NHD: Angst og ammig

[happyy]

Har sosial angst og perioder med depresjoner. Har et barn på 5 mnd. Nå er jeg så lei av hele livet mitt, angsten blir værre og værre, nå tør jeg snart ikke å gå ut lenger!

Jeg MÅ ha hjelp!

Skulle egentlig begynne med cipralex da jeg ble gravid, men legen sa jeg måtte vente til barnet var født. Og når barnet endelig var her, så måtte jeg vente til jeg var ferdig med å amme!

Problemet er bare at ungen nekter å ta flaske, så det er ikke bare bare å slutte heller!

Aner ikke hva jeg skal gjøre! Jeg tør ikke å være med venner og familie pga angsten lenger!

Kan jeg bruke Cipralex eller noe annet mens jeg ammer?? Jeg klarer ikke dette mer....

[Gjest sjøhesten]

Kanskje du burde prøve hardt mot hardt med flaske, ungen vil neppe dø. Du kan få noen heftige gråtedagen på ungen, men det er det verdt eller?

Ellers er jeg av den oppfatningen at man ikke skal gå hen å bli gravid hvis man kan resikere å komme i den situasjonen du er i nå.Ikke vondt ment!

Hvis du ikke har det bra, så har ikke ungen det bra heller, så kanskje flaske er en god idè.

Ønsker deg lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Start med Cipralex eller Seroxat. Det er helt uproblematisk i forhold til amming.

[happyy]

Tusen takk for svar NHD!

sjøhesten: jeg ble gravid ved et "uhell".

Hadde jeg kunnet velge så hadde jeg venta med å få barn til jeg ble frisk!

[PieLill]

Kanskje du burde prøve hardt mot hardt med flaske, ungen vil neppe dø. Du kan få noen heftige gråtedagen på ungen, men det er det verdt eller?

Ellers er jeg av den oppfatningen at man ikke skal gå hen å bli gravid hvis man kan resikere å komme i den situasjonen du er i nå.Ikke vondt ment!

Hvis du ikke har det bra, så har ikke ungen det bra heller, så kanskje flaske er en god idè.

Ønsker deg lykke til!

Hva i hele vide verden er vitsen med å se at noen ikke burde bli gravid når de sitter med en 5 mndr. gammel baby i armene? For å oppmuntre? Hvorfor ikke heller ta konstruktivt utgangspunkt i den situasjonen som er, i stedet for å mene at den burde vært annerledes?

Hva skal hun nå gjøre med babyen? Legge den i en skuff til mamma er perfekt?

Våre nymotens muligheter til å til en viss grad velge når man ikke skal få barn, skaper et eldorado for alle bedrevitere som vil kritisere de som får barn på "feil" tidspunkt.

Å slynge ut av seg at når du ikke har det bra, har ikke barnet heller det bra er å legge stein til byrden til en allerede hardt presset mor. Dessuten, foreldre i en svært vond og vanskelig situasjon, kan gi god omsorg. De fleste setter barnets behov først og lar heller alt mulig annet gå for lut og kaldt vann.

Barn blir født, vokser opp og blir folk av under langt vanskeligere omstendigheter enn det som er beskrevet her.

Barn vokser også opp med ufullkomne foreldre som går gjennom gode å vonde dager. En del av det å vokse opp er å erfare at hverken foreldrene eller resten av verden er fullkommen.

Livet er ikke fullkomment å følger ikke læreboka for perfekt forelderskap. Svært mange opplever at ting skjer både med hensyn på når man blir foreldre, helse og økonomi. Så man får gjøre det beste ut av det. Mer kan man ikke gjøre. Foreldre skal ikke gå rundt med skyldfølelse fordi de ikke er overmennesker.

mvh

[PieLill]

En hel del barneleger fraråder sterkt å kombinere amming med SSRI. Så den vitenskapelige sannhet om dette er nok varierende både over tid og mellom fagpersoner.

Det _kan_hende_ at du kommer deg raskere til hektene om du slutter å amme. Snakk med en lege som har greie på det om det.

Vet du om det er pulvermelk eller flaske babyen ikke vil ha? Har du prøvd å pumpe deg å gi fra flaske som en overgang? Ulike flasker og smukker har du vel doktorgrad på å prøve?

