Savn

[ulva]

Jeg er mor til en gutt på snart fem år og har nylig flyttet fra ham og faren for å skilles og bo for meg selv. Pga lang psykdomshistorie og en vanskelig overgang ble vi enige om at sønnen vår kun skal bo hos meg annenhver helg og hver onsdag. Jeg var helt uforberedt på hvor problematisk dette skulle bli for meg: Jeg savner han sårt og har gått inn i en tung sorg. Gråter hver dag jeg ikke ser ham. Psykiateren min hentydet at jeg kanskje "bruker" ham til selskap siden jeg er mye alene og ikke er vant til det. Men dette er annerledes. Selv når jeg er sammmen med andre, er jeg ikke lykkelig. Det må være ham. Han er jo fortsatt så liten, og jeg er tross alt moren hans.

Jeg har vært usikker på hvor mye jeg kan ha ham alene, men har hatt ham alene på hyttetur i en uke uten problemer. Jeg vil gjerne se ham mer, men vet ikke om jeg har psyke til det.

Noen som har tips til hvordan jeg kommer ut av dette uføret?

[frosken]

Synes ikke det er rart at du savner sønnen din.

Vet ikke hvor ok forhold du har til din eks-mann nå - og hvor greit dere kan diskutere situasjonen. Dersom det er greit for ham, så kunne du kanskje hente sønnen din i barnehagen litt tidlig og være litt sammen med ham før du fulgte ham hjem til far noen ettermiddager?

Hvordan har sønnen din reagert på endringene? Det viktigste er selvfølgelig hva som vil være en god ordning for ham, men det er du sikkert opptatt av du også:-)

[ulva]

Synes ikke det er rart at du savner sønnen din.

Vet ikke hvor ok forhold du har til din eks-mann nå - og hvor greit dere kan diskutere situasjonen. Dersom det er greit for ham, så kunne du kanskje hente sønnen din i barnehagen litt tidlig og være litt sammen med ham før du fulgte ham hjem til far noen ettermiddager?

Hvordan har sønnen din reagert på endringene? Det viktigste er selvfølgelig hva som vil være en god ordning for ham, men det er du sikkert opptatt av du også:-)

Eksmannen min og jeg har et ganske godt forhold, så det skulle ikke være et problem å få mer tid med sønnen. Problemet i så måte må være den lange reiseveien hjem til meg. Men det var et godt forslag. Har tenkt at jeg også kan prøve meg frem i forhold til hvor mye jeg orker. Kan jo godt prøve å ha ham noen dager ekstra nå og da.

Sønnen vår har tatt det ganske pent, og spør ikke lenger når jeg skal flytte hjem. Han hadde i en periode ganske mange gråtetokter både hos meg og i barnehagen, og spurte dessuten hele tiden om døden. Men det er også slutt nå. Vi har forsøkt å lage størst mulig kontinuitet for ham; så han bor på samme sted og går i samme barnehage. Jeg tok heller ikke med meg noe særlig av inventaret, så alt er nesten akkurat som det var - bare at jeg ikke er der. Tror likevel han savner meg ganske mye - klamrer seg til meg og vil ikke være sammen med andre når jeg er der. Og jeg vil jo heller ikke gi slipp på ham, da :-) Men alt i alt tar han det ganske pent.

Det er jo egentlig litt dumt at jeg, som er den mest sårbare av mannen min og meg, skal få de største forandringene i livet. Men vi har valgt det vi mener er best for stabiliteten til sønnen vår. Jeg håper jeg kan ha ham 50% litt lenger frem i tid.

[frosken]

Eksmannen min og jeg har et ganske godt forhold, så det skulle ikke være et problem å få mer tid med sønnen. Problemet i så måte må være den lange reiseveien hjem til meg. Men det var et godt forslag. Har tenkt at jeg også kan prøve meg frem i forhold til hvor mye jeg orker. Kan jo godt prøve å ha ham noen dager ekstra nå og da.

Sønnen vår har tatt det ganske pent, og spør ikke lenger når jeg skal flytte hjem. Han hadde i en periode ganske mange gråtetokter både hos meg og i barnehagen, og spurte dessuten hele tiden om døden. Men det er også slutt nå. Vi har forsøkt å lage størst mulig kontinuitet for ham; så han bor på samme sted og går i samme barnehage. Jeg tok heller ikke med meg noe særlig av inventaret, så alt er nesten akkurat som det var - bare at jeg ikke er der. Tror likevel han savner meg ganske mye - klamrer seg til meg og vil ikke være sammen med andre når jeg er der. Og jeg vil jo heller ikke gi slipp på ham, da :-) Men alt i alt tar han det ganske pent.

Det er jo egentlig litt dumt at jeg, som er den mest sårbare av mannen min og meg, skal få de største forandringene i livet. Men vi har valgt det vi mener er best for stabiliteten til sønnen vår. Jeg håper jeg kan ha ham 50% litt lenger frem i tid.

Synes det er godt at du har klart å fokusere på hva som er best for sønnen din, selv om det er vondt for deg å kjenne på savnet.

Hvis han har ett år igjen i barnehagen, så ville jeg ha startet med å være mer sammen med ham på ettermiddagene, men holdt fast ved "grunnrytmen" mht hvor han skal sove og våkne. Dermed blir han ikke så sårbar i forhold til om du har dårlige dager og ikke orker å være så mye sammen med ham. Mange barn har jo en del fridager fra barnehagen, og det at dere gjør noe sammen på dagtid kan være godt for dere begge.

Dersom han skal begynne på skolen nå, så kan det være et alternativ at han ikke er alle dager på sfo etter skoletid. Dersom det er mulig for dere å gjøre noe sammen i nærheten av barnehagen eller sfo, så blir det i det minste litt mindre reising på deg.

[ulva]

Synes det er godt at du har klart å fokusere på hva som er best for sønnen din, selv om det er vondt for deg å kjenne på savnet.

Hvis han har ett år igjen i barnehagen, så ville jeg ha startet med å være mer sammen med ham på ettermiddagene, men holdt fast ved "grunnrytmen" mht hvor han skal sove og våkne. Dermed blir han ikke så sårbar i forhold til om du har dårlige dager og ikke orker å være så mye sammen med ham. Mange barn har jo en del fridager fra barnehagen, og det at dere gjør noe sammen på dagtid kan være godt for dere begge.

Dersom han skal begynne på skolen nå, så kan det være et alternativ at han ikke er alle dager på sfo etter skoletid. Dersom det er mulig for dere å gjøre noe sammen i nærheten av barnehagen eller sfo, så blir det i det minste litt mindre reising på deg.

Takk for mange gode forslag. Jeg antar jeg bare må være tålmodig til denne sommeren er over. Akkurat nå er han på ferie i Danmark sammen med faren sin i en HEL uke. Jeg tror jeg blir gal! At det skal være så vanskelig; kan ikke leve med dem og kan ikke leve uten. Er så glad jeg har ham.Jeg får prøve å huske hvor heldig jeg er tross alt.

[frosken]

Takk for mange gode forslag. Jeg antar jeg bare må være tålmodig til denne sommeren er over. Akkurat nå er han på ferie i Danmark sammen med faren sin i en HEL uke. Jeg tror jeg blir gal! At det skal være så vanskelig; kan ikke leve med dem og kan ikke leve uten. Er så glad jeg har ham.Jeg får prøve å huske hvor heldig jeg er tross alt.

Selvfølgelig savner du ham:-).

Håper du har det ok alle ting tatt i betraktning, og at du er optimistisk mht fremtiden.