NHD/andre: råd: stemmeterapi-behandling-øvelser-kurs? laaaaang

[Gjest innesperret]

hei..jeg er ei jente som er dårlig til å snakke.

jeg er ikke trygg på stemmen min og når jeg prøver å snakke stopper det opp ofte. av og til klarer jeg ikke å tenke (angst) og da blir det nesten umulig å snakke om noe fornuftig fordi det blir borte for meg.

sånn snakker jeg: lav stemme,nøler alltid, stoppe midt i setninger,blir stille, leter etter ord som forklarer,usikker,virrende,skaper forvirring for den som hører på. vansker med å snakke med lange setninger,og å holde tråden i det jeg snakker om. Det er veldig vanskelig å få uttrykkt meg muntlig

Dette hemmer meg svært mye særlig i kontakt.

jeg har et stort snakke/uttrykksbehov, men jeg får det bare ikke UT. Jeg får ikke til å snakke, Det stopper opp - tankeflukt.

Når det er forventa at jeg skal snakke stopper det opp, og jeg snakker mest i halve usikre setninger, eller blir stille - flykter fra virkelighen.

Hvordan skal jeg lære meg å snakke friere om det jeg har lyst til å snakke om, slik at andre forstår og ikke trenger å syns det er fælt å snakke med meg?

fins det noe stemmeterapi,behandling,kurs eller øvelser jeg kan prøve? Takk for råd!) Ønsker et bedre forhold til stemmen min,den er stygg og fremmed for meg, og klare å bruke den til å uttykke meg

puhhhh.gratulerer hvis du forstod hva jeg mente! er elendig til å forklare.

[Yoto]

Jeg tror ikke det er noe galt med stemmen din i det hele tatt jeg. Den er helt sikkert like fin som en hver stemme:)

For meg høres det ut som det er situasjoner der du må snakke, som gjør deg redd, uavhengig av hvordan stemmen din lyder.

Mennesker med sosial fobi opplever dette ofte. Meg inkludert!

Men det varierer fra setting til setting.

Kan jeg spørre deg om når det oppleves som værst? Gjelder det når du snakker med nære venniner/venner eller foreldre?

Har du prøvd å øve alene, eller stopper det opp da også?

Les litt om sosial angst på nettet, kanskje du får flere (og bedre) svar der!

[farrell]

Har dessverre ikke noe råd til deg, men kan fortelle at jeg fungerer på akkurat samme måten. Jeg har sosial fobi og min verden, eller språket i hodet mitt, er en god del forskjellig fra de ordene som kommer ut.

Jeg fungerer ikke alltid slik. Men om det er forventning til at jeg skal prestere en samtale feks folk jeg kjenner litt, venners venner, eller et selskap osv. stopper det helt opp. Er redd for å ikke kunne nok, virke dum, ikke finne på noe å si, miste tråden i en setning, få panikkanfall om jeg begir meg ut på en lang historie/mening osv. eller kanskje meningen eller setningen faktisk er ganske dum ++.....dette har ført til at jeg er dønn stille i slike situasjoner. Forholder meg til; Ja. nei, vet ikke, med svak stemme...ganske dumt det også egentlig.

Har et fåtall av mennesker jeg greier å kommunisere med som den personen jeg er og med den stemmen og meningene/historiene jeg har.

Selv har jeg tatt tak i problemet og jobber, samt venter, på en forbedring. Det er ikke tilfredstillende med et "innesperret" liv.