Ofte går det bedre om pappa gir flaske og mamma holder seg langt unna i overgangen. Pappan er ofte også mer hardhudet i forhold til skriking. Særlig om det gjelder første barnet. ;-) Benytt samme puter og tepper hele tiden.

Skulle du bestemme deg for å kutte ammingen blir det nok litt hyl (evt. skrekkelig vræling) i noen dager. Fælt mens det står på, men det går over.

Jeg har ingen sterke meninger om hva du bør gjøre. Det blir en kost-nytte-vurdering der summen av konsekvenser blir avgjørende.

Håper du snart kjenner deg bedre slik at du kan nyte disse dagene mer og dele dem med de du er glade i.

Se for øvrig mitt svar til sjøhesten.

mvh

[Gjest tionne]

Hva i hele vide verden er vitsen med å se at noen ikke burde bli gravid når de sitter med en 5 mndr. gammel baby i armene? For å oppmuntre? Hvorfor ikke heller ta konstruktivt utgangspunkt i den situasjonen som er, i stedet for å mene at den burde vært annerledes?

Hva skal hun nå gjøre med babyen? Legge den i en skuff til mamma er perfekt?

Våre nymotens muligheter til å til en viss grad velge når man ikke skal få barn, skaper et eldorado for alle bedrevitere som vil kritisere de som får barn på "feil" tidspunkt.

Å slynge ut av seg at når du ikke har det bra, har ikke barnet heller det bra er å legge stein til byrden til en allerede hardt presset mor. Dessuten, foreldre i en svært vond og vanskelig situasjon, kan gi god omsorg. De fleste setter barnets behov først og lar heller alt mulig annet gå for lut og kaldt vann.

Barn blir født, vokser opp og blir folk av under langt vanskeligere omstendigheter enn det som er beskrevet her.

Barn vokser også opp med ufullkomne foreldre som går gjennom gode å vonde dager. En del av det å vokse opp er å erfare at hverken foreldrene eller resten av verden er fullkommen.

Livet er ikke fullkomment å følger ikke læreboka for perfekt forelderskap. Svært mange opplever at ting skjer både med hensyn på når man blir foreldre, helse og økonomi. Så man får gjøre det beste ut av det. Mer kan man ikke gjøre. Foreldre skal ikke gå rundt med skyldfølelse fordi de ikke er overmennesker.

mvh

Så godt og medmenneskelig skrevet. Helt enig med deg.

[mariaflyfly]

Hva i hele vide verden er vitsen med å se at noen ikke burde bli gravid når de sitter med en 5 mndr. gammel baby i armene? For å oppmuntre? Hvorfor ikke heller ta konstruktivt utgangspunkt i den situasjonen som er, i stedet for å mene at den burde vært annerledes?

Hva skal hun nå gjøre med babyen? Legge den i en skuff til mamma er perfekt?

Våre nymotens muligheter til å til en viss grad velge når man ikke skal få barn, skaper et eldorado for alle bedrevitere som vil kritisere de som får barn på "feil" tidspunkt.

Å slynge ut av seg at når du ikke har det bra, har ikke barnet heller det bra er å legge stein til byrden til en allerede hardt presset mor. Dessuten, foreldre i en svært vond og vanskelig situasjon, kan gi god omsorg. De fleste setter barnets behov først og lar heller alt mulig annet gå for lut og kaldt vann.

Barn blir født, vokser opp og blir folk av under langt vanskeligere omstendigheter enn det som er beskrevet her.

Barn vokser også opp med ufullkomne foreldre som går gjennom gode å vonde dager. En del av det å vokse opp er å erfare at hverken foreldrene eller resten av verden er fullkommen.

Livet er ikke fullkomment å følger ikke læreboka for perfekt forelderskap. Svært mange opplever at ting skjer både med hensyn på når man blir foreldre, helse og økonomi. Så man får gjøre det beste ut av det. Mer kan man ikke gjøre. Foreldre skal ikke gå rundt med skyldfølelse fordi de ikke er overmennesker.

mvh

Dette var et veldig klok innlegg, Pielill.