Bo med foreldre - hvor lenge er normalt?

[Gjest broder]

- kvinne

- passert 30

- eldste søsken

- bor med foreldre

- ingen planer om å flytte

- har angst og depresjoner

- få venner/lite kontakt

- ikke "gamle" venner

- redd for å være alene

- redd for å bli forlatt

Kommentarer?

[Gjest Ett trinn og ett trinn til]

Be din fastlege om henvisning, og begynn hos psykolog. Jeg mener det seriøst! Jobb med din avhengighet, angst og depresjon. Du er før eller senere nødt til å klare å stå på egne bein, dette blir ikke lettere med tiden!

I tillegg bør du øve deg med små skritt om gangen, på å gjøre de tingene du er redd for. Sett deg selv små mål og forsøk litt etter litt. Ros deg selv veldig når du klarer å gjøre ting du er redd for!

[Gjest bare en]

hun er psyk og sliter nok noe voldsomt. Håper hun får den hjelpen hun trenger. Jeg er sikker på at hvis hun ønsker en egen leilighet kan behandlerne hennes hjelpe henne med å skrive søknader slik at hun får det hun ønsker seg.

[thinkerbell]

Hvor syk hun er og hva hun trenger av hjelp for å klare seg/komme frem til et bedre liv er viktige faktorer som må kartlegges. Det vil være tragisk om denne unge kvinnen skal støve ned på pikerommet sitt.

Hun er syk og dermed sikkert redd for forandringer og utsetter dermed alt som kan utsettes. Kan noen ta tak i henne, vise henne livet og hjelpe henne videre? Du/ resten av familien/Primærlegen? Kanskje hun kan vokse seg sterkere om hun fikk mer kontroll/orden..mer av "seg" i sin hverdag. (elendig formulering, jeg vet)

[frosken]

Hva synes hun selv om situasjonen, og hva mener foreldrene?

Tror ikke det er gitt at alle må gjøre det "normale" mht utflytting hjemmefra. Men dersom hun selv har et ønske om å kunne bo for seg selv, så vil hun kunne få hjelp til å finne alternativer til å bo i foreldrehjemmet.

[Gjest ElinMarie]

du spør hva som er normalt. jeg tror at hvis denne personen hadde bodd på Island så hadde nok ikke folk tenkt at det var så unormalt.

Egentlig så synes jeg ikke at det er så unormalt i og for seg. Det kommer helt ann på hva personen selv føler. Noen kan ha mye privatliv selv om de bor hjemme hos foreldrene sine. Det kommer an på hvordan de innretter seg

Har selv en veninne som har passert 30 som bor i kjellerleieligheten til mor og far og en fetter som er 32 som også bor i kjellerleieligheten og er mye oppe og spiser middag hos mor og far.

Jeg synes nok at angsten og depresjonen er viktigere å jobbe med enn at man på død og liv skal flytte hjemmefra med det første.

Det finnes mange måter å leve på og jeg synes ikke at vi skal dømme noen som har valgt å leve litt anderledes enn andre.Hvis man selv er fornøyd med boformen og foreldrene synes det er ok, så ser jeg ikke noe problem med dette

lykke til:)