Ønsker råd panikkangst

[farrell]

Hei

Jeg har slitt med deprasjon og angst i rundt 10 år. Er 29 år nå. Denne vanlige angsten, som jeg kaller den, har jeg med tiden lært meg å leve med. Nå har jeg dessverre også utviklet panikkangs/agorafobi.Dette har pågått i rundt tre mnd nå. Etter slike anfall greier jeg ikke å fungere normalt på et par dager. Fjern, svimmel og ukonsentert. Den ironiske grunnen til at anfallene er så sterke er at jeg har utviklet denne fobien bak kassa i kjøpesenteret....en intens kamp har pågått for å skjule dette i timesvis...til slutt greide jeg ikke mer og måtte sykmeldes, noe jeg pr d.d. er.

Går nå til psykolog, spiser Cipralex og sobril. Påbegynt etter at fobien var utviklet.

Finnes det noen her som har greid å overvinne panikkanst/fobi? Ønsker mer enn gjerne å komme ut av dette og råd samt all håp om at dette er mulig tas imot med stor takk!

Nå føles det bare helt håpløst da jeg gang på gang har prøvd uten å lykkes. Må jeg godta denne angsten også?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det/de egentlige panikkanfallene skyldes en biokjemisk forstyrrelse og behandles med SSRI, ofte litt større doser enn standard depresjonsdoser.

Som følge av panikkanfallene utvikles angst for nye anfall samt agorafobi. Dette er en "psykologisk" angst som behandles med kognitiv psykoterapi og ofte tillegg av eksponering.

Forut for den første panikken har en ofte hatt store livspåkjenninger som har vært en utløsende faktor. Om en ikke greier å justere de psykososiale stressorene, har lidelsen en tendens til å komme tilbake.

[Gjest afasi]

Du er ikke disponert for karlidelser? Høres nesten ut som TIA ("drypp").

[farrell]

Du er ikke disponert for karlidelser? Høres nesten ut som TIA ("drypp").

Etter å ha levd med den vanlige angsten trodde jeg ikke selv at noe verre kunne kontrolere meg. Så i begynnelsen av panikkanfallene/fobien tvilte jeg selv på at det var mulig å bli så fysisk dårlig av psyken. Jeg har tatt blodprøver og div andre tester som ikke ga andre resultater enn B vitamin mangel.

Det hele startet med uvikelighetsfølelse, så kom svimmelheten, derretter fulgte panikkangsten, angst for panikkangsten og agorafobien!

Uvirkelighetsfølelsen og angsten er jeg kjent med fra tidligere så en psykisk sammenheng var ikke vanskelig å godta

Grunnen til at jeg blir fullstendig tappet av detter er enkel. Flere dager i forveien psyker jeg meg opp til å gå på jobb, når jeg er der når angsten/fobien toppen. Her brukes mange krefter og unskyldninger for å greie å gjennomføre den minste oppgave med et smil:-). Unngår kundene, setter meg ned for å ikke besvime pga svimmelheten og angsten, rømmer en tur over det lange gulvet til utgansdøren, går på toalettet osv.Den lengste perioden jeg har greid å holde ut i denne tilstanden er fire timer. Så bærer det hjem fullstendig utkjørt....forblir så i denne "tåka" et par dager. Psyket meg opp igjen for så å gå tilbake til en ny reprise....som da var blitt enda verre. Til slutt greide ikke kroppen mer og jeg måtte få en person til å hente meg for å komme ut av senteret og hjem...

Dette virker like ulogisk for meg som for en som aldri har opplevd det....hvordan kan jeg bli redd noe så ufarlig...?

Det er ikke meningen å syte, er bare fryktelig skremt for tiden.....:-)

[Gjest afasi]

Etter å ha levd med den vanlige angsten trodde jeg ikke selv at noe verre kunne kontrolere meg. Så i begynnelsen av panikkanfallene/fobien tvilte jeg selv på at det var mulig å bli så fysisk dårlig av psyken. Jeg har tatt blodprøver og div andre tester som ikke ga andre resultater enn B vitamin mangel.

Det hele startet med uvikelighetsfølelse, så kom svimmelheten, derretter fulgte panikkangsten, angst for panikkangsten og agorafobien!

