Yrkesrettet attføring.

[Gjest Tullekjerring]

Nå har jeg fått innvilget yrkesrettet attføring, jeg er selvsagt veldig glad for det. Samtidig er jeg veldig redd for at jeg ikke skal fikse det.. Lurer veldig på hva jeg skal gjøre, har jo lyst på en ny utdannelse, men jeg vet ikke helt hva. Det er så mye å velge i, og i det ene øyeblikket vil jeg bli jordmor, lærer, forfatter, frisør, blomsterdekoratør, interiørarkitekt, bilmekaniker, elektriker +++ jeg er voksen, litt over 30 år, så jeg burde jo egentlig vite hva jeg bli ikke sant?

Hva gjør jeg nå lissom?

Kan kanskje legge til at jeg er Bipolar og borderline. Akkurat nå tar jeg ingen meds. fordi legen min har ferie og jeg reagerer dårlig på de jeg har tatt tidligere.

Jeg syns alt er bare kaos om dagen og alle maser om ditt og datt. Føler meg litt som en 16 åring som ikke skjønner noe og som bare har evner til å fucke opp alt.

[Gjest loonie]

Ville bare si "know the feeling!"

Har det på samme måten, klarer aldri å bestemme meg for hva jeg vil utdanne meg til. Jeg er snart 30 sjøl..(mistenker borderline/bipolar-greia for å ha noe med skylden å gjøre..)

[Gjest Tullekjerring]

Ville bare si "know the feeling!"

Har det på samme måten, klarer aldri å bestemme meg for hva jeg vil utdanne meg til. Jeg er snart 30 sjøl..(mistenker borderline/bipolar-greia for å ha noe med skylden å gjøre..)

Takk for sympatien, he, he!

Men hva gjør man da? Er det noe sted man kan få hjelp til å ta slike valg? Jeg håper og ønsker at jeg skal få en utdannelse og en jobb jeg vil trives med. Jeg kunne veldig godt tenke meg å være en sånn åtte til fire mamma jeg. Levd et A4 liv hvor alt var forutsigbart, men jeg får det bare ikke til...

[A35R]

Ville bare si "know the feeling!"

Har det på samme måten, klarer aldri å bestemme meg for hva jeg vil utdanne meg til. Jeg er snart 30 sjøl..(mistenker borderline/bipolar-greia for å ha noe med skylden å gjøre..)

Hei til dere bipolare/borderlinere. Dere henger dere veldig opp i diagnosen dere har fått. Jeg er bipolar selv, men har ikke tenkt å la det styre min framtid. Få en slags struktur på hverdagen er første mål, så tenk praktisk, hvilket yrke har jeg muligheter til å få en noenlunde stabil tilværelse i. Har selv jobbet i reklame bransjen som grafisk designer men det var helt feil for meg. Bare masse stress hele tiden. Jeg ble helt utkjørt. Greit nok jeg var kreativ,men det kan man være i andre yrker også. Så jeg har tenkt å bruke min yrkesrettet attføring på å utdanne meg som sykepleier. Et krevende yrke, men på en annen måte. Der har man jobbmuligheter og det krever at du er rutinert og strukturert. Perfekt for en borderliner hvor struktur og rutiner er alfa omega for å fungere "normalt". Jeg valgte det også utifra ett genuint ønske om å hjelpe andre mennesker, å få lov til å være med på å gi andre mennesker omsorg, respekt og håp. Lykke til videre med valgene deres!

[ftmffm]

Takk for sympatien, he, he!

Men hva gjør man da? Er det noe sted man kan få hjelp til å ta slike valg? Jeg håper og ønsker at jeg skal få en utdannelse og en jobb jeg vil trives med. Jeg kunne veldig godt tenke meg å være en sånn åtte til fire mamma jeg. Levd et A4 liv hvor alt var forutsigbart, men jeg får det bare ikke til...

Få aetat til å hjelpe deg å finne ut hva du kan utdanne deg til. Selv har jeg gått på aetat i et år nå. Først begynte jeg på en utdannelse, men så viste det seg at jeg ikke hadde så stor arbeidskapasitet som vi hadde trodd. Jeg sluttet på utdannelsen også prøvde aetat og ARK å finne ut hva jeg kunne studere i stedenfor. Det endte med at jeg skulle få datakortet. Det er 3 mnd siden det ble bestemt, men jeg har ennå ikke begynt å ta datakortet. Fikk brev fra aetat i dag om at jeg får begynne på datakortet nå.

Snakk med aetat og spørr etter veiledning.

[Gjest loonie]

Hei til dere bipolare/borderlinere. Dere henger dere veldig opp i diagnosen dere har fått. Jeg er bipolar selv, men har ikke tenkt å la det styre min framtid. Få en slags struktur på hverdagen er første mål, så tenk praktisk, hvilket yrke har jeg muligheter til å få en noenlunde stabil tilværelse i. Har selv jobbet i reklame bransjen som grafisk designer men det var helt feil for meg. Bare masse stress hele tiden. Jeg ble helt utkjørt. Greit nok jeg var kreativ,men det kan man være i andre yrker også. Så jeg har tenkt å bruke min yrkesrettet attføring på å utdanne meg som sykepleier. Et krevende yrke, men på en annen måte. Der har man jobbmuligheter og det krever at du er rutinert og strukturert. Perfekt for en borderliner hvor struktur og rutiner er alfa omega for å fungere "normalt". Jeg valgte det også utifra ett genuint ønske om å hjelpe andre mennesker, å få lov til å være med på å gi andre mennesker omsorg, respekt og håp. Lykke til videre med valgene deres!

