Psykiske sykmeldinger?

[Gjest farrell igjen]

Hei

Her sitter jeg med klamme, iskalde fingre ute av stand til å vurdere min egen situasjon...

Det gjelder sykmelding, stress og dårlig samvittighet...

På tide å syte igjen. Lider av angst,depresjon,sosial angst, panikkangst/agorafobi. For dem som har lest ang. meg tidligere har jeg utviklet panikkangsten/agorafobien i jobbsammenheng og det er derfor jeg er sykmeldt nå. Nok om det.

Har aldri vært sykmeldt tidligere og har, som sikkert de fleste, problemer med å godta egne psykiske problemer som grunn til fravær fra jobb. (Dog er det kanskje på tide å ta meg selv på alvor) Hvor psykisk syk må man være for å ikke gå til jobben? Vet at slike problemer er både individuelle og av forskjellige grader, men om jeg nå føler at jeg ikke greier å "måle" min egen sykdomsgrad? Er ubeskrivelig redd for å gå tilbake til jobben om en uke! Jada, det ligger naturlig i min fobiske psyke å ikke ville det, unngå, unngå..

Av ren desperasjon betaler jeg midlertidig en privat psykolog for behandling. H*n sendte meg videre til polikliniske etter første samtale da denne psykologen ikke er tilgjengelig ukentlig og fordi det hele ville bli for dyrt for meg. Har fått time for utgreiing/behandling om tre uker, det føles uendelig lenge til nå.

Har ikke fått noen direkte behandlig for panikkangst/agorafobi ennå, noe som bekymrer meg. Er det forventet at jeg skal ordne dette på egen hånd for å komme tilbake til jobben snarest mulig? I dag var jeg forresten innom senteret med følge, var helt fjern og svimmel. Prøver å motivere meg selv men er en kombinasjon av tom og superstressa/kaotisk innvendig, depresjonen har tatt et ekstra tak i meg pga dette.

Og de på jobben maser, skal jo har ferie de også. Har ikke greid å fortelle det egentlige problemet og vet ikke om jeg noen gang greier å si det.

Bør jeg presse kroppen tilbake på jobb eller kan jeg be om lengre sykmelding? Er helt rådvill ang dette.

Skal ha en samtale til med den private psykologen før sykmeldingen går ut men aner ikke hvordan h*n ser på situasjonen.

Aner ikke hva jeg vil med dette....kanskje vite litt om andres erfaringer ang. psykiske sykmeldinger og tidsperspektiver?

[Orio]

Ta det opp med psykologen når du har time.

Selv tror jeg det kan være lurt å forlenge sykmeldingen to uker (til du har vært på poliklinikken og snakket med dem der). Da vet du litt mer om hva som skal skje, hva slags behandling du skal ha, hvor lang tid du trenger for å bli bra nok til å jobbe etc. Lurt å rådføre seg med de som skal stå for behandlingen i slike tilfeller.

[farrell]

Ta det opp med psykologen når du har time.

Selv tror jeg det kan være lurt å forlenge sykmeldingen to uker (til du har vært på poliklinikken og snakket med dem der). Da vet du litt mer om hva som skal skje, hva slags behandling du skal ha, hvor lang tid du trenger for å bli bra nok til å jobbe etc. Lurt å rådføre seg med de som skal stå for behandlingen i slike tilfeller.

Må bare takke for svaret.

Har fulgt rådet ditt. Føler meg mye roligere nå etter å ha snakket med psykologen som var helt enig i konklusjonen.

Så fint å ha folk som kan være litt mer klartenkte og se saken fra utsiden når hodet er fult av kaotiske tanker. Takk. takk...:-)

[Orio]

Må bare takke for svaret.

Har fulgt rådet ditt. Føler meg mye roligere nå etter å ha snakket med psykologen som var helt enig i konklusjonen.

Så fint å ha folk som kan være litt mer klartenkte og se saken fra utsiden når hodet er fult av kaotiske tanker. Takk. takk...:-)

Hyggelig å være til litt hjelp nå og da...