Uvirkelighetsfølelsen og angsten er jeg kjent med fra tidligere så en psykisk sammenheng var ikke vanskelig å godta

Grunnen til at jeg blir fullstendig tappet av detter er enkel. Flere dager i forveien psyker jeg meg opp til å gå på jobb, når jeg er der når angsten/fobien toppen. Her brukes mange krefter og unskyldninger for å greie å gjennomføre den minste oppgave med et smil:-). Unngår kundene, setter meg ned for å ikke besvime pga svimmelheten og angsten, rømmer en tur over det lange gulvet til utgansdøren, går på toalettet osv.Den lengste perioden jeg har greid å holde ut i denne tilstanden er fire timer. Så bærer det hjem fullstendig utkjørt....forblir så i denne "tåka" et par dager. Psyket meg opp igjen for så å gå tilbake til en ny reprise....som da var blitt enda verre. Til slutt greide ikke kroppen mer og jeg måtte få en person til å hente meg for å komme ut av senteret og hjem...

Dette virker like ulogisk for meg som for en som aldri har opplevd det....hvordan kan jeg bli redd noe så ufarlig...?

Det er ikke meningen å syte, er bare fryktelig skremt for tiden.....:-)

Det svaret jeg skrev var jo helt bort i natta. Vet ikke hva som har skjedd, men det var ment som svar på et anna innlegg.. Beklager.

Håper du finner ut av det uansett!

[studmuffin]

Hei!

Jeg har også fått diagnosen panikkangst, for litt over en mnd siden.

Det kom som lyn fra klar himmel. Etter det første skikkelige anfallet var jeg dårlig i 2 uker. Fikk et skikkelig trykk i hodet og i tinningen, hodepine, svimmel hele tiden og jeg følte at jeg gikk utafor meg selv eller ikke var til stede. Sistnevnte var det absolutt verste.

Etter dette første anfallet har jeg nå fått skikkelig angst for at jeg skal få kreft ( overalt i kroppen) og for at jeg skal få noen sykdommer i hodet(blødning, slag osv). Når jeg fikk anfallet trodde jeg at jeg fikk hjerneblødning, mistet følelsen i ansiktet ble kjempe svimmel og redd. Klarte ikke stå oppreist, hadde aldri hørt om panikkanfall før, så hjerneblødning var det eneste som slo meg. Mulig at dette er derfor jeg er så redd for å få en dødelig sykdom.

Legen mente at anfallene kommer av stress. Var inne i eksamens periode, har barn og generelt mye å drive på med. Han skrev ut cipralex til meg samt alopam til de verste anfallene i startfasen av cipralexen. Etter et par uker ble jeg straks bedre, men vet ikke om det er cipralexen eller det at jeg var ferdig på skolen som utløste dette. Har nå begynt å jobbe og føler meg litt dårlig igjen, men ikke i nærheten av slik som det va i begynelsen.

Har egentlig ikke så mange gode råd til deg, men det kan vel kanskje være greit for deg å høre hvordan andre i samme situasjon har det?

Det er ufattelig rart at at psyken kan gjøre en så fysisk dårlig, spør du meg, men slik er nå det bare..

God bedring, håper du blir bedre!

Det er nå uansett godt å vite at det er flere av oss.

[farrell]

Hei!

Jeg har også fått diagnosen panikkangst, for litt over en mnd siden.

Det kom som lyn fra klar himmel. Etter det første skikkelige anfallet var jeg dårlig i 2 uker. Fikk et skikkelig trykk i hodet og i tinningen, hodepine, svimmel hele tiden og jeg følte at jeg gikk utafor meg selv eller ikke var til stede. Sistnevnte var det absolutt verste.

Etter dette første anfallet har jeg nå fått skikkelig angst for at jeg skal få kreft ( overalt i kroppen) og for at jeg skal få noen sykdommer i hodet(blødning, slag osv). Når jeg fikk anfallet trodde jeg at jeg fikk hjerneblødning, mistet følelsen i ansiktet ble kjempe svimmel og redd. Klarte ikke stå oppreist, hadde aldri hørt om panikkanfall før, så hjerneblødning var det eneste som slo meg. Mulig at dette er derfor jeg er så redd for å få en dødelig sykdom.

Legen mente at anfallene kommer av stress. Var inne i eksamens periode, har barn og generelt mye å drive på med. Han skrev ut cipralex til meg samt alopam til de verste anfallene i startfasen av cipralexen. Etter et par uker ble jeg straks bedre, men vet ikke om det er cipralexen eller det at jeg var ferdig på skolen som utløste dette. Har nå begynt å jobbe og føler meg litt dårlig igjen, men ikke i nærheten av slik som det va i begynelsen.

