Selvskading

[ensomulv]

Jeg har vært selvskader i ti år nå,skadet meg hver dag. Hvordan skal jeg slutte elle prøve å redusere skadingen min? Har at mange innlegelser bak meg men inngen ting har hjulpet. Jeg er/tror veldig mottiver til å slutte nå. Fordi hatter kroppen min nå fordi den er fullt av arr,tør ikke å vise til andre hvordan jeg ser ut og så har jeg kuttet overe så mange nerver/sener så har mistet mye av følelsene i armene/føttene.

Hva annet kan jeg gjøre når jeg føler stor trang til å skade meg? Har ingen å snakke om dette og alle minner venner har stukket av fordi klarte ikke å forholde seg til deg jeg gjore. Så føler meg veldig ensom nå.

Er det noe så hvet hvordan jeg skal klare meg og bli litt friskere?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ved all selvskading enten det er din form, røyking, overspising, narkotika, eller alkoholisme, vil terapi hjelpe et stykke. Likevel er det min erfaring at til slutt må det også til en klar bestemmelse om endring. I tillegg til dette må det være en klar vilje til å ta på seg det ubehag det alltid er å slutte med slike handlinger.

Det finnes ingen hjelp/terapi/medisiner osv som gjør at denne prosessen går smertefritt.

[Bitis Gabonica]

Ved all selvskading enten det er din form, røyking, overspising, narkotika, eller alkoholisme, vil terapi hjelpe et stykke. Likevel er det min erfaring at til slutt må det også til en klar bestemmelse om endring. I tillegg til dette må det være en klar vilje til å ta på seg det ubehag det alltid er å slutte med slike handlinger.

Det finnes ingen hjelp/terapi/medisiner osv som gjør at denne prosessen går smertefritt.

Selvskading er en hengemyr jeg sitter i selv. Er nok sant det som NHD sier at man må være motivert.

Du har kanskje hørt det før, men for meg har det hjulpet å finne alternative måter å takle psykisk smerte på. Det tar tid, og noen ganger sprekker jeg med selvskadinga. Derfor ønsker jeg ikke å love noen gull og grønne skoger, bare at det er mulig å minske problemet en hel del. Mine alternativer er å ha folk rundt meg, komme på andre tanker ved å lese/høre lydbøker, gå en rask tur o.l. Blir det for ille tar jeg noe beroligende, men det er bare hvis jeg MÅ.

Å ha kontakt med andre med samme problemer har også vært verdifullt for meg, men det er viktig å være bevisst på at ønsket om bedring er gjensidig så man ikke ender opp med å trekke hverandre ned.

Hvis du ikke allerede kjenner til "deppa" så har du linken her:

http://www.deppa.com/

Her er bla. et forum om selvskading.