Jeg holder på å bli utredet nå, så jeg har ikke fått satt en endelig diagnose enda, men de heller mot bipolar/borderline. Så grunnen til at jeg er litt opptatt av dette nå, er fordi det forklarer en del ting som jeg ikke skjønte før. Eller, som jeg tok som "en del av meg" som var vanskelig og omskiftelig å forholde seg til. Litt greit å vite at det er sykdommen som gjør at man er så ustabil.

Det med yrkesvalg. Jeg har jobbet på kontor med 9-4-opplegg der ALT var rutine. Tror aldri jeg har hatt det så kjedelig og trist som da. Så for min del funker ikke det i det hele tatt. Jeg har også jobbet på sykehjem i pleie, som var greit for så vidt, men ikke noe som jeg vil gå videre med.

Tror at om jeg får ordentlig forklaring på hvorfor ting er som de er ifht sykdommen, så blir det lettere å trekke ut det "friske" lystene og se hva jeg da har lyst til å studere/jobbe med.

Så jeg skylder ikke på sykdommen, jeg prøver å forklare ting utifra hva som er psykt og hva som er friskt.

[Gjest loonie]

Takk for sympatien, he, he!

Men hva gjør man da? Er det noe sted man kan få hjelp til å ta slike valg? Jeg håper og ønsker at jeg skal få en utdannelse og en jobb jeg vil trives med. Jeg kunne veldig godt tenke meg å være en sånn åtte til fire mamma jeg. Levd et A4 liv hvor alt var forutsigbart, men jeg får det bare ikke til...

For min del prøver jeg først å ta tak i hva som er psykt så jeg får "luka" bort det. Så vil jeg med tid og stunder prøve medisiner for å se om jeg kan bli noenlunde stabil. Tror det vil være lettere å finne ut hva jeg har lyst til (på lang sikt) å jobbe med da.

Ser du har fått råd om å ta kontakt med aetat, som jo er bra. Men tror man bør ha hjelp fra en fagperson (terapeut?) som har mere kjennskap til deg enn en person på aetat. (Har dårlig erfaring med aetat. Man blir satt inn i systemet og that's it.) Terapeuten vil jo kjenne igjen "psykelystene" og de mer stabile lystene. Tror jeg da

Så man må vel legge opp en liten strategi og følge den. IKKE innfallene som garantert kommer underveis...heheh...

[frosken]

For min del prøver jeg først å ta tak i hva som er psykt så jeg får "luka" bort det. Så vil jeg med tid og stunder prøve medisiner for å se om jeg kan bli noenlunde stabil. Tror det vil være lettere å finne ut hva jeg har lyst til (på lang sikt) å jobbe med da.

Ser du har fått råd om å ta kontakt med aetat, som jo er bra. Men tror man bør ha hjelp fra en fagperson (terapeut?) som har mere kjennskap til deg enn en person på aetat. (Har dårlig erfaring med aetat. Man blir satt inn i systemet og that's it.) Terapeuten vil jo kjenne igjen "psykelystene" og de mer stabile lystene. Tror jeg da

Så man må vel legge opp en liten strategi og følge den. IKKE innfallene som garantert kommer underveis...heheh...

Helsepersonell har kompetanse på medisinsk behandling, ikke på arbeidsmarkedet og utdanning. Altfor mange psykologer råder folk til å gå i gang med ambisiøse studier uten å være oppmerksom på hvilken grad av stabilitet og konsentrasjonsevne som er nødvendig for gjennomføring. På den måten er det mange som mislykkes, og som ender som uføretrygdede uten at de nødvendigvis mangler forutsetninger til å fungere i arbeidslivet på det rette stedet.

Aetat har tilgang på psykoger som kan hjelpe til med kartlegging av evne og interesseprofil - og når det fungerer har de også folk med erfaring mht hva som gjør at folk ender opp i jobb og ikke på trygd. Valg av attføringsløp bør derfor gjøres i samarbeid med aetat - men selvfølgelig kan man i tillegg drøfte de persnlige valgene et attføringsløp vil innebære med sin terapeut.

[A35R]

Jeg holder på å bli utredet nå, så jeg har ikke fått satt en endelig diagnose enda, men de heller mot bipolar/borderline. Så grunnen til at jeg er litt opptatt av dette nå, er fordi det forklarer en del ting som jeg ikke skjønte før. Eller, som jeg tok som "en del av meg" som var vanskelig og omskiftelig å forholde seg til. Litt greit å vite at det er sykdommen som gjør at man er så ustabil.

