er jeg egentlig litt for sær?

[Gjest Frøken fisk]

Til mandag må jeg ringe tilbake til psyk-sykepleier som jeg var til en samtale med for en tid tilbake siden, dro aldri tilbake. Ringer jeg ikke tilbake går sjansen til litt hjelp fra meg. Har utsatt og utsatt det kontinuerlig, men har også innsett at noen samtaler ikke ville vært så dumt. Synes bare det er vanskelig å prate om ting, og damer irriterer meg ekstra mye. Slik var det med helsesøster og familieterapaut for en stund siden og, dro aldri tilbake da heller. Kan jeg spørre dps om å få en mannlig terapaut, eller vil de synes det er altfor sært? Joda, jeg burde gi henne en sjanse osv osv, men den sinne og irritasjon det fører med seg, gjør at hele greiene virker meningsløst, og vondt blir værre. Blir tverr og vil iallefall ikke prate med henne mer, for så sær er jeg. jeg innbiller meg at en mann kan være mer rett på sak, iforhold til de "jeg skjønner hva du mener" (kan iallefall late som for din skyld)damene jeg har prata med. Finnes det noen fler som synes slikt er irriterende?

[bugge -jenta]

Selv har det aldri vært aktuelt for meg å gå til en kvinnelig terapeut.

Tror jeg profiterer mye på at han er mann og jeg kvinne. Kall det ying og yang om du vil.

Vi utfyller hverandre føler jeg. Og dessuten hadde jeg ikke orket en kvinne. Jeg har større respekt for menn, siden jeg projiserer min egen usikkerhet og dårlige selvfølelse over på en kvinne.

Dessuten blir menn hørt mer enn kvinner tror jeg, og jeg trenger noen i systemet som når frem.

Likestillingen er ikke kommet så langt som en liker å tro.

[Gjest pillebruker]

Jeg tror helt klart du kan spørre om du kan få en mann. Det er jo ikke sikkert de kan tilby deg en mann, men jeg tror ikke de oppfatter det som sært å spørre.

Selv går jeg til samtaler på dps og jeg har alltid blitt spurt om jeg ønsker mann eller dame. Jeg har ingen preferanser på det, da, men ettersom de alltid spør må det jo være vanlig og forståelig å ha det.

[Gjest frøken fisk]

Selv har det aldri vært aktuelt for meg å gå til en kvinnelig terapeut.

Tror jeg profiterer mye på at han er mann og jeg kvinne. Kall det ying og yang om du vil.

Vi utfyller hverandre føler jeg. Og dessuten hadde jeg ikke orket en kvinne. Jeg har større respekt for menn, siden jeg projiserer min egen usikkerhet og dårlige selvfølelse over på en kvinne.

Dessuten blir menn hørt mer enn kvinner tror jeg, og jeg trenger noen i systemet som når frem.

Likestillingen er ikke kommet så langt som en liker å tro.

Takk det var godt å høre at fler faktisk ikke synes det er allright å prate om allverdens med andre damer. Da kanskje jeg skal ta mot til meg å ringe for å bytte. Takk og takk

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er langt fra uvanlig at pasienter har ønsker i forhold til om terapeuten skal være mann eller kvinne.

Du kan helt klart be om å få en mann.

Om du skulle starte en terapi på et senere tidspunkt, er det best om du sier fra på forhånd. Da slipper du å begynne med en for så å måtte skifte.

[Gjest tjohooo]

Men på en side gir jo en kvinnelig behandler deg en utmerket mulighet til å komme rett til bunns i dine problemer med det samme kjønn

[Gjest svaksterk]

Men på en side gir jo en kvinnelig behandler deg en utmerket mulighet til å komme rett til bunns i dine problemer med det samme kjønn

hehe, tenkte det samme :-)