hvor lenge kan man ha en depresjon?

[Gjest leisei]

Jeg jobber meg ut av en vanskelig tid. Prøver å tenke på når det hele begynte. Tror det var for fire år siden. Det har jo vært gode å dårlige perioder, men det var da jeg begynte å overspise, isolere meg, og få dårlig selvtillit. Samboeren min sier han synes det har vært ganske jevnt hele tiden, men i fjor var værst, da gråt jeg hele tiden. Kan jeg ha en lang depresjon, eller har jeg hatt flere? Føler meg så bra nå og er livredd jeg vil falle tilbake. Hvordan unngår jeg det?

[Gjest sjøhesten]

For meg høres det ut til at du har hatt en lang depresjon. Har du noen diagnose?

For ikke å falle tilbake til depresjonen kan du kanskje prøve å ta de signalene kroppen gir deg før du møter veggen med et brak igjen.

Ønsker deg lykke til!!

[Gjest bebba]

Det er vel egentlig ingen tidsgrens for hvor lenge depresjon kan vare, men det går som oftest i bølger uansett om man er deprimert eller ikke. Du nevner ingenting om at du har søkt hjelp og det bør du i hvert fall gjøre. Du har ingenting å tape og alt å vinne. Samtaleterapi, medisinering, trening og mosjon er det som må til. Du må selv ta tak i situasjonen, men ikke alene. Hvis du har prøvd noe av dette og synes ikke det har virket, så prøv igjen, gå på og si at nå skal det virke. Det tar tid og når du er kommet et stykke fremover så sklir du litt bakover. Ikke gi opp.

Lykke til.

[favn]

Jeg vet om en person som har hatt en sammenhengende depresjon i nærmere tyve år uten å gjøre noe med det (lege, medikamenter, terapi etc).

[Gjest leisei]

Det er vel egentlig ingen tidsgrens for hvor lenge depresjon kan vare, men det går som oftest i bølger uansett om man er deprimert eller ikke. Du nevner ingenting om at du har søkt hjelp og det bør du i hvert fall gjøre. Du har ingenting å tape og alt å vinne. Samtaleterapi, medisinering, trening og mosjon er det som må til. Du må selv ta tak i situasjonen, men ikke alene. Hvis du har prøvd noe av dette og synes ikke det har virket, så prøv igjen, gå på og si at nå skal det virke. Det tar tid og når du er kommet et stykke fremover så sklir du litt bakover. Ikke gi opp.

Lykke til.

Takk for svar!Dagene går så opp og ned. Jeg var helt i skyene for noen dager siden, og alt var så bra. Men i går ble alt vanskelig igjen. En av mine nærmeste som jeg har åpnet meg for og som har vært god støtte satte foten ned, og jeg fikk full utblåsning! Mange bebreidelser, beskjed om at ingen kan hjelpe meg med dette, nå må jeg ta meg sammen osv. Hvis ingen tror på meg hvordan skal jeg da få det til? Forlanger jeg for mye støtte? Føler at jeg bør spare dem for mine problemer og å svare at alt er bare bra neste gang.

[Gjest leisei]

For meg høres det ut til at du har hatt en lang depresjon. Har du noen diagnose?

For ikke å falle tilbake til depresjonen kan du kanskje prøve å ta de signalene kroppen gir deg før du møter veggen med et brak igjen.

Ønsker deg lykke til!!

Takk for svar! Jeg burde nok vært hos legen, men jeg har prøvd. Tror ikke jeg fikk sagt hvor ille det er, for jeg følte jeg ikke ble tatt alvorlig. Eller kanskje jeg bare overdriver det hele. Jeg har aldri hatt tanker om selvmord, nærmeste jeg kommer er vel at jeg innimellom skulle ønske jeg ble alvorlig syk. Er overspisingen min værre enn andre som spiser for mye? Føler at maten styrer livet mitt, men ingen kan se det på kroppen min. Jeg har liten glede av å tenke på fremtiden og har mest lyst til å være et barn uten bekymringer og ansvar. Jeg tar meg samen hver jævla dag, og det er såå slitsomt!

[Gjest leisei]

Jeg vet om en person som har hatt en sammenhengende depresjon i nærmere tyve år uten å gjøre noe med det (lege, medikamenter, terapi etc).

Det er et stort skritt å ta. Hva sier jeg til sekretæren når jeg bestiller time? Hva gjelder det? Hva sier jeg til legen når h*n spør hva jeg er kommet for? Hva gjør jeg hvis jeg blir sendt ut på venteværelset gråtende igjen? Hvis jeg blir sendt hjem med jerntabletter og sovetabletter igjen så spyr jeg!

[favn]

Det er et stort skritt å ta. Hva sier jeg til sekretæren når jeg bestiller time? Hva gjelder det? Hva sier jeg til legen når h*n spør hva jeg er kommet for? Hva gjør jeg hvis jeg blir sendt ut på venteværelset gråtende igjen? Hvis jeg blir sendt hjem med jerntabletter og sovetabletter igjen så spyr jeg!

Til sekretæren sier du at du vil ha dobbel time fordi du må snakke utførlig med legen.

Til legen sier du det nøyaktig som det er og at du behøver hjelp mot depresjonen. Hvis det er en skikkelig lege, er det ikke sovepiller og jerntabletter h*n gir deg.

Møter du en lege som ikke tar deg på alvor eller du ikke er fornøyd med, bytter du ganske enkelt lege. Leger er til for oss - ikke omvendt.

Lykke til, nå kan det bare gå en vei og det er oppover :-)

[Gjest bebba]

Takk for svar!Dagene går så opp og ned. Jeg var helt i skyene for noen dager siden, og alt var så bra. Men i går ble alt vanskelig igjen. En av mine nærmeste som jeg har åpnet meg for og som har vært god støtte satte foten ned, og jeg fikk full utblåsning! Mange bebreidelser, beskjed om at ingen kan hjelpe meg med dette, nå må jeg ta meg sammen osv. Hvis ingen tror på meg hvordan skal jeg da få det til? Forlanger jeg for mye støtte? Føler at jeg bør spare dem for mine problemer og å svare at alt er bare bra neste gang.

Du forlanger ikke for mye støtte. Du er bare altfor følsom overfor andres reaksjoner. De kan være helt naturlige, og slik er menneskelige relasjoner. Jeg har vært i akkurat samme situasjon og er kommet igjennom det etter laaaaaaaang prosess. Jeg mailer deg gjerne hvis du vil ha mer kontakt enn vi kan ha her.

Det blir ofte tøft å bruke vennene sine, og derfor må du ha profesjonell hjelp.