Hvordan kan vi hjelpe en som ikke forstår at hjelp behøvs ?

[abc10]

Hva kan gjøre for å hjelpe et familiemedlem som nekter å søke profesjonell hjelp? Denne personen føler seg overvåket. Både på arb.plassen og blant bekjente. Vi ser ingen grunn til at noen skulle ha interesse av å overvåke denne personen verken av politiske eller sikkerhetsmessige årsaker. Men dette oppfattes svært virkelig for denne personen og når vi stiller oss tvilende til dette så får vi til svar at vi er naive. Jeg har henvendt meg til to psykologer som begge sier at han trenger profesjonell hjelp og medisinering. Men hvordan få til dette når han anser seg for å være helt "normal", han sier nå at han er litt deprimert, men det jeg leser på deres side om depresjon så passer ikke det slik jeg oppfatter han.

Hva kan vi gjøre ?

[Gjest Samme her også]

Har det akkurat slik med min mor.

Det er ingenting å få gjort. Vi vet ikke hvem fastlegen hennes er, hun vil ikke ut med noen personopplysninger.

Prøv å få ut av vedk. hvem fastlegen er, ta kontakt med denne, send et brev eller noe.

Det er ikke lett, men lykke til.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dessverre er motivering og argumentasjon vanligvis fånyttes.

Tvagsinnleggelse må oftest til.

[nypa]

Hvis han sjøl sier at han føler seg deprimert ville jeg ha spillt litt på det slik at han kanskje velger å oppsøke lege pga av depresjon. Når han kommer til legen og begynner å åpne seg vil forhåpentlig vis legen se at det er en annen problematikk som ligger til grunn.

Når man føler seg forfulgt er det nok helt naturlig å bli deprimert.

[abc10]

Dessverre er motivering og argumentasjon vanligvis fånyttes.

Tvagsinnleggelse må oftest til.

Tusen takk for raskt svar!

Da blir mitt neste spørsmål: Hvordan kan vi få tvangsinnlagt han?

Vi er alle redd for at noe snart vil skje med han, nå har kona gitt opp og han er uten bosted. Jeg er redd for å ha han boende hos oss og tror heller ikke vi er de rette til å hjelpe han på den måten han nå behøver hjelp. Han har en sønn på 3 1/2 år som han vil ha delt omsorg for. Han har hatt barnet kun to ganger alene så langt, første gangen ringte han og hadde panikk fordi han ikke klarte å ta hånd om sønnen, så vi hjalp til. Jeg ser stor adferds forskjell på gutten når han er sammen med faren. Jeg er redd vi med å stille opp med alt vi kan av praktiske saker egentlig gjør motsatt av det vi burde, kanskje vi bare forflytter bristepunktet hans noen dager frem i tid. Det at det er et litet barn oppi det hele gjør ikke saken enklere. Det er et tillitsfult barn, men ser nå at barnet er usikker samtidig som han forsøker å få oppmerksomhet fra faren, for det er ikke tvil om at barnet er svært glad i faren, og han i barnet sitt. Men jeg er redd han er ikke bra for barnet i den tilstanden han nå er i.

Både for seg selv og barnet sitt MÅ han få hjelp snarest!

[marlenexxx27]

Tusen takk for raskt svar!

Da blir mitt neste spørsmål: Hvordan kan vi få tvangsinnlagt han?

Vi er alle redd for at noe snart vil skje med han, nå har kona gitt opp og han er uten bosted. Jeg er redd for å ha han boende hos oss og tror heller ikke vi er de rette til å hjelpe han på den måten han nå behøver hjelp. Han har en sønn på 3 1/2 år som han vil ha delt omsorg for. Han har hatt barnet kun to ganger alene så langt, første gangen ringte han og hadde panikk fordi han ikke klarte å ta hånd om sønnen, så vi hjalp til. Jeg ser stor adferds forskjell på gutten når han er sammen med faren. Jeg er redd vi med å stille opp med alt vi kan av praktiske saker egentlig gjør motsatt av det vi burde, kanskje vi bare forflytter bristepunktet hans noen dager frem i tid. Det at det er et litet barn oppi det hele gjør ikke saken enklere. Det er et tillitsfult barn, men ser nå at barnet er usikker samtidig som han forsøker å få oppmerksomhet fra faren, for det er ikke tvil om at barnet er svært glad i faren, og han i barnet sitt. Men jeg er redd han er ikke bra for barnet i den tilstanden han nå er i.

Både for seg selv og barnet sitt MÅ han få hjelp snarest!

Det aller viktigste her er jo å skjerme barnet. Uansett om dere vil hjelpe han mannen eller ikke, har dere et moralsk ansvar ovenfor ungen. Dere kan ikke la samværet fortsette når faren åpenbart skader han. Ta kontakt med barnevernet, i hvert fall hvis faren ikke blir innlagt eller noe. Hva er det egentlig som svikter hos guttens mor når hun lar sønnen være med en så syk mann?