Angst

[En som ikke har angst]

Hei. Jeg har lest en del på internett om panikkangst, har ikke dette selv, men min kone har det. Det står veldig lite om hvordan vi bør stille opp og hva vi kan gjøre for personer som har denne sykdommen. Mitt dilemma er at vi nå har tatt ut separasjon, i hovedsak pga at jeg ikke har forstått hvor alvorlig denne sykdommen er for min kone. Så mitt spørsmål er hva jeg kan gjøre og hvordan jeg skal gjøre for å hjelpe henne. Jeg er utrolig glad i henne og håper at det skal ordne seg igjen, men det blir vanskelig når jeg ikke vet hva/hvordan jeg skal hjelpe/forstå henne. Det er sikkert noen som har de rette svarene som har opplevd dette selv, eller kanskje legen har et fornuftig svar.

Takker så mye på forhånd.

[A35R]

Jeg har slitt med panikkangst i 17 år, men etter jeg begynte i behandling så har det blitt bedre. Før kunne jeg ikke gå ut døra en gang før jeg jeg fikk panikkanfall. Medisiner kan også hjelpe mot dette, men det viktigste er at de rundt deg er tålmodige og selvom du ikke kan forstå hvorfor din kone får anfall så kan du prøve å prate med henne og dere kan sammen ta kontakt med fastlegen og snakke om alvoret i situasjonen. Det er kjempeviktig at du er der for henne, panikkanfall kan så absolutt bedres og man lærer metoder for å mestre panikkanfallene (eksponeringsterapi).. Å ta ut seperasjon er hvertfall ikke løsningen på problemet, det virker helt vanvittig å ta ut seperasjon fordi din kone har panikkanfall/angst. Samtaleterapi kan også muligens være til hjelp. Men ting kan ta litt tid så du må ha tålmodighet med henne. Fortell henne at du er glad i henne og vil gjerne hjelpe henne ut av dette, sammen er dere sterke. Dette kan løses. Lykke til!

[En som ikke har angst]

Jeg har slitt med panikkangst i 17 år, men etter jeg begynte i behandling så har det blitt bedre. Før kunne jeg ikke gå ut døra en gang før jeg jeg fikk panikkanfall. Medisiner kan også hjelpe mot dette, men det viktigste er at de rundt deg er tålmodige og selvom du ikke kan forstå hvorfor din kone får anfall så kan du prøve å prate med henne og dere kan sammen ta kontakt med fastlegen og snakke om alvoret i situasjonen. Det er kjempeviktig at du er der for henne, panikkanfall kan så absolutt bedres og man lærer metoder for å mestre panikkanfallene (eksponeringsterapi).. Å ta ut seperasjon er hvertfall ikke løsningen på problemet, det virker helt vanvittig å ta ut seperasjon fordi din kone har panikkanfall/angst. Samtaleterapi kan også muligens være til hjelp. Men ting kan ta litt tid så du må ha tålmodighet med henne. Fortell henne at du er glad i henne og vil gjerne hjelpe henne ut av dette, sammen er dere sterke. Dette kan løses. Lykke til!

Takk for svaret ditt. Det var andre ting og som gjorde at vi tok ut separasjon, men hovedsaken var at jeg ikke forsto alvorligheten. Vi har nå bestemt oss for å prøve et samlivskurs og se hvordan det går. Problemet er at hun ikke vil tro på meg at jeg prøver, men vi får se hvordan det går.

[maire]

Å ha panikkangst er fryktelig vondt, men det er vondt for de rundt også.

Da jeg slet som verst med panikkangst, fikk jeg angst for angsten og ble vanskelig og vrang dersom jeg følte at andre presset meg inn i situasjoner der angsten kunne ta overhånd. Men jeg hadde ikke alltid like lett for å si hva som plaget meg. Jeg ble bre sint og følte at andre ikke forsto.

