Hva når psykopaten er i familien?

[Gjest ..daughter]

"Dra! Kom dere unna!" Hvor ofte har jeg ikke hørt eller lest dette når det gjelder psykopater. Kan vel ikke være mer enig. Psykopater eller mennesker med psykopatiske adferdsproblemer kan være verdens mest sjarmerene mennesker, og de er utrolig lette å bli glad i. Lynsmarte og flinke skal de også ha æren av å være. Men de er verdensmestre i å lyge, manipulere og de har de mest utrolig måter å ty til for å få det på deres måte. Selv gjør de ingen feil og er egentlig best i det aller meste. Blander man dette med alkohol og/eller piller får man en interessant mix!

Så jenter, viser det seg at dere er sammen med en psykopat - ligg unna!

Men hva når psykopaten er i familien?

Jeg sliten, jeg. Og drittlei av å bekymre meg for hva han finner på neste gang. Drittlei av å høre løgner, lukte fyll - ja bare det å være vitne til galskapen gjør meg drittlei! Men pappa er snill, han. Han setter meg høyest av alt (..etter seg selv...), og jeg tviler ikke ett sekund på at han er glad i meg. Selv innser han ikke problemet ("hvilket problem?") og bare det å være vitne til hvordan han ødelegger alle han møter, gjør meg vondt. Skilt. ja, men det finnes alltid nok av folk der ute som kan sjarmeres...deretter knuses. Skal jeg gå ut der å advare dem, mener dere? Nytter ikke.....Skal ha tid til litt andre ting jeg og...

Det som gjør alt verre er jo at jeg er økonomisk avhengig av at alt "fungerer"...(vedder på han sørget for det med vilje, bare for å være sikker på å "beholde meg")

Ja, jenter....møter dere noen gang en kjekk mann som dere blir glad i - kom dere unna hvis han er psykopat!Kom dere unna før det er for sent!

Men hva med oss som ikke kan, som egentlig ikke vil....

..bare håper jeg, på at det blir bedre...på en eller annen måte....jenter er jo som sagt kjent for å være naive....

[maire]

Jeg er datter av en med diagnosen dyssosial/antisosial og skjønner hva du mener. Men, du har et valg. Du kan velge å skaffe deg en plattform der du ikke er avhengig av faren din økonomisk, du kan, som de fleste andre, stå på egne ben.

Kanskje mener du det er "umulig", men det er antakeligvis ikke det. Det er bare mindre "bekvemmelig". Du får sannsynligvis en mer kronglete hverdag i praksis, men til gjengjeld får du din egen frihet.

Jeg valgte pappa bort da jeg skjønte jeg ble syk av ham. Det var ikke et enkelt valg, og det har plaget meg veldig i mange år at jeg har vært så "kynisk", men det var nødvendig for å bevare selvrespekten (det jeg har av selvrespekt).

Selv om man har en psykopat i familien, betyr ikke det at man må leve under hælen på vedkommende for evig og alltid.

Lag en sirkel rundt deg selv der du ikke slipper andre innenfor enn de du vet gir deg en nettogevinst.

Problemet nå er vel egentlig ikke psykopaten i familien din, men din egen ambivalens i forhold til hvor mye du skal godta i forhold til det du syns du mottar(?)

Lev heller mer fattig og på egne ben, enn prisgitt en psykopat! Det er jo akkurat som de vil ha det om du på en eller annen måte er avhengig av dem. Sett deg selv fri og få det bedre.

Jeg sier ikke at det er enkelt, men jeg tror du vil kjenne deg bedre på sikt.

[frosken]

Dersom du ikke er mindreårig, så har du vel like stor frihet som andre til å fjerne deg fra din far?

Dersom du velger økonomisk bekvemmelighet, så må du vel ta resten med på kjøpet. Du kan neppe si ja-takk til pengene og nei-takk til hans person.