Har egentlig ikke så mange gode råd til deg, men det kan vel kanskje være greit for deg å høre hvordan andre i samme situasjon har det?

Det er ufattelig rart at at psyken kan gjøre en så fysisk dårlig, spør du meg, men slik er nå det bare..

God bedring, håper du blir bedre!

Det er nå uansett godt å vite at det er flere av oss.

Hei "studmuffin"!

Så fint at du tok deg tid til å svare. Å vite at mann ikke er alene er kanskje viktigere enn noe råd!:-)

Fint at det går bedre med deg. Er kanskje håp for meg også da, om det var Cipralexen som tok bort den værste angsten hos deg. Har bare brukt Cipralex en uke så venter fortsatt på virkningen.

Krysser fingrene for oss begge og alle andre som sliter med dette trasige angstgreiene!:-)

[studmuffin]

Hei "studmuffin"!

Så fint at du tok deg tid til å svare. Å vite at mann ikke er alene er kanskje viktigere enn noe råd!:-)

Fint at det går bedre med deg. Er kanskje håp for meg også da, om det var Cipralexen som tok bort den værste angsten hos deg. Har bare brukt Cipralex en uke så venter fortsatt på virkningen.

Krysser fingrene for oss begge og alle andre som sliter med dette trasige angstgreiene!:-)

Ja, det er helt sant.

Var hos legen i dag, men han var stresset så jeg fikk ikke snakket skikkelig med ham.

Har følt meg så stressa å oppjaget i det siste, hadde også høyt blodtrykk (sikkert pga stress) så jeg skal nå gå over fra cipralex til efektor eller hva de heter, så da får vi se igjen..sto jo så mange skumle bivirkninger i pakningsvedlegget at man kan jo få angst av mindre, he he..

Om du har gått på cipralex bare en uke så går det jo kanskje en stund til før du merker noe bedring. Det varierer veldig fra person til person, men det kan ta opptil 6 uker tror jeg.

Jeg merket stor forskjell etter mindre enn 2 uker.

Går til lege hver 2 uke for kontroll.

God bedring til deg også! Du kan jo bruke denne tråden og komme innom av og til så får jeg høre hvordan det går med deg

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er helt sant.

Var hos legen i dag, men han var stresset så jeg fikk ikke snakket skikkelig med ham.

Har følt meg så stressa å oppjaget i det siste, hadde også høyt blodtrykk (sikkert pga stress) så jeg skal nå gå over fra cipralex til efektor eller hva de heter, så da får vi se igjen..sto jo så mange skumle bivirkninger i pakningsvedlegget at man kan jo få angst av mindre, he he..

Om du har gått på cipralex bare en uke så går det jo kanskje en stund til før du merker noe bedring. Det varierer veldig fra person til person, men det kan ta opptil 6 uker tror jeg.

Jeg merket stor forskjell etter mindre enn 2 uker.

Går til lege hver 2 uke for kontroll.

God bedring til deg også! Du kan jo bruke denne tråden og komme innom av og til så får jeg høre hvordan det går med deg

Unnskyld at jeg bryr meg, men dette hørtes merkelig ut.

Hvorfor skal du skifte fra Cipralex til Efexor?

En av få grunner til ikke å bruke Efexor er faktisk høyt blodtrykk.

[studmuffin]

Unnskyld at jeg bryr meg, men dette hørtes merkelig ut.

Hvorfor skal du skifte fra Cipralex til Efexor?

En av få grunner til ikke å bruke Efexor er faktisk høyt blodtrykk.

Hmm, ja, det kan du si. Sa til ham at jeg sliter med nattesøvn og at jeg føler meg så oppjaget og stressa. Målte blodtrykket mitt og sa det var litt høy (125/88).

Bør jeg ta det opp med legen da tror du? Eller skal jeg vente til neste time om to uker?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hmm, ja, det kan du si. Sa til ham at jeg sliter med nattesøvn og at jeg føler meg så oppjaget og stressa. Målte blodtrykket mitt og sa det var litt høy (125/88).

Bør jeg ta det opp med legen da tror du? Eller skal jeg vente til neste time om to uker?

Kan ikke se at det finnes noen som helst faglig begrunnelse for at dette skulle bli bedre med Efexor. Legens beslutning virker helt tilfeldig.