Ved hjelp av en smule viljestyrke, og en stor dose tålmodighet fra familien, klarte jeg å overvinne den verste angsten.

Men det var først etter at jeg begynte med medisiner og i terapi at jeg virkelig ble bedre.

Om hun ikke får hjelp fra lege og/eller psykolog nå, så forsøk å få henne til å søke proffesjonell hjelp. Kanskje vil hun overvinne angsten på egenhånd, men det er sannsynlig at hun vil bli raskere frisk med hjelp fra fagfolk.

[En som ikke har angst]

Å ha panikkangst er fryktelig vondt, men det er vondt for de rundt også.

Da jeg slet som verst med panikkangst, fikk jeg angst for angsten og ble vanskelig og vrang dersom jeg følte at andre presset meg inn i situasjoner der angsten kunne ta overhånd. Men jeg hadde ikke alltid like lett for å si hva som plaget meg. Jeg ble bre sint og følte at andre ikke forsto.

Ved hjelp av en smule viljestyrke, og en stor dose tålmodighet fra familien, klarte jeg å overvinne den verste angsten.

Men det var først etter at jeg begynte med medisiner og i terapi at jeg virkelig ble bedre.

Om hun ikke får hjelp fra lege og/eller psykolog nå, så forsøk å få henne til å søke proffesjonell hjelp. Kanskje vil hun overvinne angsten på egenhånd, men det er sannsynlig at hun vil bli raskere frisk med hjelp fra fagfolk.

Jeg kjenner igjen de symptonene som du forteller om i min kone. Skal vise henne disse svarene i morgen når hun kommer på besøk. Jeg har lovet hene å hjelpe og stille opp for henne uansett hva som skjer fremover og det ble hun veldig gla for. Føler nå at jeg skjønner litt mer hva som skjer med hene og angsten. Takker for svar men er interessert i flere for jeg synes at dette er viktig, ikke bare for meg men kanskje mange andre også. Jeg har en følelse av at dette er en sykdom som ikke er så veldig belyst og akseptert blant folk generelt,føler p en måte at det er et tabuemne, eller tar jeg kanskje feil.

[A35R]

Takk for svaret ditt. Det var andre ting og som gjorde at vi tok ut separasjon, men hovedsaken var at jeg ikke forsto alvorligheten. Vi har nå bestemt oss for å prøve et samlivskurs og se hvordan det går. Problemet er at hun ikke vil tro på meg at jeg prøver, men vi får se hvordan det går.

Har du vist henne hva du har skrevet og svarene du har fått, kanskje det gir henne troen på at dette kan komme til å fungere. Lykke til igjen.

[A35R]

Takk for svaret ditt. Det var andre ting og som gjorde at vi tok ut separasjon, men hovedsaken var at jeg ikke forsto alvorligheten. Vi har nå bestemt oss for å prøve et samlivskurs og se hvordan det går. Problemet er at hun ikke vil tro på meg at jeg prøver, men vi får se hvordan det går.

Hei igjen! Samlivskurs høres bra ut. Jeg kan også anbefale en bok som er brukt i forbindelse med parterapi, en venninne av meg var med på et opplegg i regi av modum bad. Boka heter "Kjærlighetens fem språk" skrevet av Dr. Gary Chapman. Den er lettelst og gir deg en liten tankevekker om at det kanskje ikke skal så mye til for å snu på negative tendenser i et samliv. Det handler om Hvordan vi utrykker og tar imot kjærlighet på ulike måter. Det er som om din kone snakker kinesk og du norsk, dere forstår ikke hverandre. Slik er det også med våre forskjellige behov som gjør at vi føler oss elsket, det du trenger kan være helt forskjellige fra din kone, men lærer du hennes kjærlighetspråk og hun ditt så kan dere kanskje få fylt opp begges kjærlighettanker som nå er gått tomme høres det ut som. Fortsatt lykke til og boka er verdt de få timene den tar å lese.