Det med yrkesvalg. Jeg har jobbet på kontor med 9-4-opplegg der ALT var rutine. Tror aldri jeg har hatt det så kjedelig og trist som da. Så for min del funker ikke det i det hele tatt. Jeg har også jobbet på sykehjem i pleie, som var greit for så vidt, men ikke noe som jeg vil gå videre med.

Tror at om jeg får ordentlig forklaring på hvorfor ting er som de er ifht sykdommen, så blir det lettere å trekke ut det "friske" lystene og se hva jeg da har lyst til å studere/jobbe med.

Så jeg skylder ikke på sykdommen, jeg prøver å forklare ting utifra hva som er psykt og hva som er friskt.

Du får ha lykke til uansett hva de finner ut. Jeg har vært utredet både på ullevål og rikshospitalet, men til syvende og sist så bunner alt ned til alkoholmisbruk, så kan man spørre seg hva kom først høna eller egget. Hadde ikke jeg begynt å drikke så tidlig hadde jeg kanskje ikke vært så ustabil, hadde jeg vokst opp i et tryggere miljø hadde jeg kanskje ikke vært så angstfylt. Men det er som du sier fint å få en slags forklaring på hvorfor man er som er. Men jeg synes uavhengig av deg at det deles ut alt for mange diagnoser som borderliner/bipolare 2 lidelser til mennesker som faktisk har et rusproblem. Og det er en alvorlig lidelse fra legenes side..

[Gjest NyttLiv]

Helsepersonell har kompetanse på medisinsk behandling, ikke på arbeidsmarkedet og utdanning. Altfor mange psykologer råder folk til å gå i gang med ambisiøse studier uten å være oppmerksom på hvilken grad av stabilitet og konsentrasjonsevne som er nødvendig for gjennomføring. På den måten er det mange som mislykkes, og som ender som uføretrygdede uten at de nødvendigvis mangler forutsetninger til å fungere i arbeidslivet på det rette stedet.

Aetat har tilgang på psykoger som kan hjelpe til med kartlegging av evne og interesseprofil - og når det fungerer har de også folk med erfaring mht hva som gjør at folk ender opp i jobb og ikke på trygd. Valg av attføringsløp bør derfor gjøres i samarbeid med aetat - men selvfølgelig kan man i tillegg drøfte de persnlige valgene et attføringsløp vil innebære med sin terapeut.

Vel, etter min menig burde man nok ha både en terapeut og aetat. Du har nok helst sikkert rett i mye av det du sier om psykologers kunnskapsmangel, men det virker ikke som om du har et helt reelt bilde av aetat. For de gjør mye inni granskauen på tryne der. Aetat skal liksom være så villige til å hjelpe, men du skal ha 'flaks' for ikke å bare bli 'en del av systemet' og kjøres inn i et eller annet tilfeldig løp. Alle snakker om individuell tilpasning og skreddersøm og slike fine ord, men i praksis viser det seg ofte helt annerledes.

[frosken]

Vel, etter min menig burde man nok ha både en terapeut og aetat. Du har nok helst sikkert rett i mye av det du sier om psykologers kunnskapsmangel, men det virker ikke som om du har et helt reelt bilde av aetat. For de gjør mye inni granskauen på tryne der. Aetat skal liksom være så villige til å hjelpe, men du skal ha 'flaks' for ikke å bare bli 'en del av systemet' og kjøres inn i et eller annet tilfeldig løp. Alle snakker om individuell tilpasning og skreddersøm og slike fine ord, men i praksis viser det seg ofte helt annerledes.

Hvor godt aetat fungerer er helt sikkert avhengig av "tilstanden" på det lokale aetat-kontor for tiden; hvem som jobber der, hvor god ledelsen er, om de er godt nok bemannet osv. osv. Det kan ofte være uhyre langt mellom visjon og realitet!

Dessverre har jeg sett de mest utrolige forslag til attføringsløp fra terapeuter, og tror at selv om en del terapeuter vil være villige til å støtte sin pasients valg i forhold til det offentlige, så kan det innebære å gjøre folk en bjørnetjeneste.

Mange faktorer kan spille inn, så det er ikke så lett å vite hvor man skal få hjelp til å finne gode opplegg.

[Gjest NyttLiv]

Hvor godt aetat fungerer er helt sikkert avhengig av "tilstanden" på det lokale aetat-kontor for tiden; hvem som jobber der, hvor god ledelsen er, om de er godt nok bemannet osv. osv. Det kan ofte være uhyre langt mellom visjon og realitet!

Dessverre har jeg sett de mest utrolige forslag til attføringsløp fra terapeuter, og tror at selv om en del terapeuter vil være villige til å støtte sin pasients valg i forhold til det offentlige, så kan det innebære å gjøre folk en bjørnetjeneste.

Mange faktorer kan spille inn, så det er ikke så lett å vite hvor man skal få hjelp til å finne gode opplegg.

"Mange faktorer kan spille inn, så det er ikke så lett å vite hvor man skal få hjelp til å finne gode opplegg"

Det der er i alle fall fullstendig sant. Bedre kan det nesten ikke sies