Utsatt

[Gjest the girl]

I dag skulle jeg bestille time hos legen for å få nye piller, så greier jeg det ikke. Føler jeg maser, at legen kanskje ikke har tid osv. Utsatt på ubestemt tid! Må ha nye piller til tirsdag. Her går jeg rundt å plager meg selv med dumme ting som skulle vært gjort.

Brev, kontakt med kontorer, regninger, får vondt i magen av alt jeg ikke greier å få unna.

Hvorfor er det slik? Vet som regel hva som bør gjøres. Kom meg ut, snakk med folk, male litt, kanskje få en ny utdannelse, ny jobb, vil flytte...jeg leter og blir motivert, så blir jeg redd og finner en mengde med unskyldninger for å gjøre ting i morgen, og i morgen og i morgen. Det ender ofte med at ting blir gjort i absolutt siste liten, da har panikken tatt meg og jeg må handle.

Da har jeg grått og vært nervøs i flere dager, til og med uker, i forveien.

Av og til orker jeg ikke, det er så mye bedre å slippe angsten, bare sitte i min egen trygghet og glemme verde. Men jeg er da ikke 15 lengre, er voksen, en lissomvoksen...

Hvorfor er det så mye lettere å gi andre mennesker råd? Kan være rimelig klartenkt i min og andres situasjoner men er så inn i "granskauen" handlingslammet! Blir så fortvilet over meg selv pga dette.

Vil ikke spørr noen om hjelp heller, da mister jeg jo min egen verdighet. Vil så gjerne være "flink". Ironisk?

Er dette bare en del av det å leve med angst og depresjoner? At ting skal bli så j.... mye vanskligere å gjennomføre, eller tror dere alle har det slik?

[Gjest sommerfugler]

Jeg har ikke depresjoner og angst, men jeg gruet meg veldig til å ringe til leger, offentlige kontorer og til ukjente folk. Hadde skikkelig vondt i magen. For meg var det bare en øvingssak. Jeg gjorde det ofte nok helt til det ikke var så gale lenger. Nå ringer jeg ofte iforbindelse med jobben min

Jeg tenker at jeg bare kan ta det helt rolig når jeg ringer til ukjente. Det er bare mennesker som sitter der. Før tenkte jeg at jeg måtte ha alt klart og ramse opp i full fart det jeg ville.

Hvis jeg var deg ville jeg skrevet ned på en liste alt det du har å gjøre. Begynn øverst og stryk ut etterhvert som du har utført tingene

[Gjest the girl]

Jeg har ikke depresjoner og angst, men jeg gruet meg veldig til å ringe til leger, offentlige kontorer og til ukjente folk. Hadde skikkelig vondt i magen. For meg var det bare en øvingssak. Jeg gjorde det ofte nok helt til det ikke var så gale lenger. Nå ringer jeg ofte iforbindelse med jobben min

Jeg tenker at jeg bare kan ta det helt rolig når jeg ringer til ukjente. Det er bare mennesker som sitter der. Før tenkte jeg at jeg måtte ha alt klart og ramse opp i full fart det jeg ville.

Hvis jeg var deg ville jeg skrevet ned på en liste alt det du har å gjøre. Begynn øverst og stryk ut etterhvert som du har utført tingene

Takk for svar:-)

Skal skrive den listen! Da kommer det bare an på hvor lang tid jeg bruker på å stirre på den før jeg får krysset ut. Den vil i det minste bidra til mer oversikt.

Kan være ufyselig håpløs når det gjelder dette på tross av lettelsen når det er unnagjort. og ikke minst jeg får trening til neste gang.

[meira]

Jeg har ikke depresjoner og angst, men jeg gruet meg veldig til å ringe til leger, offentlige kontorer og til ukjente folk. Hadde skikkelig vondt i magen. For meg var det bare en øvingssak. Jeg gjorde det ofte nok helt til det ikke var så gale lenger. Nå ringer jeg ofte iforbindelse med jobben min

Jeg tenker at jeg bare kan ta det helt rolig når jeg ringer til ukjente. Det er bare mennesker som sitter der. Før tenkte jeg at jeg måtte ha alt klart og ramse opp i full fart det jeg ville.

Hvis jeg var deg ville jeg skrevet ned på en liste alt det du har å gjøre. Begynn øverst og stryk ut etterhvert som du har utført tingene

Det og fortsette og utsette fremmer nåk enda mer håpløshet, angst og fortvilelse.

Prøv og planlegge ukedagene. Kanskje det er nok og sette av Klokkelslett hver dag med tid, og eksakt hva du skal gjøre, evt ringe? Mulig det og få oversikt over saker og ting, og klare og gjennomføre det,vil gjøre deg roligere. Prøv og tenk over hva som er realistisk nå og rydde unna, så får større ting du vil få til komme etterhvert når tiden er inne.Ikke klare alt på en gang:)

Mvh

[Gjest CathinkaGuldberg]

Takk for svar:-)

Skal skrive den listen! Da kommer det bare an på hvor lang tid jeg bruker på å stirre på den før jeg får krysset ut. Den vil i det minste bidra til mer oversikt.

Kan være ufyselig håpløs når det gjelder dette på tross av lettelsen når det er unnagjort. og ikke minst jeg får trening til neste gang.

Jeg vet akkurat hva du mener. Jeg har skikkelig angst for å ringe og også noen ganger angst for å ta telefonen, hvis jeg vet at det er noen "offentlige" som ringer til meg. Dette hindrer meg i å søke hjelp for angsten for jeg tør ikke å ringe til legen...

[Gjest the girl]

Jeg vet akkurat hva du mener. Jeg har skikkelig angst for å ringe og også noen ganger angst for å ta telefonen, hvis jeg vet at det er noen "offentlige" som ringer til meg. Dette hindrer meg i å søke hjelp for angsten for jeg tør ikke å ringe til legen...

Takk for svar, Meira.

Jeg må nok lære meg å bli mer tolmodig med tanke på fremgangen, vil jo så gjerne gjøre alt på en gang og helst få det raskt overstått. Urealistisk.

Til Cathinka.

Jeg slet med angsten i maaange år før skjebnen førte meg i behandling. Var som deg, turte ikke å snakke med noen om det og ihvertfall ikke legen (legeskrekk).

Har du venner du kan snakke med om det?

Om du ikke gjør det vil angsten mest sansynlig bare bli værre.

Og du vil kanskje også oppleve at det å søke hjelp ikke var så vanskelig likevell, om du greier å ta telefonen til legen, mener jeg.

Ikke gå rundt å plag deg selv med angsten, det finnes de som vil hjelpe deg!

[Gjest the girl]

Takk for svar, Meira.

Jeg må nok lære meg å bli mer tolmodig med tanke på fremgangen, vil jo så gjerne gjøre alt på en gang og helst få det raskt overstått. Urealistisk.

Til Cathinka.

Jeg slet med angsten i maaange år før skjebnen førte meg i behandling. Var som deg, turte ikke å snakke med noen om det og ihvertfall ikke legen (legeskrekk).

Har du venner du kan snakke med om det?

Om du ikke gjør det vil angsten mest sansynlig bare bli værre.

Og du vil kanskje også oppleve at det å søke hjelp ikke var så vanskelig likevell, om du greier å ta telefonen til legen, mener jeg.

Ikke gå rundt å plag deg selv med angsten, det finnes de som vil hjelpe deg!

Takk for rådene, nå er alle dumme småting ordnet og jeg føler meg ett tonn bedre...jippi, nå kan jeg ta helg!:-)

ps. det er jo alltid lettere enn man tror!