.

For der hun kommer fra er det fortsatt en skam å være utro og man skiller seg ikke uten at det er høyst nødvendig.

Hvis jeg skulle gått "tilbake" til den som brautet inn døren uten å si hei og spurte om jeg hadde gjort "min del" av husarbeidet hadde jeg blitt impotent igjen.

Var det ikke akkurat det jeg sa da? At manglende sexlyst bunnet i følelsesmessige misforhold mellom paret! Du taklet jo ikke en kvinne som ikke respekterte deg. Som oftest er det omvendt. Når du fikk en kvinne som var det du trengte, så kom lysten tilbake. Følelsesavhengig sexlyst altså. Du trenger å bli respektert for å ha lyst. Det er vel særlig kvinner som sliter med det der respektgreiene. Det er jo det de fleste maser om. 'I senga er jeg bra nok'-utsagnet!

[dog1365380703]

Var det ikke akkurat det jeg sa da? At manglende sexlyst bunnet i følelsesmessige misforhold mellom paret! Du taklet jo ikke en kvinne som ikke respekterte deg. Som oftest er det omvendt. Når du fikk en kvinne som var det du trengte, så kom lysten tilbake. Følelsesavhengig sexlyst altså. Du trenger å bli respektert for å ha lyst. Det er vel særlig kvinner som sliter med det der respektgreiene. Det er jo det de fleste maser om. 'I senga er jeg bra nok'-utsagnet!

Det var gjerne slik før, men tror det gjelder ofte begge parter.

Det jeg skrev er bare en teori og et eksempel.

Det finnes mange grunner og gjelder like mye for begge parter.

Kjemien spiller også en stor rolle.

[PieLill]

Det er ikke bare forholdet mellom paret her og nå som påvirker dette.

To personer går inn i et forhold med ulik bagasje av gode og dårlige erfaringer og forventninger.

Sex kan gi negative assosiasjoner som ikke har noe med partneren å gjøre.

Ulike forventninger ot ønsker kan også skape problemer for et ellers samstemt par.

mvh